Skribenter
1 638
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→1648-1652: Stattholder Hannibal Sehested: +fra Tord Pedersen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (28 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)|Haug]] | | sokn = [[Haug sokn (Hokksund)|Haug]] | ||
| kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | | kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 73 | | gnr = 73 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
}} | }} | ||
'''[[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 73) i [[Haug sokn (Hokksund)|Haug sokn]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. | |||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
===Steinalderen=== | ===Steinalderen=== | ||
Terrenget rundt Sem ligger rundt 15-20 m.o.h., og det har derfor stått under vann fram til slutten av steinalderen. Det er imidlertid funnet steinalderreskap på [[Semsmoen (Øvre Eiker)|Semsmoen]] 1-2 kilometer nordvest for | Terrenget rundt Sem ligger rundt 15-20 m.o.h., og det har derfor stått under vann fram til slutten av steinalderen. Det er imidlertid funnet steinalderreskap på [[Semsmoen (Øvre Eiker)|Semsmoen]] 1-2 kilometer nordvest for gårdstunet, blant annet ei såkalt «[[Nøstvethakke]]» fra yngre steinalder.<ref>[http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C31441 Kulturhistorisk museum, Oslo: Gjenstand C31441]</ref> Det er også funnet ei skafthulløks, der funnstedet ikke er kjent.<ref>[http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C15038 Kulturhistorisk museum, Oslo: Gjenstand C15038]</ref> | ||
===Jernalderen=== | ===Jernalderen=== | ||
| Linje 76: | Linje 75: | ||
Etterfølgeren, [[Klaus von Ahnen]], var lensherre og bodde Sem fra 1614 til 1618 | Etterfølgeren, [[Klaus von Ahnen]], var lensherre og bodde Sem fra 1614 til 1618 | ||
===1618-1626: | ===1618-1626: Hartvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak=== | ||
[[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] | [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] var lensherre fra 1618 til 1626. I hans tid ble det gjennomført betydelige byggearbeider for å sette Sem i mer tidsmessig stand. I 1620 fikk Huitfeldt oppført en ny fløy, som inneholdt borgstue, portkammer og fogdekammer. Dessuten fikk han bygd et fangehus ''«med to fængsler at forvare misdædere i, om behøves»''. Rundt hele anlegget fikk han bygget et solid forsvarsverk i tre. | ||
For øvrig var Hartvig Huitfeldts periode som lensherre preget av de viktige sølvfunnene i [[Sandsvær]] i 1623 og grunnleggelsen av bergstaden [[Konsgsberg]] året etter. | |||
Sammen med stattholder [[Jens Juel]] var han vert for [[Christian IV]] da kongen våren 1624 inspiserte de nyoppdagede sølvforekomstene i Sandsvær og grunnla bergstaden [[Kongsberg]]. Samtidig fikk Huitfeldt oppdraget med å anlegge en kjørevei fra bergverket til nærmeste havn, som var [[Bragernes]]. Denne [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] ble landets første offentlige kjørevei. På Bragernes fikk lensherren ansvar for å bygge et provianthus for det nye bergverket, som var helt avhengig av tilførsel av korn og andre matvarer fra Danmark.<ref>Pedersen, s.140f</ref> | |||
I september 1624 avla kongen nok en gang et besøk på Sem, denne gangen sammen med sin nye kone, Kirsten Munk og en av sønnene fra det første ekteskapet. I den anledning hadde Huitfeldt anskaffet fire stykker blått klede fra Nederland ''«som blev dragen om væggerne udi kgl. maj.'s prinsens og fru Kirstens gemak paa Sem til hs. maj.'s ankomst»''.<ref>Pedersen, s.142</ref> Kirsten og prinsen ble boende på Sem, mens kongen først foretok en ny inspeksjonsreise av bergverket på Kongsberg og deretter fortsatte til Akershus, der han bestemte hvor den nye byen Christiania skulle ligge. Deretter oppholdt han seg igjen på Sem fram til 7. oktober, da han reiste tilbake til København via [[Strømsø]] | |||
Opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]] førte til at tyngdepunktet i bergverksnæringen raskt ble flyttet vekk fra Eiker, men lensherren - og dermed Sem - beholdt likevel en sentral rolle i bergverksadministrasjonen og oppbygningen av Sølvverket både under Huitfeldt og hans etterfølger. | |||
===1626-1640: Ove Gedde, Dorte Urne og deres renessanseslott=== | ===1626-1640: Ove Gedde, Dorte Urne og deres renessanseslott=== | ||
[[Ove Gjedde|Ove Gedde]] var den som innehadde embetet som lensherre på Eiker lengst tid, fra 1626 til 1640. Han var | [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] var den som innehadde embetet som lensherre på Eiker lengst tid, fra 1626 til 1640. Han var sterkt engasjert i utviklingen av [[Kongsberg Sølvverk]], der han var medeier, og han oppholdt seg utvilsomt mye i den nye bergstaden. Han residerte imidlertid også i lange perioder på Sem, der han hadde kontroll med den viktige transporten til og fra sølvverket. Dessuten var han opptatt av å organisere tømmerfløtning og tømmerdragning i Drammensvassdraget. | ||
I 1628 satte | Ikke minst fortsatte Ove Gedde den moderniseringen av bygningene Sem som Hartvig Huitfeldt hadde påbegynt. I 1628 satte han i gang arbeidet med den nye hovedbygningen på Sem. Murere, tømrere, snekkere og smeder ble hentet fra Christiania, Skien og Bragernes. Istedenfor en gammeldags tømmerbygning ble det nå oppført et renessanseslott i bindingsverk, bygd av 94.000 teglstein som ble importert fra Holland. Den sto ferdig i 1635 og ble en herregård i dansk renessansestil. I kjelleren var det proviantlagre av alle slag, blant annet med en øl- og vinkjeller dit lensherren hadde direkte adgang fra stuen i første etasje. Den ene delen av denne etasjen rommet lensherrens leilighet, med panelte vegger og hollandske lerretstapeter. For øvrig besto denne etasjen av en kjøkkenavdeling, samt skolestue og et kammer for barnas privatlærer. I andre etasje var den store festsalen, med kongens og dronningens sengekamre, samt flere gjestekamre for andre prominente gjester. Etasjene ble bundet sammen av vindeltrappen i tårnet, som gikk videre opp til klokketårnet og loftet. Her ble det oppbevart korn og annen proviant som måtte lagres tørt. | ||
Gårdsanlegget besto av en rekke andre bygninger i tillegg til hovedbygningen, deriblant ei borgestue der embetspliktene ble utført og der en kunne ta imot allmuen, samt et eget gjestehus for besøkende som ikke var så prominente at de fikk overnatte i hovedbygningen. Bryggergården hadde, i tillegg til vanlige bryggerhusfunksjoner, også et laboratorium for malmleting. Her var det en vannpost, som fikk tilførsel av vann gjennom en lang ledning av uthulede tømmerstokker. Borggården var brolagt, og bak hovedbygningen lå det et stort hageanlegg. [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] gikk rett forbi, og på motsatt side av den lå staller, fjøs, låve, lade og andre uthusbygninger<ref>.[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 Einar Sørensen: Kongens Hus på Sem, Eiker] | Gårdsanlegget besto av en rekke andre bygninger i tillegg til hovedbygningen, deriblant ei borgestue der embetspliktene ble utført og der en kunne ta imot allmuen, samt et eget gjestehus for besøkende som ikke var så prominente at de fikk overnatte i hovedbygningen. Bryggergården hadde, i tillegg til vanlige bryggerhusfunksjoner, også et laboratorium for malmleting. Her var det en vannpost, som fikk tilførsel av vann gjennom en lang ledning av uthulede tømmerstokker. Borggården var brolagt, og bak hovedbygningen lå det et stort hageanlegg. [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] gikk rett forbi, og på motsatt side av den lå staller, fjøs, låve, lade og andre uthusbygninger<ref>.[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 Einar Sørensen: Kongens Hus på Sem, Eiker] | ||
