Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(kat) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 10: | Linje 10: | ||
== Samisk som forvaltningsspråk i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune == | == Samisk som forvaltningsspråk i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune == | ||
Kautokeino har vore ein del av det samiske forvaltningsområdet frå det vart oppretta, og samisk hadde også vore brukt som administrasjonsspråk i kommunen i nokre før lova kom. I 1981 vart det nemnt i eit forslag til tillegg til eit vedtak om tolketeneste i Kautokeino at kommunestyret i Kautokeino “gjennom generalplan og ved enkelte vedtak [hadde] sagt at samisk bør bli likestilt med norsk som administrasjonsspråk".<ref>Møtebok for Kautokeino kommunestyre, møtedato 18. og 21.12. 1981)</ref> I møte 12.2.1982 vedtar kommunestyret å tilsetja kommunal tolk og opnar på det viset for at innlegg i kommunestyret kan haldast på samisk utan at talaren sjølv måte tolke til norsk.<ref>Møtebok for Kautokeino kommunestyremøte 121.2.1982</ref> Også i den førre kommunestyreperioden hadde det komme framlegg om å tilsetja tolk, men da fekk ikkje framlegget fleirtal. Sámi álbmotlistu / Samefolkets liste hadde tilsetjing av tolk som et punkt i arbeidsprogrammet ,<ref>Sámiálbmotlistu 1979</ref> og i 1981 fekk dei fleirtal for dette synet i kommunestyret, 10 år før dette vart nedfelt i nasjonale lovar. Samisk er i det heile tatt styrkt som bruksspråk i Noreg i det offentlege rommet i åra etter at det vart opna for samiskundervisning i norsk grunnskule i 1963, eit vedtak som førte til at det vart sett i gang byrjarundervisning på samisk i Kautokeino og Karasjok i 1967. <ref>Dannemark, Nils I.S. 2010: Variasjon og mønster, s. 10. Dr.avh, UiT.</ref> | Kautokeino har vore ein del av det samiske forvaltningsområdet frå det vart oppretta, og samisk hadde også vore brukt som administrasjonsspråk i kommunen i nokre før lova kom. I 1981 vart det nemnt i eit forslag til tillegg til eit vedtak om tolketeneste i Kautokeino at kommunestyret i Kautokeino “gjennom generalplan og ved enkelte vedtak [hadde] sagt at samisk bør bli likestilt med norsk som administrasjonsspråk".<ref>Møtebok for Kautokeino kommunestyre, møtedato 18. og 21.12. 1981)</ref> I møte 12.2.1982 vedtar kommunestyret å tilsetja kommunal tolk og opnar på det viset for at innlegg i kommunestyret kan haldast på samisk utan at talaren sjølv måte tolke til norsk.<ref>Møtebok for Kautokeino kommunestyremøte 121.2.1982</ref> Også i den førre kommunestyreperioden hadde det komme framlegg om å tilsetja tolk, men da fekk ikkje framlegget fleirtal. Sámi álbmotlistu / Samefolkets liste hadde tilsetjing av tolk som et punkt i arbeidsprogrammet,<ref>Sámiálbmotlistu 1979</ref> og i 1981 fekk dei fleirtal for dette synet i kommunestyret, 10 år før dette vart nedfelt i nasjonale lovar. Samisk er i det heile tatt styrkt som bruksspråk i Noreg i det offentlege rommet i åra etter at det vart opna for samiskundervisning i norsk grunnskule i 1963, eit vedtak som førte til at det vart sett i gang byrjarundervisning på samisk i Kautokeino og Karasjok i 1967. <ref>Dannemark, Nils I.S. 2010: Variasjon og mønster, s. 10. Dr.avh, UiT.</ref> | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Samiske språk| ]] | [[Kategori:Samiske språk| ]] | ||
[[Kategori:Samisk historie og kultur|Språk]] | [[Kategori:Samisk historie og kultur|Språk]] | ||
{{f0}} | {{f0}} | ||
{{nn}} | {{nn}} |
redigeringer