291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
m (→Verdenskrigen) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Sangens Hus (Harstad).jpg|Sangens Hus, som de fleste i Harstad kjente som [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]]|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb|Fra Ole Toftens arkiv 6.jpg|(Jakob) Alfred Bangstad var mandskorets formann da de kjøpte Sangerhallen, men det ble ham så arbeidssamt at han ville selge igjen - etter bare to år.|[[Karl Konrad Bernhard Slagstad|Bernhard Slagstad]]}} | ||
[[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]], som på folkemunne kom til å bære navnet [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]] huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; [[Harstad Ungdomslag]]. Det ble overdratt [[Harstad Mandskor]] i [[1923]] | <onlyinclude>'''[[Sangens Hus (Harstad)|Sangens Hus]]''', som på folkemunne kom til å bære navnet [[Sangerhallen (Harstad)|Sangerhallen]] huset opprinnelig Harstads lokale frilynte ungdomslag; [[Harstad Ungdomslag]]. Det ble overdratt til [[Harstad Mandskor]] i [[1923]] og ble ødelagt av brann søndag 13. juni [[1943]]. Huset var da på de tyske okkupantenes hender og ble brukt til proviantlager. Brannårsaken ble ikke klarlagt, men [[Hanna Kvanmo]], (som bodde i huset på den tiden), fremsatte i boka ''Dommen'' (side 61) et begrunnet rykte om at det var tyskerne selv som stakk huset i brann for å skjule manko i mat- og brennevinslageret. Brannvesenet ble varslet for sent, da det var en lastebil (tysk?) som hadde ødelagt en stolpe i varslingsnettet. <br /> | ||
[[Harstad Mandskor]] hadde på 1950-tallet planer om gjenoppbygging og at huset skulle bli byens nye storstue. Korets mange luftige planer, ble bare luftige. Det endte med at [[Harstad Boligbyggelag]] i [[1965]] reiste en boligblokk med 35 leiligheter, inkl. 6 hybler på tomta.</onlyinclude> | |||
== Mandskoret på leit etter øvingslokale == | == Mandskoret på leit etter øvingslokale == | ||
| Linje 121: | Linje 122: | ||
Av alle de fortredeligheter som inntraff mens koret satt med Sangerhallen var det ikke alle som ble like ille for Harstad Mandskor. Etter at [[Josef Stalin|Stalin]] gikk inn i [[Finland]] og kampene eskalerte i de finske skoger kom mange finske flyktninger også til Harstad. Sangerhallen ble da stilt til rådighet for en pris av kr 1,50 pr. person – eller minimum kr 45,- per døgn, dog slik at formannen ble bemyndiget til å ordne prisspørsmålet og saken for øvrig i samråd med andre foreninger som skulle leie ut. | Av alle de fortredeligheter som inntraff mens koret satt med Sangerhallen var det ikke alle som ble like ille for Harstad Mandskor. Etter at [[Josef Stalin|Stalin]] gikk inn i [[Finland]] og kampene eskalerte i de finske skoger kom mange finske flyktninger også til Harstad. Sangerhallen ble da stilt til rådighet for en pris av kr 1,50 pr. person – eller minimum kr 45,- per døgn, dog slik at formannen ble bemyndiget til å ordne prisspørsmålet og saken for øvrig i samråd med andre foreninger som skulle leie ut. | ||
Etter at huset var brukt til innkvartering av finske flyktninger fra 5. til 21. desember 1939, forlangte koret kr. 340,- i leie. Dette ville «Flyktningenemnden» v/ [[Harstad Røde Kors]] i første omgang ikke akseptere, idet de blant annet viste til at [[Odd Fellow]]-lokalet, som langt seinere ble til Tonehuset, var stilt til gratis disposisjon og at goodtemparlokalet ble betalt med 5 kroner per døgn. Ja, de syntes at 25 kroner per døgn var så høyt at man vurderte å legge saken fram for det som den gang het «landsnemnden for flyktninger», men antagelig har de bøyd av etter at Alfred Bangstad ved en oversikt viste at så mye måtte koret ha, om dette skulle gå i balanse. | Etter at huset var brukt til innkvartering av finske flyktninger fra 5. til 21. desember 1939, forlangte koret kr. 340,- i leie. Dette ville «Flyktningenemnden» v/ [[Harstad Røde Kors]] i første omgang ikke akseptere, idet de blant annet viste til at [[Odd Fellow Ordenen|Odd Fellow]]-lokalet, som langt seinere ble til Tonehuset, var stilt til gratis disposisjon og at goodtemparlokalet ble betalt med 5 kroner per døgn. Ja, de syntes at 25 kroner per døgn var så høyt at man vurderte å legge saken fram for det som den gang het «landsnemnden for flyktninger», men antagelig har de bøyd av etter at Alfred Bangstad ved en oversikt viste at så mye måtte koret ha, om dette skulle gå i balanse. | ||