</ref> | </ref> | ||
Ove Geddes hustru, Dorotea Urne, og barna bodde på Sem. Hun skjenket to alterstaker av messing til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] til minne om ektemannens hjemkomst fra India. Mer enn hundre år seinere nevner sogneprest Christian Grawe dem i sitt store hylningsdikt ''[[Bibliografi:Salve & vale, prisca & nove Egerana (Eikerminne 1950)|Salve & vale, prisca & nove Egerana]]'', som han skrev i 1749:<ref>Pedersen, s.143</ref> | |||
''For vores alebast og marmor-altertavle'' | |||
to lysestager staae mod kirkens østre gavle. | |||
Dem Dorthe Urne gav, som boede før paa Sem, | |||
for Ove Gjedde hun fra Indien fik hjem. | |||
===1640-1643: Nils Lange og Mette Ovesdatter Gedde=== | ===1640-1643: Nils Lange og Mette Ovesdatter Gedde=== | ||
I 1640 ble Ove Gedde etterfulgt av svigersønnen Nils Lange i embetet som lensherre i [[Eker len]]. Han var sønn av [[Gunde Lange]] til Fritsø, mens moren, Anne Hansdatter, var datter av [[Hans Pedersen Litle]] og søskenbarn av Hartvig Huitfeldt. Nils Lange residerte på Sem i tre år. I 1643 ble han gift med Mette Ovesdatter Gedde, som var en av Ove Geddes døtre. Samtidig ble han utnevnt til lensherre i [[Brunla len|Brunla]] og [[Numedal]] | |||
===1643-1646: Vincens Bildt og Else Andersdatter Friis === | ===1643-1646: Vincens Bildt og Else Andersdatter Friis === | ||
Nils Lange ble etterfulgt av [[Vincens Bildt]] til [[Nes (Fredrikstad)|Nes]] som lensherre i Eker. Han og hustruen, Else Andersdatter Friis, ble heller ikke boende på Sem i mer enn tre år. Da ble Vincens Bildt utnevnt til lensherre i [[Tønsberg len]] | |||
===1646-1648: Hans Lange og Dorte Jakobsdatter Lykke=== | ===1646-1648: Hans Lange og Dorte Jakobsdatter Lykke=== | ||
I 1646 ble Nils Langes eldre bror, Hans Lange, utnevnt til lensherre i Eker, og han flyttet inn på Sem sammen med sin kone, Dorte Jakobsdatter Lykke. De fikk imidlertid heller ingen lang tid på Sem - Dorte døde alt i 1647, og samme høst ble Hans Lange fratatt lenet. Han døde året etter. | |||
==1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested== | ==1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested== | ||
[[Hannibal Sehested]], som var gift med [[Christian IV]]'s og Kirsten Munks datter Christiane, hadde helt siden han i 1642 ble utnevnt til lensherre i [[Akershus len|Akershus]] og stattholder i Norge, arbeidet målbevisst for å sikre seg en dominerende posisjon i den norske trelasthandelen. I løpet av få år bygde han opp en privat godssamling i Drammensdistriktet, som også omfattet sagbruk. Et viktig ledd i dette var at han sommeren 1647 tvang Hans Lange til å selge sitt hovedgods, [[Strømsgodset]] i [[Skoger]]. Da Lange ble avsatt som lensherre i [[Eker len|Eker]] samme høst, ble det ikke utnevnt noen etterfølger. Sehested overtok selv de fuinksjonene som lensherren hadde hatt, slik at Eker i praksis på nytt ble underlagt Akershus len, slik det hadde vært før 1603. | [[Hannibal Sehested]], som var gift med [[Christian IV]]'s og Kirsten Munks datter Christiane, hadde helt siden han i 1642 ble utnevnt til lensherre i [[Akershus len|Akershus]] og stattholder i Norge, arbeidet målbevisst for å sikre seg en dominerende posisjon i den norske trelasthandelen. I løpet av få år bygde han opp en privat godssamling i Drammensdistriktet, som også omfattet sagbruk. Et viktig ledd i dette var at han sommeren 1647 tvang Hans Lange til å selge sitt hovedgods, [[Strømsgodset]] i [[Skoger]]. Da Lange ble avsatt som lensherre i [[Eker len|Eker]] samme høst, ble det ikke utnevnt noen etterfølger. Sehested overtok selv de fuinksjonene som lensherren hadde hatt, slik at Eker i praksis på nytt ble underlagt Akershus len, slik det hadde vært før 1603. | ||
| Linje 104: | Linje 122: | ||
Hannibal Sehesteds økende makt hadde imidlertid skaffet ham fiender blant flere andre av de mektigste danske adelsmennene, og etter hvert mistet han også kongens tillit. Sehested ble beskyldt for økonomiske misligheter, og i begynnelsen av 1651 befalte Frederik III at disse anklagene skulle undersøkes nærmere. Dette førte til at Sehested sommeren 1651 ble tvunget til å frasi seg alle embeter og avstå alle eiendommer til kongen. Dermed ble Sem igjen krongods. | Hannibal Sehesteds økende makt hadde imidlertid skaffet ham fiender blant flere andre av de mektigste danske adelsmennene, og etter hvert mistet han også kongens tillit. Sehested ble beskyldt for økonomiske misligheter, og i begynnelsen av 1651 befalte Frederik III at disse anklagene skulle undersøkes nærmere. Dette førte til at Sehested sommeren 1651 ble tvunget til å frasi seg alle embeter og avstå alle eiendommer til kongen. Dermed ble Sem igjen krongods. | ||
==1651-1675: Krongods== | |||
Kongen valgte å bortforpakte de adelige setegårdene på Eiker til ulike embetsmann. Dermed gikk altså Hannibal Sehesteds enorme godssamling gikk altså i oppløsning bare 3-4 år etter at den var blitt til. Sem med underliggende gårder ble forpaktet bort til Willum Mechlenburg. | |||
===Willum Mechlenburg og Marselis-konsortiet=== | |||
[[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)|Willum Mechlenburg]] kom opprinnelig fra Haderslev, der faren var borgermester. Han kom til Norge i 1648 og hadde flere viktige embeter, blant annet som [[zahlkommissær]] og [[krigskommissær]]. Som forpakter av Sem fra 1652 til 1663 hadde han mange av de oppgavene som lensherren hadde hatt tidligere, og han regnes gjerne som den siste lensherren i [[Eker len]], før eneveldet ble innført lenene ble erstattet av amter. | |||
Som forpakter av [[Semssagene]] ble Mechlenburg sterkt involvert i trelasthandelen, og på 1650-tallet var han antakelig Drammens mest velstående borger. I 1657 bosatte han seg på Bragernes og oppførte en praktfull privatbolig der, det såkalte «Mechlenburg-paleet». På mange måter markerte det flyttingen av det administrative sentrum i distriktet fra Sem på Eiker til Drammen by. | |||
Under de mange krigene som Danmark-Norge var involvert i under Christian IV, opparbeidet kronen seg en enorm gjeld. Den største kreditoren var det internasjonale handelshuset Marselis, som ble ledet av brødrene [[Selius Marselis]], [[Gabriel Marselis]] og [[Leonhard Marselis]] samt deres svoger [[Albert Baltzer Berns]]. Krisen nådde sitt høydepunkt under den mislykkede revansjekrigen 1657-60, da svenskene beleiret København og [[Båhuslen]] ble avstått til Sverige. Den dansk-norske statkassen var tom, og løsningen ble å pantsette krongodset, og i februar 1659 ble Sehesteds gods på Eiker overdratt som pant til Marselis. Det ble dannet et [[konsortium]] med Gabriel Marselis i spissen, som administrerte den norske godseiendommen. Fra 1668 overtok sønnen, Constantin Marselis ledelsen av dette. | |||
