Selvaagbygg

Jomfrustien 2, «Ekeberghuset», oppført i 1948 av ingeniør Olav Selvaag. Fredet i 1997.

Foto: Roy Olsen (2017).

Selvaags høyblokker på Rødtvet sto ferdige i 1961, og ruver godt i landskapet.

Foto: Leif-Harald Ruud (2006).

AS Selvaagbygg ble etablert i 1957 med ingeniør Olav Selvaag (1912–2002) som hovedaksjonær. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet.

Selvaagbygg har vært en av de største aktørene innenfor boligbyggingen i Stor-Oslo i tiden etter 2. verdenskrig, og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, og fra å ha vært et Oslo-basert foretak skulle Selvaagbygg med tiden påta seg oppdrag over mesteparten av landet.

Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor Boligkooperasjonen og Husbanken var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres medmindre man gikk på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard. Da selskapet fikk entreprisen på den nye Hellerasten skole i daværende Oppegård kommune i 1960-årene, var dette først etter en møysommelig og langvarig prosess på administrativt såvel som politisk nivå.

Det første Selvaag-huset ble reist 1948 på Ekeberg, som en demonstrasjon av at Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging lot seg gjennomføre. Huset vakte diskusjon og oppsikt, og det gjorde også Selvaagbyggs neste boligprosjekter, nemlig rekkehusene og boligblokken med den karakteristiske spiraltrappen som ble oppført på Bestum i 1951–1952. I 1952 kom så Veitvet-utbyggingen i gang, og her leverte selskapet en komplett drabantby hvor også et kjøpesenter med en musikkskole inngikk i konseptet. Dette markerte starten på Selvaagbyggs engasjement innen kunst og kultur.

De terrengtilpassede terrasseboligene i Øvre Ullern terrasse ble oppført 1963–64 som landets første i sitt slag, og senere skulle terrasseblokken bli en bygningstype som i stor grad satte preg på Selvaagbyggs boligproduksjon. Især ga dette seg utslag i utbyggingen av Vestli i 1970-årene samt Ullern gård, Voksenlia og Nordseter i 1980-årene. Denne bygningstypen inneholdt en populær detalj, nemlig garasjeanlegg under hver blokk med atkomst via oppgangene. Gradvis skulle også andre entreprenører, eksempelvis Furuholmen, slutte seg til denne trenden.

Også utenfor Oslo har de karakteristiske terrasseblokkene blitt velkjente innslag i landskapet, som for eksempel i Bærum, Asker, Nordre Follo, Moss og Nedre Glomma-regionen.

I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på Veitvet, Stovner og Lindeberg. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som Tjuvholmen og Lørenbyen. På Tjuvholmen ble den sentrale plassen oppkalt etter Olav Selvaag i 2005, og i Lørenbyen har selskapet sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22.

Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer. Denne tradisjonen startet med ferdigstillelsen av Veitvet i slutten av 1950-årene. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 fulgte selskapet opp med nok en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med objekter utlånt av familien Selvaag. Det henvises til artikkelen «Prydskulpturer bekostet av Selvaagbygg».

Galleri

Terrassehusene på Ullern sto ferdige i 1964. I forgrunnen Skule Waksviks «Reinsdyrbukk».
Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
Terrasseblokker i Maria Dehlis vei på Nedre Haugen i Oslo, oppført omkring 1980.
Foto: Leif-Harald Ruud (2017).
Terrasseblokker på Vestli lengst nordøst i Groruddalen, oppført tidlig i 1970-årene.
Foto: Leif-Harald Ruud (2014).
Utleieboliger for unge i etableringsfasen, oppført i Prinsdal i slutten av 1980-årene.
Foto: Leif-Harald Ruud (2019).
Seniorboliger i Prinsdal oppført for Lerdalsjordet borettslag i 1986.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Seniorboliger i Prinsdal oppført for Lerdalsgrenda borettslag i 1987.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Selvåg-blokker ved Stovner senter.
Foto: Roy Olsen (2017).
Morgedalsvegen 43–39 på Ullern.
Foto: Roy Olsen (2014).
Ullern allé 119–109.
Foto: Roy Olsen (2017).
Selvaag-blokker i Jerikoveien på Lindeberg.
Foto: Roy Olsen (2014).
Vertikaldelte tomannsboliger på Prinsdalsbråten lengst sør i Oslo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Blokkbebyggelse i Beverveien på Veitvet.
Foto: Roy Olsen (2008).
Lavblokk på Gullhaug i Bærum.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Terrasseblokker på Åsterud i Bærum.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Furumoen borettslag på Øståsen i Nordre Follo, boligblokk fra 1967. Dette var den første blokkbebyggelsen oppført av Selvaagbygg i Follo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Mengder av byråkratisk og politisk tautrekking måtte til før Selvaagbygg fikk entreprisen på Hellerasten skole i Nordre Follo. Den sto ferdig i 1967.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Rekkehus på Tårnåsen i Nordre Follo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Rekkehus i Ormerudveien i Nordre Follo.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020).