Skribenter
52 110
redigeringer
Litt utvidet fra Trøndelag
(... eller psalmodikon ...) |
(Litt utvidet fra Trøndelag) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|3120 cr psalmodikon.jpg|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].|Olve Utne}} | {{leksikon|Salmodikon}} | ||
Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref> | {{thumb|3120 cr psalmodikon.jpg|Salmodikon i [[Hals skule]] på [[Tustna]].|[[Olve Utne]]}} | ||
Et '''[[salmodikon]]''' eller '''psalmodikon''' er et [[zither|zitherinstrument]] som var utbredt i Norge på andre halvpart av [[1800-tallet]]. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med [[lydhull]], [[gripebrett]] og én [[streng]]. Instrumentet spilles med [[bue]]. Psalmodikon har [[kromatisk gripebrett]] og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste. <ref>Opplyst av Bjørn Aksdal 14.04.2008</ref> | |||
==Historikk== | ==Historikk== | ||
I [[1789]] skrev skolemannen og musikeren [[Chr. Frederik Bohr]] (1773-1832) i [[Heinrich Ussing]] sin ''Kirkeforfatningen I de Kongelige Danske Stater, Med Dens Vigtigste Fordele Og Mangler Samt Muelige Forbedringer'': «lcke maa Coralmelodierne udskriges med al kraft, som nu desværre - af maaske formode, saaledes at synge godt og andektig. Nei, - det vilde Skraal maa forvandles til en ren, mild og yndig Melodie». | |||
I [[1815]] ble det utgitt et lite skrift av [[Lars Roverud]] med tittelen: ''Et blikk paa Musikens Tilstand i Norge'': «I de fleste kirker haves intet Orgel. Sangen bestyres da af de saakaldte Klokkere hvoraf neppe 1 af 50 kjender en Node, ensidige de skulle have Musikutdannelse, og hvor skulde de vel have faaet den fra? | |||
De fleste synge Kirkemelodiene efter deres egen Smag d.e. med Alskens Trumulanter, jo høiere og sterkere de kunde skråle, desto bedre. Der gives ogsaa nesten i hver Bygd èn blant Almuen, der kappes med Klokkeren i at skrige, og slig en Stentor er i stor anseelse for sin Færdighed i at tage Tonen d.e. overskrige Klokkeren»». | |||
For å bøte på denne tilsynelatende store mangel i sangopplæring ble det konstruert et enkelt strykeinstrument som fikk navnet «psalmodikon». Nå kaller vi instrumentet salmodikon. | |||
Lars Roverud fartet rundt om i landet og lærte bort hvordan en skulle bruke salmodikon, transportasjonstabellene og sifferskriften. Ole Larsen Sunde fra [[Sunnan]] (1796-1883), var elev hos Lars Roverud på et psalmodiumkurs på Levanger i 1842. Kurset var på en måned. [[Ole Sunde]] var lærer i [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam]], gift med [[Olava Kirkol]] og de hadde gården [[Five]]. (se side 263 i: [[Ole Nordgård]]: ''Stod i Nutid og Fortid''.) | |||
Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt [[1820]],<ref>http://www.svenskakyrkan.se/ostervala-harbo/mainframe-9.htm</ref> og ble i 1825 innført til Norge av Lars Roverud.<ref>Achehougs og Gyldendals store norske leksikon.. Kunnskapsforlaget. Oslo 1989.</ref> I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester.<ref>http://www.psalmodikon.com/history/birth_of_the_psalmodikon.htm</ref> I 1835 kom også [[Ole Andreas Lindeman]]s koralbok, hvor musikken var notert i [[sifferskrift]]. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere [[salmesang|salmesangen]] i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler. | |||
[[image:Salmodikon-notar Vaar Gud.jpg|thumb|right|250px|Salmodikon[[tabulatur]] til ''[[Vor Gud Han er saa fast en Borg]]''.]] | |||
==Variasjoner== | ==Variasjoner== | ||
Det finnes salmodikon som skiller seg fra beskrivelsen over. | Det finnes salmodikon som skiller seg fra beskrivelsen over. | ||
| Linje 19: | Linje 31: | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia] | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på bokmålswikipedia] | ||
* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia] | * [http://nn.wikipedia.org/wiki/Salmodikon Salmodikon på nynorskwikipedia] | ||
== Kilde == | |||
*[[Magne Kvistad]]: «Psalmodikon» i ''[[Årbok for Egge Historielag]]'' 2004 | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Strengeinstrument]] | |||
[[Kategori:Kirkemusikk]] | |||
{{bm}} | |||