Sangens Hus (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Sangens Hus (Harstad).jpg|Sangens Hus, som de fleste i Harstad kjente som Sangerhallen|Ukjent}}

{{thumb høyre|Fra Ole Toftens arkiv 6.jpg|(Jakob) Alfred Bangstad var mandskorets formann da de kjøpte Sangerhallen, men det ble ham så arbeidssamt at han ville selge igjen - etter bare to år.|Bernhard Slagstad}}

[[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]], som på folkemunne kom til å bære navnet [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]] huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; [[Harstad Ungdomslag]]. Det ble overdratt [[Harstad Mandskor]] i [[1923]], brant ned i [[1943]] og ble planlagt å skulle gjenoppbygges – og dessuten bli byens nye storstue et stykke ut på [[1950]]-tallet. Mandskorets mange luftige planer, ble bare det: Luftige. Det hele endte med at HaBo; [[Harstad Boligbyggelag]] reiste en av sine større «bomaskiner» på tomta Strandgaten 36 og litt til.

«Anton Østby tok i 1924 initiativet til stiftelsen av Sørumsand Sangforening, der Helge H. Bakke, Fetsund, var dirigent. Det første møtet ble holdt på Meierisalen, og det møtte over 50 interesserte. I to år benyttet en Meierisalen som møtested, inntil sangforeningen fikk lokalet Fjellvang av ungdomsforeningen, som var gått inn. Lokalet ble flyttet ned til Sørumsand og fikk navnet "Fram". Her holdt så sangforeningen til med møtene sine til 1937, da den gikk inn».  

{{thumb høyre|Sangens hus - store sal.jpg|Festlig tilstelning i Sangerhallen på 1930-tallet. Bildet på veggen er av Alfred Evensen|Harald Hanssen}}

20. desember 1925 behandlet styret i Harstad Mandskor et tilbud fra Harstad K. U. F. om å få kjøpe huset. (Hva var Harstad KUF?). Formannen, Alfred Bangstad var innstilt på salg og ville fremme slikt vedtak for Generalforsamlingen:  

«Sangens hus selges for minimum kr. 15.000,- + omk. ved salget og på betingelse av at Harstad Mandskor får fri disposisjonsrett over lokalet en aften i uken i tiden 15/9 – 15/5 hvert år i et antall – minimum 6 maksimum 10 år efter nærmere overenskomst med kjøperen». Men Bangstad fikk bare kontorsjef [[Mads Haugen]] med seg på forslaget. [[Rolf Sjursen]], handelsfullmektig [[Jacob Heide]] og Jentoft Ness stemte mot. Sjursen og Heide vil se tiden an til våren, «idet de budsjetterte inntekter ved avholdelse av konserter, markeder o.lign. antas å ville holde hvis korets medlemmer legger sin interesse i arbeidet». Ness var (foreløpig) i mot salg av lokalet i det heletatt.

Første gang man behandlet leieprisene for lokalet; 29. oktober 1923 skulle de faste leietakerne betale kr 15,- per aften inklusiv lys og brenne, og om det ikke var behov for å fyre ble prisen satt til 12 kroner. Når man her snakker om faste leietakere er det først og fremst tenkt på andre sangkor og andre foreninger med fast møtedag. Tilfeldige leiere måtte ut med kr 20,- for en kveld med foredrag og andre møter der kjøkkenet ikke ble benyttet.

Et par år seinere ble leietakstene revidert slik at lille-salen da kosta 8 kroner, mens begge salene ble satt til 15 kroner, men om kjøkkenet skulle brukes måtte det betales 25 kroner, og det ble også beregnet 5 kroner for «ekstrabelysning».

Men i styremøte 26/10 1926 ble husleia for [[Harstad Blandet kor]] og [[Bondeungdomslaget i Harstad|Bondeungdomslaget]] satt til 10 kroner per kveld – også om de brukte restauranten, inklusive vanlig lys og brensel. For festaften når kjøkken skulle benyttes kosta det 30 kroner. Frk. Døsens danseskole, som også var blant de faste leietakerne måtte ut med kr 25,-. I den avtalen het det ellers at «Piano er Mandskoret uvedkommende».

