Skribenter
15 705
redigeringer
Bildetekster
mIngen redigeringsforklaring |
(Bildetekster) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Seljestad skole 1.jpg|Seljestad skoles skoles bygninger mens gymsalen var undr bygging i 1955. Det første skolebygget kom i 1912 og ble påbygd i 1920 og 1936. Skuret helt til venstre var utedoer fra 1912. |Ukjent fotograf.}} | |||
{{thumb høyre|Seljestad skole 2.jpg|Seljestad skoles fane. |Ukjent fotograf.}} | |||
'''Seljestad skole''' i [[Harstad]] ble etablert i september [[1912]] med egen skolebygning for elever fra [[Harstadbotn]] og Seljestad. Skolen hadde tre klasserom, to i første etasje og ett i andre. Lars Mikkelsen, som senere ble lærer, hadde tegnet skolen. | '''Seljestad skole''' i [[Harstad]] ble etablert i september [[1912]] med egen skolebygning for elever fra [[Harstadbotn]] og Seljestad. Skolen hadde tre klasserom, to i første etasje og ett i andre. Lars Mikkelsen, som senere ble lærer, hadde tegnet skolen. | ||
Før Harstad ble utskilt fra daværende [[Trondenes kommune]] som egen bykommune, gikk elevene fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og Harstadbotn på skole i Harstad. Men etter sammenslåingen måtte [[Trondenes kommune]] finne annen råd for disse elevene. Løsningen ble [[Sama skole]], som ble bygd det året. Det ble lang skolevei for elevene og problemer om vinteren, noe som førte til at det ble opprettet «vinterskole» i Harstadbotn med Johannes Bakken som lærer. | Før Harstad ble utskilt fra daværende [[Trondenes kommune]] som egen bykommune, gikk elevene fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] og Harstadbotn på skole i Harstad. Men etter sammenslåingen måtte [[Trondenes kommune]] finne annen råd for disse elevene. Løsningen ble [[Sama skole]], som ble bygd det året. Det ble lang skolevei for elevene og problemer om vinteren, noe som førte til at det ble opprettet «vinterskole» i Harstadbotn med Johannes Bakken som lærer. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
Etter at tyskerne hadde kapitulert tok det to måneder før de forlot skolen, som da var i en elendig forfatning, blant annet med utøy som måtte røykes ut. Skolen var likevel reparert og klar til bruk ved skoleårets begynnelse i september 1945. | Etter at tyskerne hadde kapitulert tok det to måneder før de forlot skolen, som da var i en elendig forfatning, blant annet med utøy som måtte røykes ut. Skolen var likevel reparert og klar til bruk ved skoleårets begynnelse i september 1945. | ||
== Bygging av gymsal == | == Bygging av gymsal == | ||
{{thumb høyre|Seljestad skole 3.jpg|Fra Seljestad skoles gymsal, som også ble benyttet til forsamlingshus. |Ukjent fotograf.}} | |||
Tidlig på [[1950-tallet]] kunne det bygges gymnastikksal på skoleområdet. Det skjedde ved at man bygde en etasje på sløydsalen. Gymsalen ble bare sju meter brei. For første gang i [[Sandtorg kommune]] fikk man tippemidler til dette prosjektet. Betingelsen var at salen også kunne benyttes til lag og foreninger etter skoletid, noe skolen bare motvillig gikk med på. Det var dårlig med større lokaler, og gymsalen ble som en storstue for Seljestad-området og det ble arrangert utallige fester, basarer og konserter der. | Tidlig på [[1950-tallet]] kunne det bygges gymnastikksal på skoleområdet. Det skjedde ved at man bygde en etasje på sløydsalen. Gymsalen ble bare sju meter brei. For første gang i [[Sandtorg kommune]] fikk man tippemidler til dette prosjektet. Betingelsen var at salen også kunne benyttes til lag og foreninger etter skoletid, noe skolen bare motvillig gikk med på. Det var dårlig med større lokaler, og gymsalen ble som en storstue for Seljestad-området og det ble arrangert utallige fester, basarer og konserter der. | ||
== Seljestad skoles musikkorps == | == Seljestad skoles musikkorps == | ||
{{thumb høyre|Seljestad skole 4.jpg|Seljestad skolemusikkorps hadde sin første 17. mai-opptreden i 1954. Terje Rubach var korpsets dirigent i 38 år. |Ukjent fotograf.}} | |||
Tidligere skolestyrer [[Nils Torbergsen]] og lærer [[Øyvind Horsberg]] tok initiativ til å starte et musikkorps ved skolen, og [[3. april]] [[1952]] var korpset en realitet. Horsberg ble den første dirigenten. I begynnelsen var det bare gutter som ble tatt ut til korpset. De ble plukket ut av [[Hjørdis Bergsås]] og [[Arne Schwer]]. Jentene kom etter hvert, og fra [[1980]] var det de som dominerte. Første offisielle opptreden hadde korpset [[17. mai]] [[1954]]. Flere skoler fikk korps. Harstad hadde fått sitt i 1951. Fra 1954 overtok Terje Rubach som dirigent for [[Seljestad skolekorps]] og var stort sett dirigent sammenhengende til [[1992]]. Han var da blitt en legende innen skolemusikken i [[Sør-Troms]]. | Tidligere skolestyrer [[Nils Torbergsen]] og lærer [[Øyvind Horsberg]] tok initiativ til å starte et musikkorps ved skolen, og [[3. april]] [[1952]] var korpset en realitet. Horsberg ble den første dirigenten. I begynnelsen var det bare gutter som ble tatt ut til korpset. De ble plukket ut av [[Hjørdis Bergsås]] og [[Arne Schwer]]. Jentene kom etter hvert, og fra [[1980]] var det de som dominerte. Første offisielle opptreden hadde korpset [[17. mai]] [[1954]]. Flere skoler fikk korps. Harstad hadde fått sitt i 1951. Fra 1954 overtok Terje Rubach som dirigent for [[Seljestad skolekorps]] og var stort sett dirigent sammenhengende til [[1992]]. Han var da blitt en legende innen skolemusikken i [[Sør-Troms]]. | ||
== Resymé == | == Resymé == | ||