Skribenter
52 110
redigeringer
m
F-merkingsforslag og utfyllende tekst
mIngen redigeringsforklaring |
m (F-merkingsforslag og utfyllende tekst) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Mannskorbevegelsen == | == Mannskorbevegelsen == | ||
Det skulle enda gå noen år før de første tegn til forfall viste seg innen den dannelsesprosess som mannssangen startet ut som, og som fikk så stor betydning for den kulturelle utvikling i lokalsamfunn rundt om i Norge. Mannskorbevegelsen var fortsatt i vekst på denne tiden, først og fremst innen [[Norges Landssangerforbund]], men i høy grad også innen [[Norsk Arbeidersangerforbund]] som i [[1908]] var stiftet under navnet [[Norsk Sangerforbund]]. | Det skulle enda gå noen år før de første tegn til forfall viste seg innen den dannelsesprosess som mannssangen startet ut som, og som fikk så stor betydning for den kulturelle utvikling i lokalsamfunn rundt om i Norge. Mannskorbevegelsen var fortsatt i vekst på denne tiden, først og fremst innen [[Norges Landssangerforbund]], men i høy grad også innen [[Norsk Arbeidersangerforbund]] som i [[1908]] var stiftet under navnet [[Norsk Sangerforbund]]. | ||
== Organisert == | == Organisert == | ||
Da Seljestad Mannskor startet opp ut på høsten i [[1952]], ble de knyttet opp mot Norges Landssangerforbund, gjennom direkte tilslutning til [[Troms Sangerforbund]]. Men det er i praksis intet å finne om dette koret, verken i det store to-binds standardverket om norske sangkor; ''Sangerliv'' med [[Hampus Huldt-Nystrøm]] som hovedredaktør, eller andre allment tilgjengelige skriftlige kilder. Men elve ord fant vi i heftet som ble laget til Troms Sangerforbunds 75-årsjubileum i 1988, men dette heftet er ikke å finne gjennom tradisjonelt biblioteksøk. Dette kan være verd å merke seg for andre som skriver lokalhistorie. Svært mange lokale organisasjoner var (og er) sjelden tilknyttet landsomfattende overbygninger. Derfor kan det være lurt å lete i lokalavisa, på det lokale biblioteket, samt ikke minst; prate med eldre om saken. | Da Seljestad Mannskor startet opp ut på høsten i [[1952]], ble de knyttet opp mot Norges Landssangerforbund, gjennom direkte tilslutning til [[Troms Sangerforbund]]. Men det er i praksis intet å finne om dette koret, verken i det store to-binds standardverket om norske sangkor; ''Sangerliv'' med [[Hampus Huldt-Nystrøm]] som hovedredaktør, eller andre allment tilgjengelige skriftlige kilder. Men elve ord fant vi i heftet som ble laget til Troms Sangerforbunds 75-årsjubileum i 1988, men dette heftet er ikke å finne gjennom tradisjonelt biblioteksøk. Dette kan være verd å merke seg for andre som skriver lokalhistorie. Svært mange lokale organisasjoner var (og er) sjelden tilknyttet landsomfattende overbygninger. Derfor kan det være lurt å lete i lokalavisa, på det lokale biblioteket, samt ikke minst; prate med eldre om saken. | ||
== Øvelser == | == Øvelser == | ||
Mannskoret fikk et innsmett på [[Seljestad skole (Harstad)|Seljestad skole]] en kveld i uka, så de kunne holde sangøvelsene på et fast sted. Det var flere lag og foreninger som nøt godt av dette skolebygget i det som må karakteriseres som oppbyggingstida, trass de minimale skader på hus og eiendom som rammet [[Harstad]] under krigshandlingene i april- mai [[1940]]. I en periode benyttet også [[Harstad Mandskor]] seg av Seljestadskolen sine lokaler til sine øvelser, da de var i strid med kommunens ledelse om bruken av [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate 8. | Mannskoret fikk et innsmett på [[Seljestad skole (Harstad)|Seljestad skole]] en kveld i uka, så de kunne holde sangøvelsene på et fast sted. Det var flere lag og foreninger som nøt godt av dette skolebygget i det som må karakteriseres som oppbyggingstida, trass de minimale skader på hus og eiendom som rammet [[Harstad]] under krigshandlingene i april- mai [[1940]]. I en periode benyttet også [[Harstad Mandskor]] seg av Seljestadskolen sine lokaler til sine øvelser, da de var i strid med kommunens ledelse om bruken av [[Tonehuset]] i Asbjørn Selsbanes gate 8. | ||
