Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo, Jomfrustien 02.jpg|Jomfrustien 2, «Ekeberghuset», oppført i 1948 av ingeniør Olav Selvaag. Fredet i 1997.|[[Roy Olsen]]|2017}} | {{thumb|Oslo, Jomfrustien 02.jpg|Jomfrustien 2, «Ekeberghuset», oppført i 1948 av ingeniør Olav Selvaag. Fredet i 1997.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
{{thumb|Selvaag Rødtvet 060524.jpg|Selvaags høyblokker på Rødtvet sto ferdige i 1961, og | {{thumb|Selvaag Rødtvet 060524.jpg|Selvaags høyblokker på Rødtvet sto ferdige i 1961, og ruver godt i landskapet.|[[Leif-Harald Ruud]]|2006}} | ||
AS [[Selvaagbygg]] ble etablert i 1957 med ingeniør [[Olav Selvaag]] (1912–2002) som hovedaksjonær. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet. | AS [[Selvaagbygg]] ble etablert i 1957 med ingeniør [[Olav Selvaag]] (1912–2002) som hovedaksjonær. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet. | ||
Selvaagbygg har vært en av de største | Selvaagbygg har vært en av de største aktørene innenfor boligbyggingen i [[Stor-Oslo]] i tiden etter [[2. verdenskrig]], og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, og fra å ha vært et Oslo-basert foretak skulle Selvaagbygg med tiden påta seg oppdrag over mesteparten av landet. | ||
Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor [[Boligkooperasjonen]] og [[Husbanken]] var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres medmindre man gikk på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard. Da selskapet fikk entreprisen på den nye [[Hellerasten (boligstrøk i Nordre Follo)|Hellerasten]] skole i daværende [[Oppegård kommune]] i 1960-årene, var dette først etter en møysommelig og langvarig prosess på administrativt såvel som politisk nivå. | Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor [[Boligkooperasjonen]] og [[Husbanken]] var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres medmindre man gikk på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard. Da selskapet fikk entreprisen på den nye [[Hellerasten (boligstrøk i Nordre Follo)|Hellerasten]] skole i daværende [[Oppegård kommune]] i 1960-årene, var dette først etter en møysommelig og langvarig prosess på administrativt såvel som politisk nivå. | ||