Severin Løvenskiold (1777–1856): Forskjell mellom sideversjoner

Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.

I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].