== Dirigent == | == Dirigent == | ||
Korets første dirigent ble Kåre Åberg, som hadde vært lærer ved «Finnmarksskolen» på [[Trondenes]], som var en skole opprettet for flyktningebarn som var kommet fra [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] da tyskerne førte den brente jords taktikk i redsel for at sovjetiske «invasjonsstyrker» skulle overfalle dem i oktober/november [[1944]]. Men da han dirigerte seljestadsangerne var han formingslærer ved [[Fauskevåg skole]]. Åberg som var sterkt plaget av astma, fikk ny stilling på [[Notodden]] og flyttet dit i [[1953]]. Da ble Ole Magnus Bergli, som spilte i Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, og som bodde på Seljestad ny dirigent. | Korets første dirigent ble Kåre Åberg, som hadde vært lærer ved «Finnmarksskolen» på [[Trondenes]], som var en skole opprettet for flyktningebarn som var kommet fra [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]] da tyskerne førte den brente jords taktikk i redsel for at sovjetiske «invasjonsstyrker» skulle overfalle dem i oktober/november [[1944]]. Men da han dirigerte seljestadsangerne var han formingslærer ved [[Fauskevåg skole]]. Åberg som var sterkt plaget av astma, fikk ny stilling på [[Notodden]] og flyttet dit i [[1953]]. Da ble Ole Magnus Bergli, som spilte i Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge, og som bodde på Seljestad ny dirigent. | ||
== Konsert på skolen == | == Konsert på skolen == | ||
Det er usikkert hvor mange oppdrag koret ble til del, men vi vet med sikkerhet at de sang på et arrangement ved Seljestad skole for en kvinneforening med røtter på Seljestad. Hva og hvor mange sanger som ble sunget vet ikke, men at han som da var korets formann, 2. bassen Arne Pedersen var solist, det er vi sikker på. Han fikk gode tilbakemeldinger for innsatsen både der og seinere. | Det er usikkert hvor mange oppdrag koret ble til del, men vi vet med sikkerhet at de sang på et arrangement ved Seljestad skole for en kvinneforening med røtter på Seljestad. Hva og hvor mange sanger som ble sunget vet ikke, men at han som da var korets formann, 2. bassen Arne Pedersen var solist, det er vi sikker på. Han fikk gode tilbakemeldinger for innsatsen både der og seinere. | ||
== Samvirke == | == Samvirke == | ||
Omtrent samtidig med at Seljestad Mannskor ble startet, kom også [[Seljestad Damekor]] i gang. De fikk også øve på Seljestad skole. Men ingen ting varer evig. Uvisst av hvilke grunner, etter et par års tid ble korene på Seljestad slått sammen til [[Seljestad blandet kor]]. | |||
Omtrent samtidig med at Seljestad Mannskor ble startet, kom også [[Seljestad Damekor]] i gang. De fikk også øve på Seljestad skole. Men ingen ting varer evig. Uvisst av hvilke grunner, etter et par års tid ble korene på Seljestad slått sammen til [[Seljestad blandet kor]]. Det er blitt hevdet at årsaken var at mannskorets til dels gikk i oppløsning på grunn av arbeidsmarkedssvingningene. Flere reiste til Spitsbergen, og andre dro sørover for å skaffe seg utkomme, så ble de vel for få til å fortsette de som ble igjen. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 37: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Troms Sangerforbund]] | [[Kategori:Troms Sangerforbund]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1952]] | [[Kategori:Etableringer i 1952]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||