Pantsettelsen innebar ingen større forandring i ledelsen av godset, i og med at Marselis videreførte praksisen med å bortforpakte de ulike delene av godset. Willum Mechlenburg fortsatte som forpakter av Sem, og i perioder også av [[Fossesholmgodset]]. | |||
Det var helt urealistisk at kronen skulle greie å innløse de pantsatte eiendommene, og etter Frederik III døde 1670 ble det aktuelt å la Marselis overta eiendomsretten til godset. Sommeren 1672 foretok visestattholder [[Ove Juul]] en inspeksjon av Sem og de øvrige godsene i Drammensdistriktet, og dette førte til at Albert Baltzer Berns arvinger året etter fikk skjøte på Sem med underliggende gårder. I skjøtet ble hovedgården, inkludert sagbruk og grunner i Vestfossen, taksert for 11 skippund og 5 lispund. Bygningene på gården var imidlertid i forfall. Ove Geddes praktfulle renessansebygning var nærmest bare en ruin, bare 40 år etter at det sto ferdig, og i løpet av få år forsvant det helt. Mursteinen skal ha blitt brukt som materiale i låvebruer og andre lokale bygninger, mens de hollandske gulvflisene ble gjenbrukt i [[Fiskum gamle kirke|Fiskum kirke]]. | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
==Fra matrikler og panteregister== | ==Fra matrikler og panteregister== | ||
| Linje 113: | Linje 147: | ||
|- | |- | ||
| '''Gammel matrikkel''' | | '''Gammel matrikkel''' | ||
| | | Sem med skyld 7 skippund 5 lispund tunge | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1838''' | | '''Matrikkel 1838''' | ||
| MN | | MN 151 Sæm med skyld 34 riksdaler 3 ort | ||
|- | |- | ||
| '''Matrikkel 1887''' | | '''Matrikkel 1887''' | ||
| Linje 124: | Linje 158: | ||
| | | | ||
|} | |} | ||
<br /> | |||
<br /> | |||
==1675-1745: Priviligert setegård og bondegods== | |||
Marselis-konsortiet hadde ikke noe ønske om å bli sittende med godseiendom i Norge, og dette ble solgt så snart det bød seg en anledning. Sem ble først solgt til oberst Joachim Brochdorff, som omkring 1690 solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant [[Johan Daniel Richelieu]].<ref>Pedersen, s.206</ref> | |||
===Familien Richelieu=== | |||
Johan Daniel Richelieu kom fra Tyskland og het opprinnelig von Richel, men etter å ha gått i dansekkongens tjeneste som offiser under [[Den skånske krigen]] forandret han navnet til «de Richelieu», visstnok for å gi inntrykk at han var i selkt med den berømte franske kardinalen. Han er blitt kalt for ''«en lykkejeger av nokså tarvelig sort. Flere mindre fine kjærlighetshistorier røber især hans plebeier-natur»''".<ref>Pedersen, s.357</ref> | |||
Oberstløytnant Richelieu var bare eier av Semsgodset i fem år, før han døde i 1695. Godset ble da overtatt av arvingene, og noen år seinere flyttet av av sønnene, Friedrich Christian Richelieu, inn på Sem. Bygningene på gården var da i svært dårlig forfatning, og Richelieu brukte store summer på å sette gårdsanlegget i stand.<ref>Pedersen, s.207</ref> | |||
Richelieu, som også var offiser, var vel den første eieren som bebodde Sem på mer enn hundre år. Han hadde inntekter fra jordegodset og fra sagbruk og trelasthandel, og i tillegg ble han eier av [[Hassel jernverk]]. Han fikk ettermæle som en praktglad levemann som levde på stor fot: ''«Det førtes en munter. for ikke å si vill selskapelighet på gårdene, og den kostbareste luksus ble utfoldet overalt.»''<ref>Pedersen, s.207</ref> Bakgrunnen for denne beskrivelsen er den innberetningen som sogneprest Peder Anchersen skrev i 1743, der han blant annet beskriver de adelige setegårdenes på Eiker. I 1719 var Richelieu blitt nødt til å selge mesteparten av det underliggende godset, som dermed gikk i oppløsning. Selv døde oberstløytnanten to år seinere, og han men han ble gravlagt under gulvet i Haug kirke, der levningene ble funnet under restaurering av kirken på 1960-tallet.<ref>Moseng, s.21</ref> | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
