Sebbelows Stiftelse: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 31: | Linje 31: | ||
I 1892 ble eiendommen [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]] solgt i tre like store deler, en til Sebbelows Stiftelse som startet barnehjem i våningshuset. De to andre delen ble solgt til [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstalten]] og en til [[Kristiania kommune]] som skolehage. | I 1892 ble eiendommen [[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]] solgt i tre like store deler, en til Sebbelows Stiftelse som startet barnehjem i våningshuset. De to andre delen ble solgt til [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonisseanstalten]] og en til [[Kristiania kommune]] som skolehage. | ||
Det sto en gammel trebygning på den delen av tomta som stiftelsen overtok, slik at den nye virksomheten slapp å måtte bygge nytt før en fikk gjort seg nødvendige erfaringer med om en ville få tillit og nå fram til målgruppa og hvilke behov en ville få. Samtidig hadde tomta plass til et nybygg. Bygningen i [[Lovisenberggata]] 6 ble rehabilitert og innredet til formålet og den første moren og hennes datter flyttet inn på Stiftelsen 14. desember 1892, og fikk ha personalet alene i seks dager før ytterligere en mor og hennes barn flyttet inn. På nyåret kom det flere, slik at ved sommeren 1893 var alle ni plasser fylt opp. | Det sto en gammel trebygning på den delen av tomta som stiftelsen overtok, slik at den nye virksomheten slapp å måtte bygge nytt før en fikk gjort seg nødvendige erfaringer med om en ville få tillit og nå fram til målgruppa og hvilke behov en ville få. Samtidig hadde tomta plass til et nybygg. Bygningen i [[Lovisenberggata]] 6 ble rehabilitert og innredet til formålet og den første moren og hennes datter flyttet inn på Stiftelsen 14. desember 1892<ref>Den første moren som fikk plass var Marie soom koom fra en liten [[husmannsplass]] nær [[Elverum]]. Hun en av ni søsken og reste til hovedstaden for å få huspost umiddelbart etter konfirmasjonen. 20 år gammel hadde hun sin sjette post, denne hos en familie i [[Underhaugsveien (Oslo)|Underhaugsveien]], og hun forlovet hun seg med den par år eldre snekkersvennen Jon fra Brumunddal som arbeidet for en snekker nede i byen. Etter et år ble hun imidlertid gravid, men verken hun eller Jon hadde stilling som gjorde at de hadde egen bolig, og han hadde derfor verken økonomiske eller praktiske muligheter for å ta seg av mor og barn. Husfruen beholdt Marie i tjenesten så lenge hun kunne gjøre nytte for seg, men da barnet var født kunne hun ikke bli der lengre. Hjem til foreldrene kunne hun ikke dra. Redningen ble søster Inger i menighetens fattigpleie som hadde hørt om et nytt tilbud for ugifte mødre. </ref>, og fikk ha personalet alene i seks dager før ytterligere en mor og hennes barn flyttet inn. På nyåret kom det flere, slik at ved sommeren 1893 var alle ni plasser fylt opp. | ||
Etter fem års drift kunne styret konkludere med at virksomheten dekket et behov for et slikt «tilfluktsted» i hovedstaden og det ble lagt planer for en ny bygning med kapasitet på 20 mødreplasser på tomta. | |||
Mødrene kunne være på stiftelsen i seks måneder, noe som i 1898 ble utvidet til 12 måneder. | Mødrene kunne være på stiftelsen i seks måneder, noe som i 1898 ble utvidet til 12 måneder. | ||
Stiftelsen fikk 1903 en ny bygning på tomta. | [[Kristianiakrakket]] i 1899 gjorde all byggevirksomhet vanskelig i flere år for hele hovedstaden. Fram til 1902 var Stiftelsen det eneste mødrehjemmet her i landet. | ||
Stiftelsen fikk 1903 en ny bygning på tomta, en toetasjes myrbygning med [[mansardtak]]. | |||
=== Bredvedt === | === Bredvedt === | ||
Sideversjonen fra 26. des. 2020 kl. 15:22
Sebbelows Stiftelse ligger i dag i Jens Bjelkes gate 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første mødrehjem for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift.
Sebbelow
Utdypende artikkel: Christian August Sebbelow
Stiftelsen ble opprinnelig opprettet i 1867 som et hjem for ugifte mødre gjennom en testamentarisk gave fra prokurator Christian August Sebbelow (1805-1886).
Sebbelow var en velstående mann uten direkte arvinger, og da han døde etterlot han det meste av sin formue på rundt en halv million kroner (tilsvarende 2020 rundt 40 millioner) til Sebbelows Stiftelse. Denne skulle bli et tilfluktssted for ugifte mødre og deres barn før og etter fødselen.
Det tok tre år å gjøre opp Sebbelows bo etter hans død, men i 1889 kunne man komme i gang med arbeidet, først å utarbeide statutter for stiftelsen.
Formål
Ved stiftelsen hadde den følgende formål:
- å være et tilfluktsted for gravide, ugifte førstegangsfødende kvinner,
- å gi husvære og livsopphold til mor og barn den første tiden etter fødselen,
- å hjelpe moren til å få seg arbeid, eller med å sette bort barnet slik at hun ikke «kastet seg ut i nye Fristelser».
