Segl: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
(litteratur) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de høyere samfunnsklasser kunne bildet i seglet være identisk med et [[våpenskjold]], eller det kunne være en enklere form av dette. Men også embetsmenn, håndverkere og bønder brukte segl, som da kunne bestå av et monogram, [[bumerke]] eller et symbol. | Segl er i Europa kjent siden [[antikken]], i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I [[middelalderen]] ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de høyere samfunnsklasser kunne bildet i seglet være identisk med et [[våpenskjold]], eller det kunne være en enklere form av dette. Men også embetsmenn, håndverkere og bønder brukte segl, som da kunne bestå av et monogram, [[bumerke]] eller et symbol. | ||
==Litteratur== | |||
* ''Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'' (viser eidsvollsmennenes segl) | |||
* [[Oluf Kolsrud]]: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og [[Christiania]]», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915 | |||
*Oluf Kolsrud: ''[[Bergen]] bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921 | |||
*Christopher Brinchmann: ''Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen'', Kristiania 1924 | |||
*Poul Bredo Grandjean: ''Danske Købstæders segl indtil 1660'', København 1937 | |||
* K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944 | |||
*H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: ''Norske Sigiller fra [[Middelalderen]]'', Oslo 1899-1950 | |||
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967 | |||
* Harald Nissen og Monica Aase: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990) | |||
* Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra [[Skien]]s-distriktet». ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' bind 35, Oslo 1996. [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm] | |||
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010 | |||
*Allan Tønnesen (redaktør): ''Magtens besegling. [[enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer | |||
[[Kategori:Bumerker og segl| ]] | [[Kategori:Bumerker og segl| ]] | ||
Sideversjonen fra 16. mai 2013 kl. 12:21
Et segl eller sigill er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et signet, enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel Norges rikes innsegl.
Segl er i Europa kjent siden antikken, i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I middelalderen ble de vanlige over det meste av Europa, også i Norge. For de høyere samfunnsklasser kunne bildet i seglet være identisk med et våpenskjold, eller det kunne være en enklere form av dette. Men også embetsmenn, håndverkere og bønder brukte segl, som da kunne bestå av et monogram, bumerke eller et symbol.
Litteratur
- Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
- Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915
- Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
- Christopher Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
- Poul Bredo Grandjean: Danske Købstæders segl indtil 1660, København 1937
- K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
- Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1]
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer