Sagmesterbolig (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette kartet over Sagdalen fra 1804 inneholder navnene på en rekke av de kjente sagmesterboligene i Strømmen.

En sagmesterbolig i Skedsmo var betegnelsen på huset som sageieren hadde stilt til disposisjon for sagmesteren med familie. Noen av boligene hadde et stort loft hvor mannskapene kunne huses. Andre steder kunne det være ordnet slik at ble hengt ned køyer fra innskrudde kroker i taket. Dermed kunne det anordnes en ekstra ”etasje” i halv høyde, slik at andre kunne ligge på halmmadrasser direkte på gulvet. Det ble ofte svært trangt, for langs veggene sto matkistene som mannskapet måtte ha med for hele arbeidsuken.

Sagmestere med jord” fikk vanligvis hus og et stykke jord som en del av lønna – små bruk hvor en kunne dyrke poteter, korn, høy og lin. Med tiden fulgte det stemmerett med denne type borett. Rundt år 1800 trengte en sagmester rundt 100 spesidaler årlig til underhold for seg og sin familie. Med lønn på 65 spesidaler måtte det resterende skaffes fra jordteigen familien hadde. Noe inntekt fikk sagmesteren også fra plankekjørere som han var pålagt å huse. ”Sagmestere uten jord” måtte klare seg uten naturalhusholdet.

Isen hindret saging om vinteren, så da ble tiden nyttet til å hente sagtømmer fra Nitelvas bredder, eller det ble fraktet ferdig plank til Christiania. Også da måtte sagmesterfamilien stille husvære til rådighet for arbeidsfolkene. Mange steder ble det også satt opp store staller som ofte rommet 30-50 hester, i ett enkelt tilfelle var hele 150 hester oppstallet.

Sagmesterboligene rundt Sagelva lå spredt. De fire gårdene Bråte, Ryen, Stalsberg og Vestby sørget alle for å ha boliger til sine sagmestere på egnede steder innenfor egen grunn. Derfor finner vi sagmesterboligene spredt rundt om på Strømmen og Skjetten. De av husene som fortsatt står er som regel bygget om i større eller mindre grad.

Sagmesterboligen Nebben ligger nå på Skedsmo Bygdemuseum,Huseby, Skedsmokorset.
Sagmesterboligen Sletta, Strømmen, fotografert kort før den ble revet i 1958.
Etasjeskiller med opphengskroker for køyer i sagmesterboligen Taarnet.



Omfattende sagvirksomhet

Sagvirksomheten ved Sagelva i Strømmen var i flere hundre år av en størrelse som det i dag kan være vanskelig å forstå rekkevidden av. Hele dalen gjennom dagens Sagdalen og Strømmen var tettpakket av sager, tømmerlunner, ferdig plank og hestestaller. Det kan trygt fastslås at elva la grunnlaget for stedets oppblomstring.

I 2014 tok Sagelvas Venner for seg hvilke oppgaver sagmesteren og hans familie måtte ivareta for å holde hjulene i gang. Resultatet ble presentert i heftet Sagmesterboligene i Strømmen. Hensikten med heftet var primært å hedre minnene fra det spesielle miljøet rundt Sagelva. Det er her forsøkt å vise hvordan menneskene levde, og hva slags hus de bodde i. Mange bodde nok i ganske enkle stuer, men det var sagmesterboligene som etter hvert utgjorde stammen i bebyggelsen. Det fulgte med både retter og plikter ved å bo i en sagmesterbolig.

Sagmesterboligen skilte seg ut fra andre hus ved at det måtte avgis plass til arbeidsfolkene på saga eller i planketransporten når dette var nødvendig. Husene var kanskje ikke spesielt store, men det ble skaffet køyeplass på en av to måter: Enten ved at det ble lagt ut halm på loftsgulvet, eller ved at det ble hengt opp køyer (”tarrer”) i stuetaket. Det hendte nok at noen også sov på stuegulvet under disse, så sant det var igjen plass etter at alle matkistene var plassert langs veggene. Helt fram til 1860 kunne det bo så mange som 60 mennesker i enkelte av disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte. Det høye tallet var mulig både på grunn av en opphengt ekstraetasje for køyesenger og fordi det ble jobbet på skift, og da kunne nattskiftet sove i de samme køyene på dagtid.


Kjente sagmesterboliger

I heftet er det tatt inn en oversikt over samtlige kjente sagmesterboliger og hvilesteder rundt i Strømmen. Her fremgår at det ved folketellingen i 1865 ble registrert hele 60 boliger som hadde sagmesterbakgrunn. De fleste er nå borte, men to av dem er lett å få tatt i øyesyn: 1: Nebben Søndre som nå står på Huseby, Skedsmokorset. Huset måtte fjernes ved Fjellhamarveiens første utvidelse i 1974 (veien ble i 2003 ytterligere utvidet samtidig som gang/sykkelvei ble anlagt). Nebben ble demontert i 1974 og gjenreist på Skedsmo Bygdemuseum Huseby to år senere. 2:Taarnet i Sagdalen er Mølleparkens nærmeste nabo. Huset står fortsatt, men er påbygd både i høyde og bredde. Det var her sagmesteren på en av de to Taarnsagene ved Øvre Mølledam bodde.

Sagmesterboligen Nebben Søndre Nebben var opprinnelig en sagmesterbolig som lå på eiendommen Nebben Søndre på Strømmen med gnr 78 bnr 17. Navnet Nebben oppsto som følge av det markerte neset som tidligere stakk ut i Sagelva. I dag er landskapet blitt vesentlig forandret. For det første er demningen ved Strømmen Storsenter i dag mer enn en meter lavere enn i sagperioden, dette påvirker vannstanden helt inn til Lørenskog grense. I tillegg er området mellom Nebben og Slora blitt fylt opp med masser fra Strømmens Værksted og andre steder, derfor utgjør Nebben og Slora nå en sammenhengende flate. Antagelig var det sagmesteren på den nærliggende Gautstua sag som med sin familie bodde på Nebben. Både Gautstua og Nebben lå under Bråte gård. På motsatt elvebredd lå sagmesterboligen Stubberud som hørte under Stalsberg.


Litteratur og kilder

  • Bunæs, Steinar: Sagmesterboligene i Strømmen. Utgitt av Sagelvas Venner i samarbeid med Skedsmo bygdemuseum, Huseby gårds venner og Skedsmo historielag. Strømmen 2014. ISBN 987-82-997416-7-5.
  • Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949. Digital versjonNettbiblioteket.