Ledelse
Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av «Christiania magistrat og formandskap». Styret besto av Diakonisseanstaltens forstanderinne Cathinka Guldberg, medisinaldirektør, senere stadsfysikus i Kristiania og overlege på Ullevål sykehus Gotfred Eugen Bentzen og høyesterettsadvokat og tidligere ordfører i Kristiania Karl Lous.
Alle tre ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av Kristine Munch.
I februar 1891 mottok styret de testamenterte legatmidlene og 30 år gamle diakonissen Margit Kvammen ble et halvt år senere ansatt som stiftelsens første bestyrer og hadde denne funksjonen i de neste 33 år. Siden dette var den første i sitt slag i Norge, ble hun sendt på studiereise til utlandet ved hjelp av Cathinka Guldbergs kontakter i den tyske diakonissetjenesten for å lære hvordan lignende institusjoner organiserte sin virksomhet. Blant annet tilbrakte hun tre måneder ved Berta Ljungstras' «Versorgungshaus» for ugifte mødre i Bonn som ble stiftet i 1868. Hun besøkte også andre byer i Tyskland, Sverige og Danmark. Senere ble det flere studiereiser, med opphold i Sveits, Italia, England og Amerika.
Mens Margit Kvammen kvalifiserte seg til sin livsoppgave, gikk styret igang med å finne tomt og hus til virksomheten. De søkte en tilbaketrukket bygning med en fri beliggenhet og som hadde utvikingsmuligheter.
Steder
Lovisenberg
I 1892 ble eiendommen Løkkeberg solgt i tre like store deler, en til Sebbelows Stiftelse som startet barnehjem i våningshuset. De to andre delen ble solgt til Diakonisseanstalten og en til Kristiania kommune som skolehage.
Det sto en gammel trebygning på den delen av tomta som stiftelsen overtok, slik at den nye virksomheten slapp å måtte bygge nytt før en fikk gjort seg nødvendige erfaringer med om en ville få tillit og nå fram til målgruppa og hvilke behov en ville få. Samtidig hadde tomta plass til et nybygg. Bygningen i Lovisenberggata 6 ble rehabilitert og innredet til formålet og den første moren og hennes datter flyttet inn på Stiftelsen 14. desember 1892[1], og fikk ha personalet alene i seks dager før ytterligere en mor og hennes barn flyttet inn. På nyåret kom det flere, slik at ved sommeren 1893 var alle ni plasser fylt opp.
Etter fem års drift kunne styret konkludere med at virksomheten dekket et behov for et slikt «tilfluktsted» i hovedstaden og det ble lagt planer for en ny bygning med kapasitet på 20 mødreplasser på tomta.
Mødrene kunne være på stiftelsen i seks måneder, noe som i 1898 ble utvidet til 12 måneder.
Kristianiakrakket i 1899 gjorde all byggevirksomhet vanskelig i flere år for hele hovedstaden. Fram til 1902 var Stiftelsen det eneste mødrehjemmet her i landet.
Stiftelsen fikk 1903 en ny bygning på tomta, en toetasjes myrbygning med mansardtak.
Bredvedt
Etter et makeskifte med staten holdt stiftelsen 1970–2006 til i Bredtvetveien i en ny bygning, bygget for formålet som åpnet 1972, arkitekt var Peter Andreas Munch Mellbye.
Tøyen
Stiftelsen flyttet i 2006 til nye lokaler i nyoppført gård i Jens Bjelkes gate 75.
Kilder
- Vår historie på stiftelsens nettside
- Fehn, Inger-Lise Stjernholm: Kom ikke til meg med en lausunge! Om ugifte mødre som søkte tilflukt på mødrehjemmet Sebbelows Stiftelse i perioden 1892 til 1946. Hovedfagsoppgave i sosialt arbeid 2003. Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag i samarbeid med Norges teknisk – naturvitenskaplige universitet i Trondheim.
- Sebbelows Stiftelse i Oslo byleksikon
Koordinater: 59.91118° N 10.77503° Ø
- ↑ Den første moren som fikk plass var Marie soom koom fra en liten husmannsplass nær Elverum. Hun en av ni søsken og reste til hovedstaden for å få huspost umiddelbart etter konfirmasjonen. 20 år gammel hadde hun sin sjette post, denne hos en familie i Underhaugsveien, og hun forlovet hun seg med den par år eldre snekkersvennen Jon fra Brumunddal som arbeidet for en snekker nede i byen. Etter et år ble hun imidlertid gravid, men verken hun eller Jon hadde stilling som gjorde at de hadde egen bolig, og han hadde derfor verken økonomiske eller praktiske muligheter for å ta seg av mor og barn. Husfruen beholdt Marie i tjenesten så lenge hun kunne gjøre nytte for seg, men da barnet var født kunne hun ikke bli der lengre. Hjem til foreldrene kunne hun ikke dra. Redningen ble søster Inger i menighetens fattigpleie som hadde hørt om et nytt tilbud for ugifte mødre.