===Madam Weichardt=== | |||
Da oberstløytnmant Richelieu døde i 1721, bare 30 år gammel, var han i praksis konkurs. Arvingene solgte både Sem og Hassel jernverk til Elisabeth Sophie Hassius, som var enke etter bergmester Michael Weichart. Ved matrikkelutkastet i 1723 er hun oppført som eier, og Sem var da taksert for 12 skippund og 15 lispund tunge samt 2 huder. Det ble sådd 77 tønner med korn, derav 72 tønner havre, samt 150 lass høy. Dessuten hadde gården 6 husmenn, som til sammen sådde 8 tønner med havre. Gården hadde 10 hester, 35 storfe og 20 sauer. Det var med andre ord fortsatt en svært stor gård. | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
===Niels Christensen og det siste kongebesøket=== | |||
I 1728 solgte Madam Weichardt Sem til Monsieur [[Niels Christensen (ca.1694-1744)|Niels Christensen]], en mann som kom fra bondestanden, men som hadde slått seg opp og blitt en av distriktets største trelasthandlere. Ifølge Anchersen ville han "spille flot kavaler", og han videreførte Richelieus arbeid med å gjenreise bebyggelsen på Sem. Dermed opplevde han å få være vertskap da Christian VI og dronning Sophie Magdalena besøkte Eiker sommeren 1733 og stoppet på den gamle kongsgården for å spise.<ref>Pedersen, s.208</ref> | |||
Niels Christensen kom imidlertid i økonomiske vanskeligheter, og i 1741 forpaktet han bort driften av Sem til naboen, Olaug Pedersdatter Berg. | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
===Enken Olaug Pedersdatter Berg=== | |||
[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk. | |||
<br /> | |||
<br /> | |||
==Oppdeling av gården etter 1745== | |||
| Linje 130: | Linje 199: | ||
===Deling av gården fra omkring 1800=== | ===Deling av gården fra omkring 1800=== | ||
I matrikkelen fra 1838 er gården oppført med matrikkelnummer 151 - Sæm (Sæheim) - og en landskyld på 34 riksdaler og 3 ort, fordelt på 41 eiendommer med løpenummer fra 465 til 496:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)]</ref> | |||
*LN 465a: Sæm, med skyld 2 riksdaler 1 ort 3 skilling - eier: Malene Hansdatter | |||
*LN 465b: Sæm, med skyld 2 riksdaler 1 ort 2 skilling - eier: Hans Hansen | |||
*LN 465c: Tange-Løkkken, med skyld 21 skilling - eier: Ole Hansens enke | |||
*LN 466: Langebro, med skyld 1 ort 4 skilling - eier: Anders Johnsen | |||
*LN 467: Sæm, med skyld 1 riksdaler 4 ort 6 skilling - eier: Anders Amundsen | |||
*LN 468: Bergsjordet, med skyld 2 ort 22 skilling - eier: John Knudsen | |||
*LN 469a: Lilaas, med skyld 3 ort 22 skilling - eier: Kari Thronsdatter | |||
*LN 469b: Lilaas, med skyld 2 ort 3 skilling - eier: Lars Johnsen | |||
*LN 469c: Lilaas, med skyld 21 skilling - eier: Paul Larsen | |||
*LN 470: Sæms-Moen, med skyld 7 skilling - eier: Thor Nielsen | |||
*LN 471: Sæm, med skyld 1 riksdaler 2 ort 12 skilling - eier: Mari Nielsdatter | |||
*LN 472: Sæm, med skyld 1 riksdaler 12 skilling - eier: Hans Hansen | |||
*LN 473: Sæm, med skyld 2 ort 22 skilling - eier: Niels Rasmussen | |||
*LN 474a: Sæm, med skyld 1 riksdaler 21 skilling - eier: Paul Knudsen | |||
*LN 474b: Sæm, med skyld 1 riksdaler 21 skilling - eier: Nils Tollefsen | |||
*LN 475: Sæm, med skyld 2 ort 8 skilling - eier: Nils Hansen Braaten | |||
*LN 476: Sæm, med skyld 1 ort 18 skilling - eier: Andreas Friese | |||
*LN 477: Langebro med Myren, med skyld 5 riksdaler 23 skilling - eier: Thomas Nilsen | |||
