Segl

Se også sigill i Norsk historisk leksikon, eventuelt seil.

Seglet til Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet.

}}

Et segl eller sigill er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et signet, enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel Norges rikes innsegl.

Segl er i Europa kjent siden antikken, i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I middelalderen ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de høyere samfunnsklasser kunne bildet i seglet være identisk med et våpenskjold, eller det kunne være en enklere form av dette. Men også embetsmenn, håndverkere og bønder brukte segl, som da kunne bestå av et monogram, bumerke eller et symbol.