Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
→1626-1640: Ove Gedde, Dorte Urne og deres renessanseslott: +fra Tord Pedersen
(→1618-1626: Harvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak: +fra Tord Pedersen) |
(→1626-1640: Ove Gedde, Dorte Urne og deres renessanseslott: +fra Tord Pedersen) |
||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
===1626-1640: Ove Gedde, Dorte Urne og deres renessanseslott=== | ===1626-1640: Ove Gedde, Dorte Urne og deres renessanseslott=== | ||
[[Ove Gjedde|Ove Gedde]] var den som innehadde embetet som lensherre på Eiker lengst tid, fra 1626 til 1640. Han var | [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] var den som innehadde embetet som lensherre på Eiker lengst tid, fra 1626 til 1640. Han var sterkt engasjert i utviklingen av [[Kongsberg Sølvverk]], der han var medeier, og han oppholdt seg utvilsomt mye i den nye bergstaden. Han residerte imidlertid også i lange perioder på Sem, der han hadde kontroll med den viktige transporten til og fra sølvverket. Dessuten var han opptatt av å organisere tømmerfløtning og tømmerdragning i Drammensvassdraget. | ||
I 1628 satte | Ikke minst fortsatte Ove Gedde den moderniseringen av bygningene Sem som Hartvig Huitfeldt hadde påbegynt. I 1628 satte han i gang arbeidet med den nye hovedbygningen på Sem. Murere, tømrere, snekkere og smeder ble hentet fra Christiania, Skien og Bragernes. Istedenfor en gammeldags tømmerbygning ble det nå oppført et renessanseslott i bindingsverk, bygd av 94.000 teglstein som ble importert fra Holland. Den sto ferdig i 1635 og ble en herregård i dansk renessansestil. I kjelleren var det proviantlagre av alle slag, blant annet med en øl- og vinkjeller dit lensherren hadde direkte adgang fra stuen i første etasje. Den ene delen av denne etasjen rommet lensherrens leilighet, med panelte vegger og hollandske lerretstapeter. For øvrig besto denne etasjen av en kjøkkenavdeling, samt skolestue og et kammer for barnas privatlærer. I andre etasje var den store festsalen, med kongens og dronningens sengekamre, samt flere gjestekamre for andre prominente gjester. Etasjene ble bundet sammen av vindeltrappen i tårnet, som gikk videre opp til klokketårnet og loftet. Her ble det oppbevart korn og annen proviant som måtte lagres tørt. | ||
Gårdsanlegget besto av en rekke andre bygninger i tillegg til hovedbygningen, deriblant ei borgestue der embetspliktene ble utført og der en kunne ta imot allmuen, samt et eget gjestehus for besøkende som ikke var så prominente at de fikk overnatte i hovedbygningen. Bryggergården hadde, i tillegg til vanlige bryggerhusfunksjoner, også et laboratorium for malmleting. Her var det en vannpost, som fikk tilførsel av vann gjennom en lang ledning av uthulede tømmerstokker. Borggården var brolagt, og bak hovedbygningen lå det et stort hageanlegg. [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] gikk rett forbi, og på motsatt side av den lå staller, fjøs, låve, lade og andre uthusbygninger<ref>.[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 Einar Sørensen: Kongens Hus på Sem, Eiker] | Gårdsanlegget besto av en rekke andre bygninger i tillegg til hovedbygningen, deriblant ei borgestue der embetspliktene ble utført og der en kunne ta imot allmuen, samt et eget gjestehus for besøkende som ikke var så prominente at de fikk overnatte i hovedbygningen. Bryggergården hadde, i tillegg til vanlige bryggerhusfunksjoner, også et laboratorium for malmleting. Her var det en vannpost, som fikk tilførsel av vann gjennom en lang ledning av uthulede tømmerstokker. Borggården var brolagt, og bak hovedbygningen lå det et stort hageanlegg. [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] gikk rett forbi, og på motsatt side av den lå staller, fjøs, låve, lade og andre uthusbygninger<ref>.[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1942&Category.ID=1308 Einar Sørensen: Kongens Hus på Sem, Eiker] | ||
</ref> | </ref> | ||
Ove Geddes hustru, Dorotea Urne, og barna bodde på Sem. Hun skjenket to alterstaker av messing til [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] til minne om ektemannens hjemkomst fra India. Mer enn hundre år seinere nevner sogneprest Christian Grawe dem i sitt store hylningsdikt ''[[Bibliografi:Salve & vale, prisca & nove Egerana (Eikerminne 1950)|Salve & vale, prisca & nove Egerana]]'', som han skrev i 1749:<ref>Pedersen, s.143</ref> | |||
''For vores alebast og marmor-altertavle | |||
to lysestager staae mod kirkens østre gavle. | |||
Dem Dorthe Urne gav, som boede før paa Sem, | |||
for Ove Gjedde hun fra Indien fik hjem. | |||
'' | |||
===1640-1643: Nils Lange og Mette Ovesdatter Gedde=== | ===1640-1643: Nils Lange og Mette Ovesdatter Gedde=== | ||