Vi har også sett på en del av leietakerne på 1930-tallet. Hansine Døsen Klette drev danseskole og leide huset hver mandag onsdag og fredag ettermiddag fra kl. 1600 til 1900 for 5 kroner per økt, unntatt fredag, der prisen var 10 kroner – for da var det også et parti voksne som svingte seg. Da [[Johansens handelsskole]]s elever skulle avlegge eksamen i uke 50 1933 måtte skolen betale kr 6,50 per dag. Men om N. Moe Dahls Handelsskole i det hele tatt fikk leie, da de søkte om «eksamenslokale» i juni [[1939]], fant vi ikke noe svar på. [[Harstad Arbeiderungdomslag]] som på forespørsel fra [[Magne Jønsson]] søkte om leie torsdagskveldene fra kl. 2030 til 2330 fikk leie for 10 kr. per kveld i [[1935]]. 10. juni [[1936]] holdt direktør Frank fra [[Norges Handelsstands Forbund]] i regi av [[Harstad Handelsstands Forening]] foredrag fra kl. 2000 i Sangens Hus. For øvrig så vi at H[[arald Uhre]]s agenturforretning benyttet sangerhallen til å demonstrere for produkter fra [[Lilleborg fabrikker]] i tre dager høsten 1937.

16/8 1937 besluttet styret å øke leieprisene for sangkorene fra 6,50 til 7,50 pr kveld, så da forstår vi at leia må ha vært satt ned før. Begrunnelsen for denne økninga var at brenselsprisene var økt.

 

Selvsagt oppsto det andre problem også, ikke bare mye arbeid med mange forespørsler om leie og organiseringen med dette. Et par eksempler: [[I L Strong|Idrettslaget Strong]] hadde leid salen til fest 2. juledag i 1925 og var kommet i skade for å ødelegge diverse innbo. I tillegg til selve husleia fikk de derfor ei regning for 1 stk. Yale-lås kr 9,50, 1 dørvrider kr 2,-, montering av lås og vrider kr. 4,- samt reparasjon av 3 stoler kr 6,-, til sammen 21,50. Det virker som om idrettslaget gjorde opp for seg ganske raskt, hvilket ikke kan sies om [[Harstad Høyre|Harstad Høire og Frisinnedes forening]]. De ble i brev av 18. juli [[1932]] minnet om at de skyldte husleie for sine to siste leieforhold, hvorav det første var for «ca. 2 år siden», så nå håpet kasserer Heide at de 30 kronene ble betalt med det første, for ellers måtte han legge saken fram for korets generalforsamling. Dette hjalp nok på betalingsevnen.

For 1926/1927 viste regnskapet en inntekt på Kr. 1 714,56 og en utgift på Kr. 1 239,87 – hvorav restaureringsutgiftene utgjorde Kr. 1 076,70, som i [[2011]] tilsvarte i overkant av 25.200 kroner. Da hadde man søkt å få medlemmene med på dugnad, noe som viste seg vanskelig, men man klarte å unngå å ta opp lån.

Da man i desember 1938 besluttet å anskaffe nye stoler til huset ble de et stykke ut i 1939 bestilt fra [[Stokmarknes Trevarefabrikk]] som tok 9 kroner per stol cif [[Stokmarknes]]. Dessverre fant vi ikke verken hva [[Karl Storø]] eller andre Harstad-snekkerier måtte ha for en slik ordre.

I oktober 1935 ble disse valgt til å forestå utredningen av en framlagt utvidelsesplan: Kaptein [[Georg Aagren]], løytnant John Lund og kontorsjef [[Sverre Sæbø]]. Ut på våren i 1935 fikk huskomiteen bevilget 100 kroner til tegninger og omkostningsoverslag. Disse ble det ingen ting av.

*I styremøte 8/12-34 behandlet man fem søknader på stillingen som pedell. Fru Kathinka Hansen ble ansatt – med snarest mulig tiltredelse. [[Gunnar Reppen]] har skrevet at [[Hanna Kvanmo|Hanna]], som seinere ble fru Kvanmo og hennes mor, flyttet inn i kjelleren på Sangerhallen i 1936. Men mye tyder altså på at dette skjedde ett år tidligere.

Etter at huset var brukt til innkvartering av finske flyktninger fra 5. til 21. desember 1939, forlangte koret kr. 340,- i leie. Dette ville «Flyktningenemnden» v/ [[Harstad Røde Kors]] i første omgang ikke akseptere, idet de blant annet viste til at [[Odd Fellow]]-lokalet, som langt seinere ble til Tonehuset, var stilt til gratis disposisjon og at goodtemparlokalet ble betalt med 5 kroner per døgn. Ja, de syntes at 25 kroner per døgn var så høyt at man vurderte å legge saken fram for det som den gang het «landsnemnden for flyktninger», men antagelig har de bøyd av etter at Alfred Bangstad ved en oversikt viste at så mye måtte koret ha, om dette skulle gå i balanse.