== Verdenskrigen == | == Verdenskrigen == | ||
| Linje 145: | Linje 146: | ||
Planen ble omarbeidet, men man lyktes ikke – og heller ikke med et påtenkt samvirke med [[Harstad kommune|kommunen]] om bygging av nytt kinolokale, en plan som strandet i [[1951]]. | Planen ble omarbeidet, men man lyktes ikke – og heller ikke med et påtenkt samvirke med [[Harstad kommune|kommunen]] om bygging av nytt kinolokale, en plan som strandet i [[1951]]. | ||
Men i [[1964]] fikk koret endelig gjort en beslutning og salget innbrakte 40.000 kroner. | Men i [[1964]] fikk koret endelig gjort en beslutning og salget innbrakte 40.000 kroner. | ||
{{thumb|Tonehuset (Harstad).JPG|Tonehuset, som opprinnelig var bygd av [[Harstad Avholdslag|Harstad Totalafholdsforening]] i 1908, og som ble solgt til [[Odd Fellow]], som igjen solgte til [[Harstad kommune]] som i sin tur solgte til en brukergruppe som da besto av [[Sangkoret Vårbud]], [[Bondeungdomslaget i Harstad]], Harstad Mandskor og [[Sangkoret Toneveld]], ble etter hvert Mandskorets sangerhus, men dog aldri Sangens Hus, som for all tid ble borte etter brannen under andre verdenskrig.|Gunnar E. Kristiansen.}} | |||
I mellomtida hadde koret kjøpt ei [[Folkeparken i Harstad|tyskerbrakke]], som måtte selges, fordi man ikke fikk byggetillatelse, så fikk de leie [[Studio i Hans Egedes gate 20/22|NRKs Studio i Harstad]] før de fikk hand om det som seinere ble til [[Tonehuset (Harstad)|Tonehuset]], men flytta ut i protest, leide seg inn i [[Trondenes kommune]]s rådhus på [[Sama]], i et kjellerlokale i Habo-bygget i [[Hans Egedesgt. 20]] – og faktisk også i kjelleren i Habo-bygget i [[Scala (Harstad)|Strandgaten 36]] – før de igjen kom hjem – til Tonehuset. | I mellomtida hadde koret kjøpt ei [[Folkeparken i Harstad|tyskerbrakke]], som måtte selges, fordi man ikke fikk byggetillatelse, så fikk de leie [[Studio i Hans Egedes gate 20/22|NRKs Studio i Harstad]] før de fikk hand om det som seinere ble til [[Tonehuset (Harstad)|Tonehuset]], men flytta ut i protest, leide seg inn i [[Trondenes kommune]]s rådhus på [[Sama]], i et kjellerlokale i Habo-bygget i [[Hans Egedesgt. 20]] – og faktisk også i kjelleren i Habo-bygget i [[Scala (Harstad)|Strandgaten 36]] – før de igjen kom hjem – til Tonehuset. | ||
Følg lenkene og les om lokalitetene. | Følg lenkene og les om lokalitetene. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Harstad Mandskors arkiv inklusive styreprotokoller, dels på [[Sør-Troms Museum]] og dels i korets arkivrom i Tonehuset (Harstad). | *Harstad Mandskors arkiv inklusive styreprotokoller, dels på [[Sør-Troms Museum]] og dels i korets arkivrom i [[Tonehuset (Harstad)]]. | ||
*[[Bendiks Heide|Heide, Bendiks]]: ''Harstad bondeungdomslag 50 år 1922-1972'', ? | *[[Bendiks Heide|Heide, Bendiks]]: ''Harstad bondeungdomslag 50 år 1922-1972'', ? | ||
*[[Hanna Kvanmo|Kvanmo, Hanna]]: ''Dommen''. Gyldendal [[1990]]. | |||
*Brannrapport fra [[Harstad Brannvesen]] [[1943]]. | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Kulturhus]] | |||
[[Kategori:Forsamlingshus]] | |||
[[Kategori:Ungdomshus]] | |||
[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]] | |||
[[Kategori:Harstad Mandskor]] | [[Kategori:Harstad Mandskor]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1923]] | [[Kategori:Etableringer i 1923]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1943]] | [[Kategori:Opphør i 1943]] | ||
{{F2}}{{bm}} | |||