Sagmester (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. jan. 2020 kl. 13:52 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sagmesterboligen Taarnet 1920 - en typisk sagmesterbolig i Sagdalen, Strømmen.

Sagmester var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange oppgangssagene langs Sagelva i Skedsmo. Sagperioden startet i 1520 og opphørte med få unntak rundt 1860. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført.

Sagmesteren hadde klare plikter overfor gårdens eier. På sommertid måtte han sørge for innkvartering av de sagdrengene som ikke bodde nært nok. På vintertid kunne det være enda flere å gi husrom, for da pågikk plankekjøringen til Christiania. På de største sagene kunne det være behov for mange køyer, og plassen ble utnyttet maksimalt. Noen av folkene sov om natten, men det kunne være andre som sov i de samme køyene på dagtid. Sagmesterfamilien måtte i disse periodene trekke ut på kammerset, og det kunne bli trangt med de store ungeflokkene som var vanlig på den tiden.

Sagmesteren hadde ansvar for en eller flere av følgende oppgaver:

  • Ansvar overfor eieren, på Strømmen var det disse gårdene som eide sagene: Bråte, Ryen, Stalsberg eller Vestby.
  • Ansvarlig for alle sagoperasjoner og alt utstyr på saga.
  • Sjef for alle ansatte ved saga, dvs sagdrenger, sjauere og andre.
  • Inntransport av tømmer, som regel på vinterføre.
  • Mellomlagring av sagvirket i påvente av transport.
  • Transport av ferdig virke til plankelagrene i Bjørvika, som regel på vinterføre.
  • Skaffe husrom til sagdrenger, sjauere og kjørekarer.

Sageierens gjenytelse besto av lønn, husrom og andre ytelser. Noen var ”sagmester med jord”, andre kunne være ”sagmester uten jord”. Dette innebar at alle sagmestere hadde rettigheter i form av bolig, og at enkelte i tillegg kunne ha noe jord hvor han kunne dyrke til eget bruk og holde noen husdyr. Slik kunne lønnen bli en sum av penger og naturalia av varierende omfang. Boligene fikk betegnelsen Sagmesterbolig.

Litteratur og kilder

  • Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
  • Bunæs, Steinar: Sagmesterboligene i Strømmen. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag. Strømmen 2014. ISBN 987-82-997416-7-5.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949.