Skribenter
10 736
redigeringer
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905): Forskjell mellom sideversjoner
Samferdselens utvikling i unionen med Sverige (1814–1905) (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. jun. 2017 kl. 14:02
, 23. jun. 2017→Helhetlig utredning om samferdselsprosjekter: To nye avsnitt.
(Satt inn nye avsnitt om isveier under Veivesen.) |
(→Helhetlig utredning om samferdselsprosjekter: To nye avsnitt.) |
||
| Linje 260: | Linje 260: | ||
=== Helhetlig utredning om samferdselsprosjekter === | === Helhetlig utredning om samferdselsprosjekter === | ||
I striden mellom regjering og Storting utover fra [[1860-tallet]] hadde et stadig mer radikalt Storting opprettet komiteer for å utrede saker som Stortinget mente var viktige å ta fatt i. Den konservative regjeringen hadde på sin side ment at dette var regjeringens ansvarsområde. Etter riksrettens dom mot regjeringen Selmer i [[1884]] måtte kongen bite i det sure eplet og be opposisjonens ubestridte leder [[Johan Sverdrup]] om å danne regjering. Han hadde i mange år bedt om helhet i planlegging og i beslutning. Han etablerte i 1884 en mannsterk komité for å vurdere hele samferdselen. Innstillingen kom allerede i [[1886]] og var på nesten 600 to-spaltede sider. Jernbanen fyller 500 av sidene. Det var et faglig sett ruvende arbeid, men Sverdrup fikk ikke anledning til å sette jernbanebygging i gang igjen etter flere år med beslutningstørke. Hans regjering falt, og Høyres leder Emil Stang, sønn av [[Frederik Stang]] tok over. [[Venstre]] ble sprengt i flere fraksjoner, det ble hyppige regjeringsskifter, og jernbanepolitikken ble manøvrering og kompromisser. | I striden mellom regjering og Storting utover fra [[1860-tallet]] hadde et stadig mer radikalt Storting opprettet komiteer for å utrede saker som Stortinget mente var viktige å ta fatt i. Den konservative regjeringen hadde på sin side ment at dette var regjeringens ansvarsområde. Etter riksrettens dom mot regjeringen Selmer i [[1884]] måtte kongen bite i det sure eplet og be opposisjonens ubestridte leder [[Johan Sverdrup]] om å danne regjering. Han hadde i mange år bedt om helhet i planlegging og i beslutning. Han etablerte i 1884 en mannsterk komité for å vurdere hele samferdselen. Innstillingen kom allerede i [[1886]] og var på nesten 600 to-spaltede sider. Jernbanen fyller 500 av sidene. Det var et faglig sett ruvende arbeid, men Sverdrup fikk ikke anledning til å sette jernbanebygging i gang igjen etter flere år med beslutningstørke. Hans regjering falt, og Høyres leder Emil Stang, sønn av [[Frederik Stang]] tok over. [[Venstre]] ble sprengt i flere fraksjoner, det ble hyppige regjeringsskifter, og jernbanepolitikken ble manøvrering og kompromisser. | ||
Det er viktig å skille mellom politikk i betydningen politisk utredning og i betydning beslutning om tiltak i en budsjettsituasjon. Normalt vil det si beslutning for ett år av gangen. I utredningen til kommunikasjonskomiteen av [[1874]] gikk flertallet i et av sine alternativer inn for [[Bergensbanen]] i sin helhet omtrent slik banen til slutt ble besluttet gjennomført stykkevis. Flertallet har også tatt med [[Sørlandsbanen]] og begynnelsen av [[Nord-Norge]] banen til [[Namsos]]. Vi finner en bane som i begynnelsen er dagens [[Gjøvikbanen|Gjøvikbane]], men som var tenkt ført videre til [[Lillehammer]], opp [[Gudbrandsdalen]] og ned [[Romsdalen]] til [[Ålesund]]. Komiteens flertall har også ført opp flere andre baner. I komiteen deltok både eksperter, politikere og folk fra næringslivet. Innstillingen bar preg av visjoner som det ville ta årtier å gjennomføre. Dette var knapt 20 år etter den første beslutning om bygging av jernbane i Norge. | |||
Det kan neppe overraske at komiteen som må ha ønsket å få flest mulig prosjekter gjennomført, gikk inn for bygging av [[Smalsporet jernbane|smalspor]]ede baner. Det var bane med sporvidde på 1,067 meter mot [[Normalsporet jernbane|normalspor]] på 1,435 meter. Smalsporet hadde krappere kurver, lettere underbygning, krevde mindre masseflytning og mindre tverrsnitt i tunneler, og kostet derfor mindre å anlegge enn et normalspor. Den opphetede diskusjonen som kom etter hvert om de to sporvidder og deres relative fortrinnlighet, ble en viktig del av norsk jernbanehistorie. Til slutt seiret normalsporet, og smalsporede jernbaner ble med tiden ombygd. Vossebanen (Bergen-[[Voss]]) som ble åpnet i [[1883]] hadde smalspor, mens resten av Bergensbanen fikk normalspor. | |||
=== Departementet for offentlige arbeider === | === Departementet for offentlige arbeider === | ||