Selvaagbygg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} AS Selvaagbygg fikk i 1957 sitt nåværende navn med ingeniør Olav Selvaag (1912–2002) som eneinnehaver. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørfor…)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
AS Selvaagbygg fikk i 1957 sitt nåværende navn med ingeniør Olav Selvaag (1912–2002) som eneinnehaver. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet.  
AS Selvaagbygg fikk i 1957 sitt nåværende navn med ingeniør Olav Selvaag (1912–2002) som eneinnehaver. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet.  


Selvaagbygg har vært en av Oslos største boligprodusenter i tiden etter den annen verdenskrig, og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger i Oslo-området. Det første Selvaag-huset ble reist 1948 på Ekeberg (bilde, se Jomfrustien), som en demonstrasjon av at Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging lot seg gjennomføre. Huset vakte diskusjon og oppsikt, og det gjorde også Selvaagbyggs neste boligprosjekter, rekkehusene og boligblokken med den karakteristiske spiraltrappen på Bestum, oppført 1951–52 (spiraltrappen gjenfinnes i bedriftens logo), samt Veitvet-utbyggingen som kom i gang fra 1952.  
Selvaagbygg har vært en av de største boligprodusentene i Stor-Oslo i tiden etter den annen verdenskrig, og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, . Det første Selvaag-huset ble reist 1948 på Ekeberg (bilde, se Jomfrustien), som en demonstrasjon av at Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging lot seg gjennomføre. Huset vakte diskusjon og oppsikt, og det gjorde også Selvaagbyggs neste boligprosjekter, rekkehusene og boligblokken med den karakteristiske spiraltrappen på Bestum, oppført 1951–52 (spiraltrappen gjenfinnes i bedriftens logo), samt Veitvet-utbyggingen som kom i gang fra 1952.  


Terrasseboligene i Øvre Ullern terrasse ble oppført 1963–64 som landets første terrassehus, og senere har terrasseblokken vært den bygningstypen som i stor grad har satt preg på Selvaagbyggs boligproduksjon, eksempelvis utbyggingen av Vestli i 1970-årene samt Ullern gård og Voksenlia i 1980-årene. I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på Veitvet, Stovner og Lindeberg. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som Lørenbyen (der selskapet også har sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22) og på Tjuvholmen; den sentrale plassen her fikk 2005 navnet Olav Selvaags plass.
Terrasseboligene i Øvre Ullern terrasse ble oppført 1963–64 som landets første terrassehus, og senere har terrasseblokken vært den bygningstypen som i stor grad har satt preg på Selvaagbyggs boligproduksjon, eksempelvis utbyggingen av Vestli i 1970-årene samt Ullern gård og Voksenlia i 1980-årene. I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på Veitvet, Stovner og Lindeberg. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som Lørenbyen (der selskapet også har sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22) og på Tjuvholmen; den sentrale plassen her fikk 2005 navnet Olav Selvaags plass.


Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer, se tabell. Denne tradisjonen startet da Selvaagbygg bygde ut Veitvet med Veitvet senter i 1958. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 etablerte selskapet også en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med skulpturer som er utlånt av familien Selvaag.
Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer, se tabell. Denne tradisjonen startet da Selvaagbygg bygde ut Veitvet med Veitvet senter i 1958. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 etablerte selskapet også en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med skulpturer som er utlånt av familien Selvaag.
==Kilder==
*www.nb.no: [https://www.nb.no/items/81a7c1c5ffc289973cca6356b6ee0fb9?page=0 Bolig for folk flest - Selvaagbygg 1920–1998]
Skribenter
23 489

redigeringer