Men hvordan det da kan ha seg at de engelske troppene som brukte huset fra 9. april til 10. juni [[1940]] slapp unna med i overkant av Kr. 5,40 per døgn, ved at de ble fakturert 335 kroner, kan man jo bare spekulere i.

Etter at okkupasjonsstyrkene ankom byen 13. juni 1940 brukte tyskerne en tid på å konsolidere seg, men i juli ble Sangens hus rekvirert av [[Deutsche Kommandantur]], som etter påkrav fra koret i brev av 23. august 1940 meddelte at de ville betale 150 kroner per måned som kompensasjon for bruken, men om huset ikke ble brukt hele måneden, ville leien nedsettes tilsvarende. Til dette responderte koret at de hadde forpliktelser langt ut over 150 kroner, og at de derfor ville opprettholde kravet om 350 kroner i månedsleie. Det svaret som da kom klargjorde at her hadde ikke koret noen rett til å stille krav.  

I april [[1941]] opplyste formannen at komfyren var fjernet fra Sangens Hus. Tyskerne ble stilt ansvarlig, og regning ble sendt både for komfyren og diverse bortkomne bord og stoler, alt gikk via rådmannen, som den gang var identisk med ordfører [[Hans Methi]]. Og da tyskerne i mai 1941 satte ned leia til kr 67,37 pr. mnd. henvendte koret seg igjen via rådmann og advokat [[Johannes Harr]] uten at det hjalp. Mye ble ødelagt, men arkiv, bilder og annet ble flyttet til [[Harstad folkeskole|Folkeskolen]]s 3. etasje hvor det sto lagret inntil [[Leif Roger Johansen]] tok hand om det i sitt bygg lengre ned i [[Strandgata (Harstad)|Strandgata]]. Angående leia resignerte man, men sendte en henstilling til vernemakten om å få den stipulerte leie a kr 150,- per måned. Heller ikke dette ser ut til å ha hjulpet særlig, men av regnskapet for september 1940 – oktober 1941 ser vi at man mottok nær 1 345,99 fra [[Deutsche Wehrmacht]], som tilsvarer nær 113 kroner i gjennomsnitt per måned.

Vel så interessant er det å legge merke til at koret da hadde fått Kr. 1 427,50 i krigsskadetrygd for skade på innbo og løsøre etter de skader huset ble påført under bombeangrepene på Harstad i aprildagene i 1940. Dette gjorde at det også i dette regnskapsåret ble et overskudd på ikke mindre enn nær 640 kroner, som i 2011 tilsvarte i overkant av 12 800 kroner.   

1 000 kroner av krigsskadetrygden ble vedtatt å bruke til å nedbetale lånet på Sangens Hus. Dermed satt man med et gjeldfritt hus – men som i realiteten var på tyskernes hender. Det ble i alle fall umulig å fortsette bruken av Sangerhallen, slik man hadde vært vant til, og til å begynne med ble sangøvelsene nå avviklet på [[Bøes pensjonat]].

På generalforsamling 5. oktober 1943 ble denne «Gjenoppbyggingskomite» valgt: Mads Haugen, [[Tollef Berthelsen]], Jacob Heide, Jentoft Ness og Sigvart Bach.

Mandskoret eide fortsatt Strandgaten 36 og i oktober [[1948]] ble denne byggekomiteen valgt: [[Finn Owren]], Sigvart Bach, [[Peder Moen]], F. Bruun, Leif R. Johansen og Steinar Hegrum. De la i [[1949]] fram meget ambisiøse planer om et bygg på 450 kvadratmeter med to underetasjer og 3 etasjer med sal til 450 personer osv. med en kostnadsramme på 898 200 kroner, som per 2011 tilsvarte i overkant av 16,5 millioner kroner. Planen lot seg ikke gjennomføre; bygget ville ikke bli rentabelt.

*Harstad Mandskors arkiv inklusive styreprotokoller, dels på [[Sør-Troms Museum]] og dels i korets arkivrom i Tonehuset (Harstad).

[[Kategori:Bygninger]]