lokalhistoriewiki.no

Selvaagbygg: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Selvaagbygg (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 14:02

3 738 byte lagt til ,  29. aug. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(34 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
AS [[Selvaagbygg]] fikk i 1957 sitt nåværende navn med ingeniør [[Olav Selvaag]] (1912–2002) som eneinnehaver. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet.
{{thumb|Oslo, Jomfrustien 02.jpg|Jomfrustien 2, «Ekeberghuset», oppført i 1948 av ingeniør Olav Selvaag. Fredet i 1997.|[[Roy Olsen]]|2017}}
{{thumb|Selvaag Rødtvet 060524.jpg|Selvaags høyblokker på Rødtvet sto ferdige i 1961, og ruver godt i landskapet.|[[Leif-Harald Ruud]]|2006}}


Selvaagbygg har vært en av de største boligprodusentene i [[Stor-Oslo]] i tiden etter den annen verdenskrig, og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, og fra å ha vært et Oslo-basert foretak skulle Selvaagbygg med tiden påta seg oppdrag over mesteparten av landet.
AS [[Selvaagbygg]] ble etablert i 1957 med ingeniør [[Olav Selvaag]] (1912–2002) som hovedaksjonær. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet.  


Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor [[Boligkooperasjonen]] og [[Husbanken]] var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres uten at man gikk altfor mye på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard.
Selvaagbygg har vært en av de største aktørene innenfor boligbyggingen i [[Stor-Oslo]] i tiden etter [[2. verdenskrig]], og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, og fra å ha vært et Oslo-basert foretak skulle Selvaagbygg med tiden påta seg oppdrag over mesteparten av landet.


Det første Selvaag-huset ble reist 1948 på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], som en demonstrasjon av at Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging lot seg gjennomføre. Huset vakte diskusjon og oppsikt, og det gjorde også Selvaagbyggs neste boligprosjekter, nemlig rekkehusene og boligblokken med den karakteristiske spiraltrappen som ble oppført på [[Bestum (strøk)|Bestum]] i 1951–1952. I 1952 kom så Veitvet-utbyggingen i gang, og her leverte selskapet en komplett drabantby hvor også et kjøpesenter med en musikkskole inngikk i konseptet.  
Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor [[Boligkooperasjonen]] og [[Husbanken]] var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres medmindre man gikk på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard. Da selskapet fikk entreprisen på den nye [[Hellerasten (boligstrøk i Nordre Follo)|Hellerasten]] skole i daværende [[Oppegård kommune]] i 1960-årene, var dette først etter en møysommelig og langvarig prosess på administrativt såvel som politisk nivå.


Terrasseboligene i [[Øvre Ullern terrasse]] ble oppført 1963–64 som landets første terrassehus, og senere har terrasseblokken vært den bygningstypen som i stor grad har satt preg på Selvaagbyggs boligproduksjon. Især ga dette seg utslag i utbyggingen av Vestli i 1970-årene samt [[Ullern (gård i Oslo)|Ullern gård]], [[Voksenlia]] og [[Nordseter (strøk)|Nordseter]] i 1980-årene, men også utenfor [[Oslo]] som for eksempel i [[Asker kommune|Asker]], [[Moss kommune|Moss]] og [[Nedre Glomma-regionen]].  
Det første Selvaag-huset ble reist 1948 på [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], som en demonstrasjon av at Olav Selvaags ideer om rasjonell og billig boligbygging lot seg gjennomføre. Huset vakte diskusjon og oppsikt, og det gjorde også Selvaagbyggs neste boligprosjekter, nemlig rekkehusene og boligblokken med den karakteristiske spiraltrappen som ble oppført på [[Bestum (strøk)|Bestum]] i 1951–1952. I 1952 kom så Veitvet-utbyggingen i gang, og her leverte selskapet en komplett drabantby hvor også et kjøpesenter med en musikkskole inngikk i konseptet. Dette markerte starten på Selvaagbyggs engasjement innen kunst og kultur.
 
De terrengtilpassede terrasseboligene i [[Øvre Ullern terrasse]] ble oppført 1963–64 som landets første i sitt slag, og senere skulle terrasseblokken bli en bygningstype som i stor grad satte preg på Selvaagbyggs boligproduksjon. Især ga dette seg utslag i utbyggingen av Vestli i 1970-årene samt [[Ullern (gård i Oslo)|Ullern gård]], [[Voksenlia]] og [[Nordseter (strøk)|Nordseter]] i 1980-årene. Denne bygningstypen inneholdt en populær detalj, nemlig garasjeanlegg under hver blokk med atkomst via oppgangene. Gradvis skulle også andre entreprenører, eksempelvis Furuholmen, slutte seg til denne trenden.
 
Også utenfor [[Oslo]] har de karakteristiske terrasseblokkene blitt velkjente innslag i landskapet, som for eksempel i [[Bærum kommune|Bærum]], [[Asker kommune|Asker]], [[Nordre Follo kommune|Nordre Follo]], [[Moss kommune|Moss]] og [[Nedre Glomma-regionen]].  


I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på [[Veitvet (strøk)|Veitvet]], [[Stovner (strøk)|Stovner]] og [[Lindeberg (strøk i Oslo)|Lindeberg]]. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som [[Tjuvholmen]] og [[Lørenbyen (strøk i Oslo)|Lørenbyen]]. På Tjuvholmen ble den sentrale plassen oppkalt etter Olav Selvaag i 2005, og i Lørenbyen har selskapet sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22.
I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på [[Veitvet (strøk)|Veitvet]], [[Stovner (strøk)|Stovner]] og [[Lindeberg (strøk i Oslo)|Lindeberg]]. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som [[Tjuvholmen]] og [[Lørenbyen (strøk i Oslo)|Lørenbyen]]. På Tjuvholmen ble den sentrale plassen oppkalt etter Olav Selvaag i 2005, og i Lørenbyen har selskapet sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22.


Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer. Denne tradisjonen startet da Selvaagbygg bygde ut Veitvet med Veitvet senter i 1958. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 etablerte selskapet også en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med skulpturer som er utlånt av familien Selvaag.
Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer. Denne tradisjonen startet med ferdigstillelsen av Veitvet i slutten av 1950-årene. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 fulgte selskapet opp med nok en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med objekter utlånt av familien Selvaag. Det henvises til artikkelen «[[Prydskulpturer bekostet av Selvaagbygg]]».
 
==Galleri==
<gallery>
Fil:Selvaag Ullern 130420.jpg|Terrassehusene på Ullern sto ferdige i 1964. I forgrunnen Skule Waksviks «Reinsdyrbukk». {{byline|Leif-Harald Ruud|2013}}
Fil:Selvaag Maria Dehlis vei 170708.jpg|Terrasseblokker i [[Maria Dehlis vei]] på Nedre Haugen i Oslo, oppført omkring 1980. {{byline|Leif-Harald Ruud|2017}}
Fil:Vestli 140426.jpg|Terrasseblokker på Vestli lengst nordøst i Groruddalen, oppført tidlig i 1970-årene. {{byline|Leif-Harald Ruud|2014}}
Fil:Selvaag utleieboliger Prinsdal 190928.jpg|Utleieboliger for unge i etableringsfasen, oppført i Prinsdal i slutten av 1980-årene. {{byline|Leif-Harald Ruud|2019}}
Fil:Selvaag Lerdalsjordet borettslag 230829.jpg|Seniorboliger i Prinsdal oppført for Lerdalsjordet borettslag i 1986. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}
Fil:Sveavegen15+.jpg|Seniorboliger i Prinsdal oppført for Lerdalsgrenda borettslag i 1987. {{byline|Leif-Harald Ruud|2021}}
Fil:Oslo, Stovner senter-1.jpg|Selvåg-blokker ved Stovner senter. {{byline|Roy Olsen|2017}}
Fil:Oslo, Morgedalsvegen 43-39.jpg|Morgedalsvegen 43–39 på Ullern. {{byline|Roy Olsen|2014}}
Fil:Oslo, Ullern alle 119-109.jpg|Ullern allé 119–109. {{byline|Roy Olsen|2017}}
Fil:Oslo, Selvaagblokker i Jerikoveien.jpg|Selvaag-blokker i Jerikoveien på Lindeberg. {{byline|Roy Olsen|2014}}
Fil:Prinsdalsbråten 01 220914.jpg|Vertikaldelte tomannsboliger på Prinsdalsbråten lengst sør i Oslo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}}
Fil:Oslo, Beverveien-1.jpg|Blokkbebyggelse i Beverveien på Veitvet. {{byline|Roy Olsen|2008}}
Fil:Bærum Gullberget 230718.jpg|Lavblokk på Gullhaug i Bærum. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}
Fil:Selvaag Åsterud Bærum 230828.jpg|Terrasseblokker på Åsterud i Bærum. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}
Fil:Selvaag Øståsen Furumoen 220915.jpg|Furumoen borettslag på [[Øståsen]] i Nordre Follo, boligblokk fra 1967. Dette var den første blokkbebyggelsen oppført av Selvaagbygg i Follo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}}
Fil:Selvaag Hellerasten skole 210312.jpg|Mengder av byråkratisk og politisk tautrekking måtte til før Selvaagbygg fikk entreprisen på Hellerasten skole i Nordre Follo. Den sto ferdig i 1967. {{byline|Leif-Harald Ruud|2021}}
Fil:Tårnåsen 01 220914.jpg|Rekkehus på Tårnåsen i Nordre Follo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}}
Fil:Ormerudveien03.jpg|Rekkehus i Ormerudveien i Nordre Follo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2020}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==
*www.nb.no: [https://www.nb.no/items/81a7c1c5ffc289973cca6356b6ee0fb9?page=0 Bolig for folk flest - Selvaagbygg 1920–1998]
*Oslo byleksikon: [https://oslobyleksikon.no/side/Selvaagbygg Selvaagbygg]
*proff.no: [https://proff.no/bransjes%C3%B8k?q=Selvaag%20Gruppen%20AS Selskapsinfo om Selvaag Gruppen]
*Nasjonalbiblioteket: [https://www.nb.no/items/81a7c1c5ffc289973cca6356b6ee0fb9?page=0 Bolig for folk flest - Selvaagbygg 1920–1998]
*w2.brreg.no: [https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=935499151 Selskapshistorikk for Selvaagbygg]
*Proff: [https://proff.no/bransjes%C3%B8k?q=Selvaag%20Gruppen%20AS Selskapsinfo om Selvaag Gruppen]
*selvaag.no: [https://selvaag.no/var-historie/ Vår historie]
*Brønnøysundregistrene: [https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=935499151 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret] (Selskapshistorikk for Selvaagbygg)
*Selvaag: [https://selvaag.no/var-historie/ Vår historie]
*Oppegard-historielag: [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/opphistkrono.pdf Oppegårdleksikonet kronologisk]


[[Kategori:Entreprenører]]
[[Kategori:Entreprenører]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
{{bm}}
Leif-Harald Ruud (Leharu)
Skribenter
23 489

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1768321...1921615»