Seljestad barnehageklubb: Forskjell mellom sideversjoner

16. august 1945 ble det reist et stort militær-telt i [[Thor Conradi|Conradis hage]] i det som seiner ble til adressen [[Heggen Allé (Harstad)|Heggen Allé]] 9. Seinere ble teltet flytta rundt omkring, blant annet til ovenfor der [[Adventist-kirka]] langt seiner ble bygd i [[Seljestadveien (Harstad)|Seljestadveien]] 3 og til skoleplassen ved [[Seljestad skole]]. Barnehagen på Seljestad kom altså i stand som følge av to tragiske ulykker som involverte småbarn. Etter krigen ble [[Seljestad Vel]] etablert, og en av underkomiteene ble «Barnehavekomiteen» som seinere antok betegnelsen Seljestad barnehageklubb.

De første «barnehagetantene» var '''tante Helen'''; Helen Ragnhild Elvenes (1927–2004), '''tante Gunhild''' f. Mikalsen og '''tante (søster) Elly'''; Elly Kristiansen (1917-2006), som også var institusjonens første bestyrer.

== Hus ==

Etter krigen var det vansker med å få materialer til bygging. Det som skulle bygges var først og fremst boliger til erstatning for husene som ble ødelagt under krigshandlingene og i de følgende okkupasjonsårene. På [[Trondenes]]halvøya og andre steder i byens omegn sto en god del brakker etter tyskerne, som i de første åra etter 1945 ble benyttet som boliger – i [[Finnmarksleiren på Trondenes|Finnmarksleiren]] og andre steder. Ei lita brakke fra Finnmarksleiren kom på plass på tomta som [[Sandtorg kommune]] stilte til rådighet i det man seinere kjenner som [[Parkveien (Harstad)|Parkveien]]. (Hvorfor heter denne veien Parkveien – her har vel aldri vært noen park? – Kanskje fikk den navnet sitt etter barneparkeringen?) Når brakka kom på plass vet vi ikke, men det var neppe før etter at Finnmarksleiren begynte å tømmes – (1947/1948), som igjen betyr at barna hadde tilhold under militære beskaffenheter i tre a fire år før de «kom i hus».

== Barnehageklubb ==

På Seljestad barnehageklubbs stiftelsesmøte 31. august 1950 orienterte fru [[Klara Østring]] (1910-1999) om det arbeidet som tidligere var utført av «Barnehavekomiteen», der hun hadde vært formann.  Nå var «foreldre og andre interesserte» invitert for å «danne en forening som skal arbeide for barnehagen på Seljestad». Disse 10; kvinner fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] var møtt fram etter kunngjøringen i byens tre aviser: Klara Østring, Judith (Tulla) Tjosås (1917-2007), [[Klara Iversen (1915-2009)]], [[Margit Heitmann (1909-2010)]], Elly Kristiansen, Edel Bendiksen (1909-1995), [[Hallgerd Nathanielsen]] (1921-2015), Liv Kaarbø (1921-2008), [[Asrunn Rasch-Tellefsen]] (1923-2012) og Sigrid Os (1923-1984) – (alle fruer).

På et av arbeidsmøtene ble det opplyst at barnehagen hadde fått to sekker sement fra [[Haakon Iversen (1907-2000)]], to dørkarmer fra [[Nathanielsens gartneri|Nathanielsen]] og en barnesykkel fra Totto Sandtorv.  

Kakeutlodning var et populært tiltak i 50-åra, 22. november 1950 var 14 medlemmer møtt fram heime hos fru Asrunn Rasch-Tellefsen i [[Fjordgata (Harstad)|Indre Fjordgate]], hvor det ble tatt opp en fortegnelse over kaker til et kakelotteri på melkeutsalget hans [[Karl August Mathiassen (1920-1983)]] førstkommende fredag og lørdag; 15 kaker til hver av dagene ble inntegnet.

== Skifte ==

Etter en tid med møter på skolen, der det ofte oppsto større og mindre problemer, ble det vedtatt å gå over til å la møtene gå på omgang i heimen til medlemmene. Det viste seg å bli en suksess; langt flere kom på møtene, og derved økte også tilfanget av tombolagjenstander, samtidig som trivselsfaktoren også økte. Årets siste arbeidsmøte i 1950; julemøtet, ble holdt heime hos fru Østring som for anledningen hadde laget «en stor, festlig dekorert julekurv med masse gode saker i». Denne gang var det barnehagetante Elly som fortjent stakk av med storgevinsten. Dette lotteriet innbragte hele 28 kroner til klubbkassa fra de 13 som deltok.

