Sem (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

| fylke        = [[Buskerud]]

 

 

Terrenget rundt Sem ligger rundt 15-20 m.o.h., og det har derfor stått under vann fram til slutten av steinalderen. Det er imidlertid funnet steinalderreskap på [[Semsmoen (Øvre Eiker)|Semsmoen]] 1-2 kilometer nordvest for gårsdtunet, blant annet ei såkalt «[[Nøstvethakke]]» fra yngre steinalder.<ref>[http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C31441 Kulturhistorisk museum, Oslo: Gjenstand C31441]</ref> Det er også funnet ei skafthulløks, der funnstedet ikke er kjent.<ref>[http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C15038 Kulturhistorisk museum, Oslo: Gjenstand C15038]</ref>

===1618-1626: Harvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak===

''For vores alebast og marmor-altertavle

Under de mange krigene som Danmark-Norge var involvert i under Christian IV, opparbeidet kronen seg en enorm gjeld. Den største kreditoren var det internasjonale handelshuset Marselis, som ble ledet av brødrene Selius Marselis, Gabriel Marselis og Leonhard Marselis samt deres svoger Albert Baltzer Berns. Krisen nådde sitt høydepunkt under den mislykkede revansjekrigen 1657-60, da svenskene beleiret København og [[Båhuslen]] ble avstått til Sverige. Den dansk-norske statkassen var tom, og løsningen ble å pantsette krongodset, og i februar 1659 ble Sehesteds gods på Eiker overdratt som pant til Marselis. Det ble dannet et konsortium med Gabriel Marselis i spissen, som administrerte den norske godseiendommen. Fra 1668 overtok sønnen, Constantin Marselis ledelsen av dette.

Det var helt urealistisk at kronen skulle greie å innløse de pantsatte eiendommene, og etter Frederik III døde 1670 ble det aktuelt å la Marselis overta eiendomsretten til godset. Sommeren 1672 foretok visestattholder [[Ove Juel]] en inspeksjon av Sem og de øvrige godsene i Drammensdistriktet, og dette førte til at Albert Baltzer Berns arvinger året etter fikk skjøte på Sem med underliggende gårder. I skjøtet ble hovedgården, inkludert sagbruk og grunner i Vestfossen, taksert for 11 skippund og 5 lispund. Bygningene på gården var imidlertid i forfall. Ove Geddes praktfulle renessansebygning var nærmest bare en ruin, bare 40 år etter at det sto ferdig, og i løpet av få år forsvant det helt. Mursteinen skal ha blitt brukt som materiale i låvebruer og andre lokale bygninger, mens de hollandske gulvflisene ble gjenbrukt i [[Fiskum gamle kirke|Fiskum kirke]].  

| MN xxx med skyld xx lispund

| MN xx med skyld x riksdaler x skilling

Marselis-konsortiet hadde ikke noe ønske om å bli sittende med godseiendom i Norge, og dette ble solgt så snart det bød seg en anledning. Sem ble først solgt til oberst Joachim Brochdorff, og som i 1695 solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant Johan Daniel Richelieu.Pedersen, s.206

I 1728 solgte Madam Weichardt Sem til Monsieur Niels Christensen, en mann som kom fra bondestanden, men som hadde slått seg opp og blitt en av distriktets største trelasthandlere. Ifølge Anchersen ville han "spille flot kavaler", og han videreførte Richelieus arbeid med å gjenreise bebyggelsen på Sem. Dermed opplevde han å få være vertskap da Christian VI og dronning Sophie Magdalena besøkte Eiker sommeren 1733 og stoppet på den gamle kongsgården for å spise.<ref>Pedersen, s.208</ref>

Olaug Pedersdatter var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med Ole Pedersen Kårtvedt, som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det inneldet er periode der Sem etter hvert ble oppdelt i en lang rekke bruk.

<references/>