Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Oslo, Jomfrustien 02.jpg|Jomfrustien 2, «Ekeberghuset», oppført i 1948 av ingeniør Olav Selvaag. Fredet i 1997.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
{{thumb|Selvaag | {{thumb|Selvaag Rødtvet 060524.jpg|Selvaags høyblokker på Rødtvet sto ferdige i 1961, og ruver godt i landskapet.|[[Leif-Harald Ruud]]|2006}} | ||
AS [[Selvaagbygg]] | AS [[Selvaagbygg]] ble etablert i 1957 med ingeniør [[Olav Selvaag]] (1912–2002) som hovedaksjonær. Selskapet hadde utgangspunktet i Fr. Ringnes' entreprenørforretning som ble etablert i 1920, og som i 1945 fikk navnet Ringnes & Selvaag. Av det opprinnelige Selvaagbygg ble det i 2012 utskilt åtte selskap som skulle danne grunnlaget for det vi i dag kjenner som Selvaag Gruppen. Det selskapet som beholdt navnet Selvaagbygg, ble i 2014 innfusjonert i Betonmast-konsernet. | ||
Selvaagbygg har vært en av de største | Selvaagbygg har vært en av de største aktørene innenfor boligbyggingen i [[Stor-Oslo]] i tiden etter [[2. verdenskrig]], og har oppført hus bl.a. for OBOS, USBL og kommunen. I perioden 1945–2010 har selskapet ferdigstilt over 50 000 boliger, og fra å ha vært et Oslo-basert foretak skulle Selvaagbygg med tiden påta seg oppdrag over mesteparten av landet. | ||
Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor [[Boligkooperasjonen]] og [[Husbanken]] var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres medmindre man gikk på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard. Da selskapet fikk entreprisen på den nye [[Hellerasten (boligstrøk i Nordre Follo)|Hellerasten]] skole i daværende [[Oppegård kommune]] i 1960-årene, var dette først etter en møysommelig og langvarig prosess på administrativt såvel som politisk nivå. | Olav Selvaags hovedfilosofi gikk ut på å skaffe befolkningen boliger til en langt lavere pris enn det konkurrentene kunne tilby. Landet skulle gjenreises etter 2. verdenskrig, og i tillegg var det en tiltakende bolignød allerede i slutten av mellomkrigstiden. En skulle tro at Selvaag ville få lett innpass i dette landskapet, men etterkrigstiden ble preget av en tilnærmet planøkonomisk politikk hvor [[Boligkooperasjonen]] og [[Husbanken]] var de viktigste aktørene. Antakelig fryktet myndighetene at Selvaags løsninger neppe kunne gjennomføres medmindre man gikk på akkord med kravene til en tilfredsstillende bostandard. Da selskapet fikk entreprisen på den nye [[Hellerasten (boligstrøk i Nordre Follo)|Hellerasten]] skole i daværende [[Oppegård kommune]] i 1960-årene, var dette først etter en møysommelig og langvarig prosess på administrativt såvel som politisk nivå. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på [[Veitvet (strøk)|Veitvet]], [[Stovner (strøk)|Stovner]] og [[Lindeberg (strøk i Oslo)|Lindeberg]]. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som [[Tjuvholmen]] og [[Lørenbyen (strøk i Oslo)|Lørenbyen]]. På Tjuvholmen ble den sentrale plassen oppkalt etter Olav Selvaag i 2005, og i Lørenbyen har selskapet sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22. | I tillegg til drabantbyutbygging har Selvaagbygg bl.a. også vært engasjert i byfornyelsesprosjekter. Firmaet har oppført en rekke skoler, sykehjem og kirker, samt kjøpesentre på [[Veitvet (strøk)|Veitvet]], [[Stovner (strøk)|Stovner]] og [[Lindeberg (strøk i Oslo)|Lindeberg]]. I senere år har selskapet deltatt i store utbyggingsprosjekter som [[Tjuvholmen]] og [[Lørenbyen (strøk i Oslo)|Lørenbyen]]. På Tjuvholmen ble den sentrale plassen oppkalt etter Olav Selvaag i 2005, og i Lørenbyen har selskapet sitt hovedkvarter i Lørenvangen 22. | ||
Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer. Denne tradisjonen startet med ferdigstillelsen av Veitvet i slutten av 1950-årene. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 fulgte selskapet opp med nok en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med objekter utlånt av familien Selvaag. | Firmaet har utstyrt en rekke av sine boligområder med prydskulpturer. Denne tradisjonen startet med ferdigstillelsen av Veitvet i slutten av 1950-årene. Siden da er nærmere 500 skulpturer blitt plassert rundt i boligområdene. Da Lørenbyen ble utbygd 2000-tallet etablerte Selvaagbygg en egen skulpturpark med motiver fra Peer Gynt. I 2012 fulgte selskapet opp med nok en skulpturpark på Tjuvholmen, bl.a. med objekter utlånt av familien Selvaag. Det henvises til artikkelen «[[Prydskulpturer bekostet av Selvaagbygg]]». | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Selvaag Maria Dehlis vei 170708.jpg|Terrasseblokker i [[Maria Dehlis vei]] på Nedre Haugen i Oslo, oppført omkring 1980. {{byline|Leif-Harald Ruud | Fil:Selvaag Ullern 130420.jpg|Terrassehusene på Ullern sto ferdige i 1964. I forgrunnen Skule Waksviks «Reinsdyrbukk». {{byline|Leif-Harald Ruud|2013}} | ||
Selvaag | Fil:Selvaag Maria Dehlis vei 170708.jpg|Terrasseblokker i [[Maria Dehlis vei]] på Nedre Haugen i Oslo, oppført omkring 1980. {{byline|Leif-Harald Ruud|2017}} | ||
Selvaag Hellerasten skole 210312.jpg|Mengder av byråkratisk og politisk tautrekking måtte til før Selvaagbygg fikk entreprisen på Hellerasten skole i Nordre Follo. Den sto ferdig i 1967. {{byline|Leif-Harald Ruud | Fil:Vestli 140426.jpg|Terrasseblokker på Vestli lengst nordøst i Groruddalen, oppført tidlig i 1970-årene. {{byline|Leif-Harald Ruud|2014}} | ||
Fil:Selvaag utleieboliger Prinsdal 190928.jpg|Utleieboliger for unge i etableringsfasen, oppført i Prinsdal i slutten av 1980-årene. {{byline|Leif-Harald Ruud|2019}} | |||
Fil:Selvaag Lerdalsjordet borettslag 230829.jpg|Seniorboliger i Prinsdal oppført for Lerdalsjordet borettslag i 1986. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
Fil:Sveavegen15+.jpg|Seniorboliger i Prinsdal oppført for Lerdalsgrenda borettslag i 1987. {{byline|Leif-Harald Ruud|2021}} | |||
Fil:Oslo, Stovner senter-1.jpg|Selvåg-blokker ved Stovner senter. {{byline|Roy Olsen|2017}} | |||
Fil:Oslo, Morgedalsvegen 43-39.jpg|Morgedalsvegen 43–39 på Ullern. {{byline|Roy Olsen|2014}} | |||
Fil:Oslo, Ullern alle 119-109.jpg|Ullern allé 119–109. {{byline|Roy Olsen|2017}} | |||
Fil:Oslo, Selvaagblokker i Jerikoveien.jpg|Selvaag-blokker i Jerikoveien på Lindeberg. {{byline|Roy Olsen|2014}} | |||
Fil:Prinsdalsbråten 01 220914.jpg|Vertikaldelte tomannsboliger på Prinsdalsbråten lengst sør i Oslo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}} | |||
Fil:Oslo, Beverveien-1.jpg|Blokkbebyggelse i Beverveien på Veitvet. {{byline|Roy Olsen|2008}} | |||
Fil:Bærum Gullberget 230718.jpg|Lavblokk på Gullhaug i Bærum. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
Fil:Selvaag Åsterud Bærum 230828.jpg|Terrasseblokker på Åsterud i Bærum. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
Fil:Selvaag Øståsen Furumoen 220915.jpg|Furumoen borettslag på [[Øståsen]] i Nordre Follo, boligblokk fra 1967. Dette var den første blokkbebyggelsen oppført av Selvaagbygg i Follo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}} | |||
Fil:Selvaag Hellerasten skole 210312.jpg|Mengder av byråkratisk og politisk tautrekking måtte til før Selvaagbygg fikk entreprisen på Hellerasten skole i Nordre Follo. Den sto ferdig i 1967. {{byline|Leif-Harald Ruud|2021}} | |||
Fil:Tårnåsen 01 220914.jpg|Rekkehus på Tårnåsen i Nordre Follo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2022}} | |||
Fil:Ormerudveien03.jpg|Rekkehus i Ormerudveien i Nordre Follo. {{byline|Leif-Harald Ruud|2020}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* | *Oslo byleksikon: [https://oslobyleksikon.no/side/Selvaagbygg Selvaagbygg] | ||
* | *Nasjonalbiblioteket: [https://www.nb.no/items/81a7c1c5ffc289973cca6356b6ee0fb9?page=0 Bolig for folk flest - Selvaagbygg 1920–1998] | ||
* | *Proff: [https://proff.no/bransjes%C3%B8k?q=Selvaag%20Gruppen%20AS Selskapsinfo om Selvaag Gruppen] | ||
* | *Brønnøysundregistrene: [https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=935499151 Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret] (Selskapshistorikk for Selvaagbygg) | ||
* | *Selvaag: [https://selvaag.no/var-historie/ Vår historie] | ||
* | *Oppegard-historielag: [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/opphistkrono.pdf Oppegårdleksikonet kronologisk] | ||
[[Kategori:Entreprenører]] | [[Kategori:Entreprenører]] | ||
[[Kategori:Boliger]] | [[Kategori:Boliger]] | ||
[[Kategori:Byggeskikk]] | [[Kategori:Byggeskikk]] | ||
{{bm}} | |||