== Lille julaften 1950 ==

Julefest for ungene i barnas hus i barnehagen 23. desember 1950: «Lekestuen var festlig pyntet med julestas, og et pent juletre var også kommet på plass. De nye, kjekke, pene stolene gjorde også sitt til at det ble riktig koselig. Barna hygget og moret seg med å gå rundt juletreet og leke. Alle ungene fikk hver sin morsomme papirhatt, og de fikk kaker og sjokolade. Og det ble både gråt og jubel da julenisseparet kom til festen og delte ut pakker.  

I anledning at dette var den første fest i barnehagehuset, var det ordnet med fotograf som kom og foreviget festligheten. Denne julefesten avsluttet barnehagen for dette år, og ungene vandret strålende og fornøyde hjem».

Barnehageklubben laget i stand juletrefest på Seljestad skole for barn under 7 år. Det var forhåndstegning til festen, men det viste seg å komme mange som ikke hadde tegnet seg. Det ble solgt 297 billetter, et langt større antall enn ventet, så det ble travelt for de som ordnet med bespisningen.  

== 1951 ==

== Først ==

I avisoppslag før kommunevalget i 1945 spurte [[Kate Wendelborg]]; som ble innvalgt i Harstad bystyre på [[Harstad Arbeiderparti avd NKP|kommunistenes liste]] om det var uoverkommelig for [[Harstad kommune]] å bidra til å sikre at et par av de kvinnene som nå var i [[Sverige]] for å få opplæring i barnepark/barnehage-drift til å komme til Harstad. Wendelborg var opptatt av å sikre barns oppvekstvilkår, noe også [[Harstad Røde Kors]] var. Hanken Wulff-Uhre (1916-1979) svarte på vegne av Røde Kors noen dager seinere, at de hadde etablert «Barnehjelpsforeningen». Imidlertid manglet de 10.000 kroner som man var anbefalt å ha før det ble startet noe tiltak.

Her ser vi altså at kvinnene på Seljestad med fru Klara Østring i spiss, fikk til det Røde Kors i byen ikke maktet – enn si Harstad kommune. I parentes må vi her bemerke at Seljestad da var en del av Sandtorg kommune.

== Innbringende tiltak ==

16. juni 1951 deltok Seljestad barnehageklubb i Barnas Dag, som innbragte over 1000 kroner til klubben. For øvrig vet vi at Seljestad barnehavekomite allerede i 1950 deltok i dette storslåtte og populære arrangementet som utviklet seg til å bli et samarbeidsprosjekt mellom barnehjelpsforeningen og Seljestad Barnehageklubb.

Under valgene ble den eneste endringen at Judith Tjosås overtok som nestformann etter fru Rasch-Tellefsen.

== Arbeid – arbeid – arbeid ==

Fram på vårparten 1952 fikk [[Stein Østring]] i oppdrag å kjøre på jord for å planere litt utenfor huset.

Høsten 1952 ble det arrangert flere dugnader, til å forbedre veien ned til parkeringa fra Seljestadveien, ble det gravd og sprengt ut grøft for å få lagt inn vann og kloakk. Igjen ser vi eksempel på Haakon Iversens raushet, som ga to håndvasker og et bord til barneparkeringa.  

16. november møtte 19 medlemmer med flotte handarbeider som ble gitt i gave for salg til inntekt for klubben på husmorlagets julemesse. Dette ga 127 kroner i kassa.

Årsmeldinga for 1952 beretter ellers om ei syforening som ga klubben 105 kroner, som per 2018 tilsvarer mer enn 1.600 kroner, og at fru Iversen fraba seg gjenvalgt som kasserer. Hun ble erstattet av Anne Andreassen. Det ble seinere valgt en aksjonskomite bestående av Paula Erstad, Hallgerd Nathanielsen, Hjørdis Solberg og Kathrine Ytterstad. Året 1952 ga et underskudd på om lag 300 kroner, som i det vesentligste skyldtes arbeidet med sprenging av vannledningsgrøfta og gjerdet rundt barneparkeringa.

*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Et resultat av to tragiske ulykker» i [[Harstad Tidende]] 10. februar 2018

*Kristiansen, Gunnar E.: «Stort engasjement for barnehagen» i Harstad Tidende 10. februar 2018

[[Kategori:Harstad kommune]]

[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]

[[Kategori:Etableringer i 1945]]

[[Kategori:Etableringer i 1950]]

[[Kategori:Barnehage]]