291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1644 flytta Marselis til Christiania. Han fikk svært gode vilkår: Tolv års fritak fra å ta borgerskap, tre års skattefrihet, rett til å utøve sin religion (han tilhørte den reformerte kirke, ikke den evangelisk-lutherske) og rett til å ta med seg hele sin formue ut av landet når han måtte ønske det. I 1659 ble disse rettighetene fornya, og han fikk også tollfrihet for både eksport og import. Dette gjorde ham upopulær blant andre Christianiaborgere, men med stattholderen [[Hannibal Sehested]] som støttespiller betydde det lite. Kronens avhengighet av leveranser fra Marselis kan illustreres med et eksempel fra 1644. Det ble da tegna kontrakt mellom Sehested på kongens vegne og Marselis om levering av fire fullt utrusta og bemanna orlogsskip. I forbindelse med handelen viste det seg at Marselis hadde snytt kronen for nærmere 50 000 riksdaler, en enorm sum. Men han ble aldri stilt til ansvar for dette, noe som bare kan forstås ut fra kronens fullstendige avhengighet av krigsviktige varer. I 1645 kom en ny kontrakt, nå på hele atten skip. Kronen betalte nå med trelast som ble lånt av trelasthandlerne. I 1648 ble enda en kontrakt betalt med jordeiendommer fra [[krongods]]et. Marselis ga selv lån til kronen, særlig i årene 1657–1660 da man slet med å finansiere krigføring. Han fikk betalt tilbake i form av pant på jordegods og del i toll og andre offentlige inntekter. Panten gjorde ham til reell eier av flere store eiendommer. Et eksempel er [[Frogner hovedgård|Frogner]] i Oslo som han fikk pantet på i 1659. Ettersom kronen aldri innfridde pantet ble den solgt videre i 1667. | I 1644 flytta Marselis til Christiania. Han fikk svært gode vilkår: Tolv års fritak fra å ta borgerskap, tre års skattefrihet, rett til å utøve sin religion (han tilhørte den reformerte kirke, ikke den evangelisk-lutherske) og rett til å ta med seg hele sin formue ut av landet når han måtte ønske det. I 1659 ble disse rettighetene fornya, og han fikk også tollfrihet for både eksport og import. Dette gjorde ham upopulær blant andre Christianiaborgere, men med stattholderen [[Hannibal Sehested]] som støttespiller betydde det lite. Kronens avhengighet av leveranser fra Marselis kan illustreres med et eksempel fra 1644. Det ble da tegna kontrakt mellom Sehested på kongens vegne og Marselis om levering av fire fullt utrusta og bemanna orlogsskip. I forbindelse med handelen viste det seg at Marselis hadde snytt kronen for nærmere 50 000 riksdaler, en enorm sum. Men han ble aldri stilt til ansvar for dette, noe som bare kan forstås ut fra kronens fullstendige avhengighet av krigsviktige varer. I 1645 kom en ny kontrakt, nå på hele atten skip. Kronen betalte nå med trelast som ble lånt av trelasthandlerne. I 1648 ble enda en kontrakt betalt med jordeiendommer fra [[krongods]]et. Marselis ga selv lån til kronen, særlig i årene 1657–1660 da man slet med å finansiere krigføring. Han fikk betalt tilbake i form av pant på jordegods og del i toll og andre offentlige inntekter. Panten gjorde ham til reell eier av flere store eiendommer. Et eksempel er [[Frogner hovedgård|Frogner]] i Oslo som han fikk pantet på i 1659. Ettersom kronen aldri innfridde pantet ble den solgt videre i 1667. | ||
Under Københavns beleiring deltok Marselis i kamphandlinger, da han sammen med admiral [[Niels Juel (admiral)|Niels Juel]] leda en avdeling på 200 mann. Dette gjorde ham noe mindre upopulær blant borgerne. Da krigen endte i 1660 hadde Marselis enorme beløp utestående: Det ble beregna at omkring han hadde en andel på omkring tretten prosent av statsgjelda. Brødrene fikk flere bergverk av kongen, og Selius Marselis var [[assessor]] ved [[bergamtet]] fra 1657. Han hadde vært sentral i opprettelsen av bergamtet i 1654; fordi han hadde studert bergverk i Sverige var han en av ekspertene Sehested tok med på råd. Brødrene ville også overta postadministrasjonen. Privilegiene ble ved opprettelsen i 1647 gitt til andre, men fra 1653 var Selius Marselis inpektør og direktør for postverket i Norge. Han fikk til gjengjeld portofrihet, hvilket sparte ham for store omkostninger. Sønnen Gabriel overtok disse posisjonene i 1655, og i 1667 ble han generalpostmester. | Under Københavns beleiring deltok Marselis i kamphandlinger, da han sammen med admiral [[Niels Juel (admiral)|Niels Juel]] leda en avdeling på 200 mann. Dette gjorde ham noe mindre upopulær blant borgerne. Da krigen endte i 1660 hadde Marselis enorme beløp utestående: Det ble beregna at omkring han hadde en andel på omkring tretten prosent av statsgjelda. Brødrene fikk flere bergverk av kongen, og Selius Marselis var [[assessor]] ved [[bergamtet]] fra 1657. Han hadde vært sentral i opprettelsen av bergamtet i 1654; fordi han hadde studert bergverk i Sverige var han en av ekspertene Sehested tok med på råd. I 1661 fikkk han bekreftelse av bestalling som bergamtsråd. Brødrene ville også overta postadministrasjonen. Privilegiene ble ved opprettelsen i 1647 gitt til andre, men fra 1653 var Selius Marselis inpektør og direktør for postverket i Norge. Han fikk til gjengjeld portofrihet, hvilket sparte ham for store omkostninger. Sønnen Gabriel overtok disse posisjonene i 1655, og i 1667 ble han generalpostmester. | ||
Både Selius og Gabriel Marselis hadde blitt store godsbesittere, med gods i [[Båhuslen]], [[Trøndelag]] og [[Romsdal]]. I Oslo lot Selius Marselis oppføre varehus, og han fikk oppført bygningen Marselienborg med en flott park på [[Oslos bymark|bymarka]]. Denne løkkeeiendommen var på hele 42 dekar, og var en av de største i byen. Bygningen lå omtrent i krysset mellom [[Stortingsgata]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], og strakte seg omtrent fra dagens [[Karl Johans gate]] ned til stranda ved [[Pipervika]]. Det finnes ingen synlige spor av løkka, ut over det at [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] ligger som park i området hvor Marselis fikk anlagt sin praktpark. | Både Selius og Gabriel Marselis hadde blitt store godsbesittere, med gods i [[Båhuslen]], [[Trøndelag]] og [[Romsdal]]. I Oslo lot Selius Marselis oppføre varehus, og han fikk oppført bygningen Marselienborg med en flott park på [[Oslos bymark|bymarka]]. Denne løkkeeiendommen var på hele 42 dekar, og var en av de største i byen. Bygningen lå omtrent i krysset mellom [[Stortingsgata]] og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]], og strakte seg omtrent fra dagens [[Karl Johans gate]] ned til stranda ved [[Pipervika]]. Det finnes ingen synlige spor av løkka, ut over det at [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]] ligger som park i området hvor Marselis fikk anlagt sin praktpark. | ||