*LN 478: Fiskebro, med skyld 2 ort 8 skilling - eier: Ole Gulbrandsen | |||
*LN 479: Sæm, med skyld 2 ort 1 skilling - eier: Borger og Anders Simensen | |||
*LN 480: Sæm, med skyld 2 ort 8 skilling - eier: Hans Johnsen | |||
*LN 481: Horgen, med skyld 3 riksdaler 4 ort 1 skilling - eier: Johannes Haagensen | |||
*LN 482a: Langebro, med skyld 3 ort 7 skilling - eier: Paul Røren | |||
*LN 482b: Langebro, med skyld 1 ort 22 skilling - eier: Thomas Nielsen | |||
*LN 483: Sveia, med skyld 1 riksdaler 5 skilling - eier: Anders Johnsen | |||
*LN 484a: Roa - eier: Nils Andersen og | |||
*LN 484b: Roa - eier: Thomas Nielsen - skyldsatt sammen for 1 riksdaler 1 ort 9 skilling | |||
*LN 485: Sæm, med skyld 2 ort 22 skilling - eier: Borger Ellefsen | |||
*LN 486: Sæm, med skyld 1 ort 18 skilling - eier: Ole Christophersen | |||
*LN 487: Sæms-Myren, med skyld 1 riksdaler 12 skilling - eier: Eilert Larsen | |||
*LN 488: Sæm, med skyld 1 ort 4 skilling - eier: Halvor Larsen | |||
*LN 489: Sæm, med skyld 1 ort 18 skilling - eier: Jens Olsen | |||
*LN 490: Sæm, med skyld 1 ort 18 skilling - eier: Jens Jacobsen | |||
*LN 491a: Roa, med skyld 1 ort 8 skilling - eier: Johannes Jacobsen | |||
*LN 491b: Hævet, med skyld 10 skilling - eier: Hans Simensen | |||
*LN 492: Sæm, med skyld 4 ort 15 skilling - eier: Ole Olsen | |||
*LN 493: Sæm, med skyld 2 ort 22 skilling - eier: Thomas Nielsen | |||
*LN 494: Sæm, med skyld 7 skilling - eier: Erland Olsen | |||
*LN 495: Roa, med skyld 1 riksdaler 19 skilling - eier: Malene Eriksdatter | |||
*LN 496a: Sæms-Myren, med skyld 3 ort 11 skilling - eier: Thomas Nielsen | |||
*LN 496b: Sæms-Myren, med skyld 3 ort 11 skilling - eier: Ellef Augustiniussen | |||
===Bruksnummer i 1887-matrikkelen=== | ===Bruksnummer i 1887-matrikkelen=== | ||
| Linje 306: | Linje 417: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
| Linje 314: | Linje 425: | ||
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers historie, bind 2 (1994). | *[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[«Sigden og sagbladet»]]. Eikers historie, bind 2 (1994). | ||
*[[Einar Sørensen|Sørensen, Einar]]: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 ''«Kongens Hus» på Sem, Eiker'' i Terra Buskerud (historieboka.no) | *[[Einar Sørensen|Sørensen, Einar]]: [http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 ''«Kongens Hus» på Sem, Eiker'' i Terra Buskerud (historieboka.no) | ||
*[[Bibliografi:Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)|Peder Anchersens Beskrivelse over Eger Præstegjæld (Eikerminne 1949)]] | |||
*[[Bent Ek|Ek, Bent]]: [[Der som de rigeste og prægtigste bøndere ere, der i landet boe]] i [[Eikerminne 2006]], s.22-34.Utg.[[2006]] | *[[Bent Ek|Ek, Bent]]: [[Der som de rigeste og prægtigste bøndere ere, der i landet boe]] i [[Eikerminne 2006]], s.22-34.Utg.[[2006]] | ||
*[[Bent Ek|Ek, Bent]]: [[Bibliografi:Eiker i jernalderen (Eikerminne 2016)|Bibliografi:Eiker i jernalderen]] | *[[Bent Ek|Ek, Bent]]: [[Bibliografi:Eiker i jernalderen (Eikerminne 2016)|Bibliografi:Eiker i jernalderen]] | ||
*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Tingbok I-67, fol.269a-272b: Besiktigelsesforretning på Sem 15.april 1728 | |||
*Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Tingbok II-1, fol.173a-175b: Besiktigelsesforretning på Sem, 15.august 1743 | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300268 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 250] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092624 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 89)] | |||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||