Skribenter
52 110
redigeringer
m
Lenker
(Satt inn foto) |
m (Lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Thomas Eidem.jpg|miniatyr|Lærer Tomas Eidem ble første redaktør av Senjens Folkeblad.]] | [[Fil:Thomas Eidem.jpg|miniatyr|Lærer [[Tomas Eidem]] ble første redaktør av Senjens Folkeblad.]] | ||
[[Fil:Avishode Senjens Folkeblad 01. 07. 1888.jpg|miniatyr|Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.]] | [[Fil:Avishode Senjens Folkeblad 01. 07. 1888.jpg|miniatyr|Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.]] | ||
'''[[Senjens Folkeblad]]''' var en avis som kom ut med sitt første nummer i [[Harstad]] den 1. juli [[1888]]. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var [[Thomas Eidem|T. Eidem]], og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre “nyheds- og avertissementsblad” - etter at ''[[Senjens Tidende]]'' hadde skiftet navn til ''[[Tromsø Amtstidende]]'' i juni 1888. | '''[[Senjens Folkeblad]]''' var en avis som kom ut med sitt første nummer i [[Harstad]] den 1. juli [[1888]]. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var [[Thomas Eidem|T. Eidem]], og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre “nyheds- og avertissementsblad” - etter at ''[[Senjens Tidende]]'' hadde skiftet navn til ''[[Tromsø Amtstidende]]'' i juni 1888. | ||
Senjens Folkeblad kom med sitt første nummer 1. juli 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa. | Senjens Folkeblad kom med sitt første nummer 1. juli 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa. | ||
[[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|miniatyr|En av avisas sterkeste finansielle støtter var nok ordføreren i Trondenes Rikard Kaarbø.]] | [[Fil:Rikard Kaarbo.jpg|miniatyr|En av avisas sterkeste finansielle støtter var nok ordføreren i Trondenes [[Rikard Kaarbø]].]] | ||
Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[Senjens Tidende]], var tro mot følgende av [[Riksrettssaken i 1884]]. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen». | Den stridbare, men «rene venstremann», redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[Senjens Tidende]], var tro mot følgende av [[Riksrettssaken i 1884]]. Han ble noe ufrivillig den direkte årsak til at Harstad-eliten startet planleggingen av ei ny avis. Klinge hevdet å holde sin sti «pur og ren» i «gammel Venstre-ånd». Men den stien falt ikke i smak for Harstads mer elitistisk og elastisk anlagte «storfolk». Når han i tillegg nektet å etterkomme anmodninger om moderasjon og så å si begynte å gå eliten på klingen, kom derfor Senjens Folkeblad med undertittelen «Nyheds- og Avertissementsblad for Senjen». | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Så, plutselig, julaften 1891 kommer en kunngjøring på trykk i Folkebladet, signert dens tidligere redaktør, T. Eidem om at foreldre og foresatte som ønsket informasjon om [[Harstad sløydskole|Harstad sløidskole]], kunne møte i kommunelokalet søndag 3. januar 1892. | Så, plutselig, julaften 1891 kommer en kunngjøring på trykk i Folkebladet, signert dens tidligere redaktør, T. Eidem om at foreldre og foresatte som ønsket informasjon om [[Harstad sløydskole|Harstad sløidskole]], kunne møte i kommunelokalet søndag 3. januar 1892. | ||
Ett år seinere; 14. desember 1892 er fortvilelsen til å ta og føle på i en ny notis om sløydskolen. Verktøyet som ble kjøpt av midlene som kvinneforeningen samlet inn var nå i ferd med å bli lagt ned for godt: Lærer Eidem hadde forlatt stedet, og man fant verken lærer eller penger til å lønne en sløydlærer med. Hvor var det blitt av den mannsforeningen som skulle virke for sløydskolen? Kunne man ikke overtale lærer Markussen til å tre inn mot en høvelig godtgjørelse? Kanskje kunne man håpe på enda mer bistand fra de driftige verktøysamlende damer. | Ett år seinere; 14. desember 1892 er fortvilelsen til å ta og føle på i en ny notis om sløydskolen. Verktøyet som ble kjøpt av midlene som kvinneforeningen samlet inn var nå i ferd med å bli lagt ned for godt: Lærer Eidem hadde forlatt stedet, og man fant verken lærer eller penger til å lønne en sløydlærer med. Hvor var det blitt av den mannsforeningen som skulle virke for sløydskolen? Kunne man ikke overtale lærer Markussen til å tre inn mot en høvelig godtgjørelse? Kanskje kunne man håpe på enda mer bistand fra de driftige verktøysamlende damer. | ||
[[Fil:Harstad meieris bygning fra 1894.jpg|miniatyr|Meierisaken opptok folket og avisene allerede i 1880-åra, men kom ikke opp å stå før i 1895.]] | [[Fil:Harstad meieris bygning fra 1894.jpg|miniatyr|Meierisaken opptok folket og avisene allerede i 1880-åra, men [[Harstad meieri]] kom ikke opp å stå før i 1895.]] | ||
