Sandvika: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum). | '''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum). | ||
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Jernverk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. | Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Jernverk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Sandvika)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. | ||
[[Sandvika stasjon]] ble åpna i 1872, og betjener både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[E18]] og [[E16]] møtes i Sandvika. | |||
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]]. | Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]]. | ||
[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2014 er landets største kjøpesenter, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Sandvika)|Malmskrivergården]]. | [[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2014 er landets største kjøpesenter, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Sandvika)|Malmskrivergården]]. | ||
Sideversjonen fra 3. nov. 2016 kl. 13:20
- «Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Jernverk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.
Sandvika stasjon ble åpna i 1872, og betjener både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.
Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2014 er landets største kjøpesenter, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.
Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.
Galleri
Birkheim landhandel i Sandvika.Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Kilder
- Sandvika i Bærum i Store norske leksikon
- Faktaark fra Kartverket finnes.