Norges rikes innsegl kaltes senest fra 1502 det seglet Norges rikes kansler (s.d.) hadde til disposisjon for besegling av grids- og landsvistbrev. (Betegnelsen Rikens sekret forekommer også utover 1500-tallet.) Ifølge Hallvard Trætteberg (KLNM III sp. 222ff.) var dette identisk med et seglErik av Pommern fikk laget i 1392, og som ble igjen i Norge etter at kongens nyere norske rikssegl av 1398 ble brakt til Danmark. 1392-seglet, som til det ytre framtrer som et fullverdig norsk rikssegl, skulle komme til å bli brukt av de norske kanslerne til langt ut på 1500-tallet. Noe eget norsk domssegl (sigillum ad causas) er ikke kjent før 1592, og hadde da erstattet det tidligere seglet. Dette nye kanslerseglet ble overhoffrettens segl fra 1666. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