Dette var og en sak de to redaksjoner var svært uenige om. Ikke omkring det å få i gang enn sløydskole for områdets smågutter, men prinsippet om det private initiativ virker å være hovedsaken. Klinge anbefaler de engasjerte kvinner og menn om å satse på å få slik undervisning inn under folkeskolens tak, mens Eidem vil ha den privat-finansiert så vel som drevet. | Dette var og en sak de to redaksjoner var svært uenige om. Ikke omkring det å få i gang enn sløydskole for områdets smågutter, men prinsippet om det private initiativ virker å være hovedsaken. Klinge anbefaler de engasjerte kvinner og menn om å satse på å få slik undervisning inn under folkeskolens tak, mens Eidem vil ha den privat-finansiert så vel som drevet. | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
== Ny tid == | == Ny tid == | ||
Handelsstedenes tid nærmet seg den absolutte slutten. Folkebladet inneholdt flere annonser som bar bud om det. I vår region var [[Sundsvold handelssted]] på [[Bjarkøy]] avertert til salgs ved overrettssakfører Borch i januar 1892. En forvarsel om dette fant vi i en annonse om offentlig auksjon på stedet i oktober 1888. På Gressholmen ser vi tegn til krisa i en annonse den 15. august 1888. Hos handelsmann Løkken i [[Vika (Harstad)|Vika]] ble det meldt konkurshandel i november -88. [[Knud Johnsen]] i Harstad annonserte fiskeværet [[Finvik]] pr. [[Hamningberg]] i [[Øst-Finnmark]] til salgs, og et par måneder seinere hadde han fiskeværene [[Makaur]], [[Veines]], Revnæs ved [[Berlevåg]], samt fiskeværet Sortvig på Hjelmesø til salgs, pluss at han også hadde hr. Holmboes eiendommer, hus og store eiendommer i [[Vardø]], [[Kiberg]], [[Vadsø]] og [[Båtsfjord]] for salg. I januar 1889 averterte dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø et handelshus 10 km. syd om Harstad til salgs. Handelsmannen A.M. Helberg på [[Karlsøy]] averterte gården Skogshavn med pakkhus, krambod, kontorer og stort naust til salgs på [[Dyrøy]]. I oktober 1889 averteres det auksjon over Hapalathi-gården forlangt av Rikard Kaarbø. | Handelsstedenes tid nærmet seg den absolutte slutten. Folkebladet inneholdt flere annonser som bar bud om det. I vår region var [[Sundsvold handelssted]] på [[Bjarkøy]] avertert til salgs ved overrettssakfører Borch i januar 1892. En forvarsel om dette fant vi i en annonse om offentlig auksjon på stedet i oktober 1888. På Gressholmen ser vi tegn til krisa i en annonse den 15. august 1888. Hos handelsmann Løkken i [[Vika (Harstad)|Vika]] ble det meldt konkurshandel i november -88. [[Knud Johnsen]] i Harstad annonserte fiskeværet [[Finvik]] pr. [[Hamningberg]] i [[Øst-Finnmark]] til salgs, og et par måneder seinere hadde han fiskeværene [[Makaur]], [[Veines]], Revnæs ved [[Berlevåg]], samt fiskeværet Sortvig på Hjelmesø til salgs, pluss at han også hadde hr. Holmboes eiendommer, hus og store eiendommer i [[Vardø]], [[Kiberg]], [[Vadsø]] og [[Båtsfjord]] for salg. I januar 1889 averterte dampskipsekspeditør Rikard Kaarbø et handelshus 10 km. syd om Harstad til salgs. Handelsmannen A.M. Helberg på [[Karlsøy]] averterte gården Skogshavn med pakkhus, krambod, kontorer og stort naust til salgs på [[Dyrøy]]. I oktober 1889 averteres det auksjon over [[Fredrik Hapalahti|Hapalathi]]-gården forlangt av Rikard Kaarbø. | ||
Men den nye tid ga seg også andre uttrykk. Telegrafen utvidet stadig, noe som ga seg store og positive utslag for fiskeriene, redningsaksjoner og de mer kommersielle positive sider dette fikk, samtidig med at det også kom i gang et etter forholdene bra telefonnett. | Men den nye tid ga seg også andre uttrykk. Telegrafen utvidet stadig, noe som ga seg store og positive utslag for fiskeriene, redningsaksjoner og de mer kommersielle positive sider dette fikk, samtidig med at det også kom i gang et etter forholdene bra [[Harstad telefonselskap|telefonnett]]. | ||
I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord. | I mars kom meldinga om at en del stortingsmenn nå ville sette barnefedre på straff om han unndro seg å bistå «den besvangrede». Dette gjaldt i sær om hun fødte i dølgsmål og / eller begikk barnemord. | ||
[[Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg|miniatyr|[[Hans Fredrik Giæver]] tilbød seg å leie ut lokaler til et sykehus med 10 senger i [[Harstadhamn]] i 1892.]] | [[Fil:Hans Fredrik Giaever.jpg|miniatyr|[[Hans Fredrik Giæver]] tilbød seg å leie ut lokaler til et sykehus med 10 senger i [[Harstadhamn]] i 1892.]] | ||