Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
onlyinclude-justering
(kat) |
(onlyinclude-justering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Sagelva skilt.JPG|Skilt ved innkøyringa.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2010)}} | <onlyinclude>{{thumb|Sagelva skilt.JPG|Skilt ved innkøyringa.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2010)}} | ||
'''[[Sagelva Vasskraftsenter]]''' er eit anlegg bygd og drive av [[Brøste-Stueflotten Kulturlag]] omkring [[Brøstsaga]]. Det ligg ved vegen inn over mot [[Brøstdalen]], der den gamle [[Sagelva (Lesja)|Sagelva]] renn nær fylkesgrensa mellom [[Innlandet fylke|Innlandet]] og [[Møre og Romsdal]]. Oppbygginga av dei ymse delane av senteret starta i 1999, og det blir brukt til å vise, demonstrere og forklare viktige sider ved næringsutviklinga og bruken av vasskraft ikkje berre i [[Lesja]] og [[Romsdalen]], men i heile landet i desse siste 500 åra. Hovudfokus er på korleis den fornybare ressursen vatn har vore utnytta fram til elektrifiseringa skaut fart i siste halvdel av 1900-talet. | '''[[Sagelva Vasskraftsenter]]''' er eit anlegg bygd og drive av [[Brøste-Stueflotten Kulturlag]] omkring [[Brøstsaga]]. Det ligg ved vegen inn over mot [[Brøstdalen]], der den gamle [[Sagelva (Lesja)|Sagelva]] renn nær fylkesgrensa mellom [[Innlandet fylke|Innlandet]] og [[Møre og Romsdal]]. Oppbygginga av dei ymse delane av senteret starta i 1999, og det blir brukt til å vise, demonstrere og forklare viktige sider ved næringsutviklinga og bruken av vasskraft ikkje berre i [[Lesja]] og [[Romsdalen]], men i heile landet i desse siste 500 åra. Hovudfokus er på korleis den fornybare ressursen vatn har vore utnytta fram til elektrifiseringa skaut fart i siste halvdel av 1900-talet.</onlyinclude> | ||
==Senteret i ein større samanheng== | ==Senteret i ein større samanheng== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
{{sitat|Stueflottens Saug Staaende paa Osloes Hospitals Grund, opbeugt for 4 Aar siden af Monsr Reinholt Ziegler Proprietair paa det Læssøiske Jernwerk og bruges til werkets fornødenhed er aargiengs og kunde skiæres 16 a 20000 bord som kunde nedkiøres til Søen i Romsdalen om nogen dertil erholdet Privilegium, og det Læssøiske Jernverk udi hvis Circumference tømmeret måtte tages icke derved skulle lide Mangel af Skov, haver heel Damstock paa Hospitalets Grund.}} | {{sitat|Stueflottens Saug Staaende paa Osloes Hospitals Grund, opbeugt for 4 Aar siden af Monsr Reinholt Ziegler Proprietair paa det Læssøiske Jernwerk og bruges til werkets fornødenhed er aargiengs og kunde skiæres 16 a 20000 bord som kunde nedkiøres til Søen i Romsdalen om nogen dertil erholdet Privilegium, og det Læssøiske Jernverk udi hvis Circumference tømmeret måtte tages icke derved skulle lide Mangel af Skov, haver heel Damstock paa Hospitalets Grund.}} | ||
Det var altså slik at saga var oppført fire år før, altså i 1722. Men formuleringa at det | Det var altså slik at saga var oppført fire år før, altså i 1722. Men formuleringa at det ''kunne'' skjærast så mykje skurd her og frakte det ned til 'sjøen', det vil nok seie [[Romsdalsmartnan|Romsdalsmarknaden]], viss «nokon» fekk [[Leksikon:Sagbruksprivilegier|privileg]] til det, er oppklarande. Det er førebels ikkje kjent at det vart gjeve slikt privileg på tømmerlast frå Lesja. | ||
Det er usikkert om eller i kva grad det var sagbruk ved Sagelva her i tida etter at jernverket vart nedlagt først på 1800-talet til kring 1870, da eigarane av [[Stuguflotten (Lesja)|Stuguflotten]], [[Nystugu (Lesja)|Nystugu]] og [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] gjekk saman om å bygge oppgangsag. I 1917 overtok brukaren i Ner-Brøste, [[Ola K. Brøste (1875-1970)|Ola K. Brøste]], endra til sirkelsagteknologi<ref>[https://snl.no/sagbruk#-Historikk_i_Norge Jf. Store norsk leksikon]</ref> og bygde [[Brøstsaga]]. | Det er usikkert om eller i kva grad det var sagbruk ved Sagelva her i tida etter at jernverket vart nedlagt først på 1800-talet til kring 1870, da eigarane av [[Stuguflotten (Lesja)|Stuguflotten]], [[Nystugu (Lesja)|Nystugu]] og [[Ner-Brøste (Rauma)|Ner-Brøste]] gjekk saman om å bygge oppgangsag. I 1917 overtok brukaren i Ner-Brøste, [[Ola K. Brøste (1875-1970)|Ola K. Brøste]], endra til sirkelsagteknologi<ref>[https://snl.no/sagbruk#-Historikk_i_Norge Jf. Store norsk leksikon]</ref> og bygde [[Brøstsaga]]. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
=== Industribygget === | === Industribygget === | ||
Nedst ved elva ligg det eit verkstadbygg som inneheld ymse vassdrivne maskiner og reiskap frå siste fase før den elektriske krafta kunne utnyttast i lokal næringsverksemnd frå 1950- eller 60-talet. Her finn ein mellom anna finare sager, vassdriven høvel, aksling frå [[Tråsådalsbruket]] i Lesja og mykje meir. | |||
== Forsamlingshuset == | == Forsamlingshuset == | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
[[Kategori: Rauma kommune]] | [[Kategori: Rauma kommune]] | ||
[[Kategori: Øverdalen (Rauma)]] | [[Kategori: Øverdalen (Rauma)]] | ||
[[Kategori: Kulturminnedagene]] | |||
{{artikkelkoord|62.27750|N|8.12040|Ø}} | {{artikkelkoord|62.27750|N|8.12040|Ø}} | ||