Seljestad barnehageklubb: Forskjell mellom sideversjoner

16. august 1945 ble det reist et stort militær-telt i [[Thor Conradi|Conradis hage]] i det som seiner ble til adressen [[Heggen Allé (Harstad)|Heggen Allé]] 9. Seinere ble teltet flytta rundt omkring, blant annet til ovenfor der [[Adventist-kirka]] langt seiner ble bygd i [[Seljestadveien (Harstad)|Seljestadveien]] 3 og til skoleplassen ved [[Seljestad skole]]. Barnehagen på Seljestad kom altså i stand som følge av to tragiske ulykker som involverte småbarn. Etter krigen ble [[Seljestad Vel]] etablert, og en av underkomiteene ble «Barnehavekomiteen» som seinere antok betegnelsen Seljestad barnehageklubb.

De første «barnehagetantene» var '''tante Helen'''; Helen Ragnhild Elvenes (1927–2004), '''tante Gunhild''' f. Mikalsen og '''tante (søster) Elly'''; Elly Kristiansen (1917-2006), som også var institusjonens første bestyrer.

== Hus ==

Etter krigen var det vansker med å få materialer til bygging. Det som skulle bygges var først og fremst boliger til erstatning for husene som ble ødelagt under krigshandlingene og i de følgende okkupasjonsårene. På [[Trondenes]]halvøya og andre steder i byens omegn sto en god del brakker etter tyskerne, som i de første åra etter 1945 ble benyttet som boliger – i [[Finnmarksleiren på Trondenes|Finnmarksleiren]] og andre steder. Ei lita brakke fra Finnmarksleiren kom på plass på tomta som [[Sandtorg kommune]] stilte til rådighet i det man seinere kjenner som [[Parkveien (Harstad)|Parkveien]]. (Hvorfor heter denne veien Parkveien – her har vel aldri vært noen park? – Kanskje fikk den navnet sitt etter barneparkeringen?) Når brakka kom på plass vet vi ikke, men det var neppe før etter at Finnmarksleiren begynte å tømmes – (1947/1948), som igjen betyr at barna hadde tilhold under militære beskaffenheter i tre a fire år før de «kom i hus».

== Barnehageklubb ==

På Seljestad barnehageklubbs stiftelsesmøte 31. august 1950 orienterte fru [[Klara Østring]] (1910-1999) om det arbeidet som tidligere var utført av «Barnehavekomiteen», der hun hadde vært formann.  Nå var «foreldre og andre interesserte» invitert for å «danne en forening som skal arbeide for barnehagen på Seljestad». Disse 10; kvinner fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var møtt fram etter kunngjøringen i byens tre aviser: Klara Østring, Judith (Tulla) Tjosås (1917-2007), [[Klara Iversen (1915-2009)]], [[Margit Heitmann (1909-2010)]], Elly Kristiansen, Edel Bendiksen (1909-1995), [[Hallgerd Nathanielsen]] (1921-2015), Liv Kaarbø (1921-2008), [[Asrunn Rasch-Tellefsen]] (1923-2012) og Sigrid Os (1923-1984) – (alle fruer).

På et av arbeidsmøtene ble det opplyst at barnehagen hadde fått to sekker sement fra [[Haakon Iversen (1907-2000)]], to dørkarmer fra [[Nathanielsens gartneri|Nathanielsen]] og en barnesykkel fra Totto Sandtorv.  

Kakeutlodning var et populært tiltak i 50-åra, 22. november 1950 var 14 medlemmer møtt fram heime hos fru Asrunn Rasch-Tellefsen i [[Fjordgata (Harstad)|Indre Fjordgate]], hvor det ble tatt opp en fortegnelse over kaker til et kakelotteri på melkeutsalget hans [[Karl August Mathiassen (1920-1983)]] førstkommende fredag og lørdag; 15 kaker til hver av dagene ble inntegnet.

== Skifte ==

Etter en tid med møter på skolen, der det ofte oppsto større og mindre problemer, ble det vedtatt å gå over til å la møtene gå på omgang i heimen til medlemmene. Det viste seg å bli en suksess; langt flere kom på møtene, og derved økte også tilfanget av tombolagjenstander, samtidig som trivselsfaktoren også økte. Årets siste arbeidsmøte i 1950; julemøtet, ble holdt heime hos fru Østring som for anledningen hadde laget «en stor, festlig dekorert julekurv med masse gode saker i». Denne gang var det barnehagetante Elly som fortjent stakk av med storgevinsten. Dette lotteriet innbragte hele 28 kroner til klubbkassa fra de 13 som deltok.