Skribenter
10 736
redigeringer
Samferdsel, kultur og teknologi (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 10:43
, 20. mar. 2023Nytt avsnitt 1.4 og noe redigering.
(Kenket Samkult 4.) |
(Nytt avsnitt 1.4 og noe redigering.) |
||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
{{thumb|Herre-Billet galla åpning 1851.jpg|Herre-Billet galla åpning 1851.|Jernbanemuseet}} | {{thumb|Herre-Billet galla åpning 1851.jpg|Herre-Billet galla åpning 1851.|Jernbanemuseet}} | ||
{{thumb|Konduktør på karettoget.jpg|Konduktør på karettoget.|Jernbanemuseet}} | {{thumb|Konduktør på karettoget.jpg|Konduktør på karettoget.|Jernbanemuseet}} | ||
=== Samkultseminaret 2023 === | |||
Nær 50 deltakere var [[16. mars]] 2023 samlet til en fagdag i [[Teknisk Museum]]s auditorium. [[Tekna]] Oslo avdeling og Norsk Teknisk Museum hadde invitert til et samferdselshistorisk heldagsseminar der blikket skulle rettes både mot fortid og fremtid. Samkultgruppen under Teknas teknologihistoriske gruppe sto for program og praktisk tilrettelegging. | |||
Etter en innledning av Sidsel Sandelien fortsatte Dag Bjørnland med en orientering rundt boken "Transport i det 20. århundret med perspektiver for fremtidens samferdsel" – en oppsummering og statistisk analyse av tiden [[1900]] til [[2000]]. Forsamlingen fikk deretter en grundig innføring i temaet «Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering.» Erling Sæther dokumenterte omfattende kunnskaper etter sine mange år på ulike posisjoner innenfor en mangslungen sektor. Formiddagsprogrammet ble avsluttet med en særdeles interessant innføring i Avinors droneprogram, fremført av Lars Erik Røyseng fra Avinor. | |||
Etter pausen hadde tidligere vegsjef Stein Fyksen et innlegg med tittelen «På veg – men ikke på skinner». I et humørfylt innlegg ga han tilhørerne en fin gjennomgang av utbyggingserfaringene med både veier og jernbane i [[Østfold]]. Han ble etterfulgt av Svein Horrisland, tidligere kommunikasjonsdirektør i [[Jernbane|Jernbanedirektoratet]]. Med erfaring fra mange år innen norsk jernbanedrift trakk han fram en rekke sentrale momenter fra samferdselspolitikken. | |||
Siste programpost var ved Sidsel Sandelien, pensjonert regionvegsjef, men også med erfaring fra mange år som etatsdirektør for miljø og teknologi i [[Vegdirektoratet]]. Hun trakk fram svært interessante forhold om temaet «Langsiktig perspektiv på trafikksikkerhetsarbeidet. Hvor går vi videre?» | |||
Helt til slutt tok Dag Bjørnland og tidligere museumsdirektør Geir Paulsrud en lødig oppsummering av høydepunktene i det som etter hvert ble en svært interessant fagdag. | |||
<gallery> | |||
Samferdsel seminar 23.PNG|Samferdselsseminar 2023 - Invitasjon. | |||
Seminar 23 Intro.PNG|Samferdselsseminar 2023 Introduksjonstekst. | |||
Seminar 23 program.PNG|Samferdselsseminar 2023 Program. | |||
Braut 4.PNG|Transport gjennom det 20. århundret. Dag Bjørnland. | |||
Dag Bjørnland.JPG|Dag Bjørnland. | |||
På sporet av en tast.JPG|Svein Horrisland og Sidsel Sandelien gjør sine siste forberedelser. | |||
Sidsel Sandelien (7).JPG|Sidsel Sandelien introduserer Dag Bjørnlands bok. | |||
Sæther1.PNG|Erling Sæther: Transport fra statlig styring til liberalisering, konkurranseutsetting og privatisering. | |||
Erling Sæther med Trygve Bratteli.jpeg|Erling Sæther med Trygve Bratteli: Toget på langs - bussen på tvers. | |||
Lars Erik Røyseng 2.JPG|Lars Erik Røyseng orienterer om Avinor. | |||
Avinor nøkkelområder.PNG|Avinor nøkkelområder for dronetrafikk. | |||
Lars Erik Røyseng.JPG|Lars Erik Røyseng fra Avinor. | |||
Stein Fyksen.jpeg|Stein Fyksen: På vei - men ikke på skinner. | |||
Svein Horrisland (3).JPG|Svein Horrisland orienterer om jernbane. | |||
Sissel Sandelien (4).JPG|Sidsel Sandelien orienterer om trafikksikkerhet. | |||
Sidsel Sandelien (5).JPG|Gir intelligente transportsystemer bedre sikkerhet? Sidsel Sandelien. | |||
Dag og Geir oppsummerer.jpeg|Dag Bjørnland og Geir Paulsrud oppsummerer seminaret. | |||
Steinar Bunæs (3).JPG|Steinar Bunæs ledet seminaret sammen med Sidsel Sandelien. | |||
</gallery> | |||
== Samferdselsrariteter == | == Samferdselsrariteter == | ||
Prosjektet Samkult har siden [[2009]] arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette. | Prosjektet Samkult har siden [[2009]] arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette. | ||
| Linje 75: | Linje 107: | ||
=== Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme: === | === Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme: === | ||
{{thumb|Kongevegen3.jpg|Kongevegene hører med i landets stolte samferdselsæra.|Vegmuseet}} | |||
{{thumb|Kongevegen3.jpg|Kongevegene hører med | |||
==== Om en mulig jernbane 1839 ==== | ==== Om en mulig jernbane 1839 ==== | ||
| Linje 89: | Linje 116: | ||
I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!». | I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!». | ||
==== Hovedflyplass [[ | ==== Om luftfart 1900 ==== | ||
Fly er morsomt, men det kan aldri bli til noen nytte. | |||
==== Om Hovedflyplass [[1927]] ==== | |||
Fra [[1927]] til [[1939]] fikk Oslo to definerte «hovedflyplasser»: [[Gressholmen (Oslo)|Gressholmen]] i Oslofjorden for sjøfly og flybåter, og [[Kjeller flyplass|Kjeller]] for landfly. Fram til [[Fornebu lufthavn|Fornebu]] åpnet [[1. juni]] [[1939]] måtte alle norske og utenlandske landfly lande på Kjeller. Her fantes det fasiliteter nok, og etter hvert kom det også tollere for å ekspedere de utenlandske flyene som ankom. [[Lensmann]]en kom gjerne til flyplassen og sjekket passene. Les mer i [[Oslo lufthavn for landbaserte fly lå på Kjeller]]. | |||
Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007: | Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007: | ||
Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet». | Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet». | ||
| Linje 134: | Linje 166: | ||
Første norske televisjonssending.jpg|Første norske televisjonssending. 12. januar 1954. | Første norske televisjonssending.jpg|Første norske televisjonssending. 12. januar 1954. | ||
Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg|Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985. | Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg|Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon | [[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||