Sigrun Berg: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Sigrun Berg foto 1962.jpg|Sigrun Berg fotografert i sin vevestue i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 20 i Oslo.|Oslo Museum/[[Leif Ørnelund]].}}

'''[[Sigrun Berg|Sigrun Karoline Matina Berg]]''' (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands.  

Sigrun Berg var datter av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] (1873–1968) og [[Caroline Juliane Debes Berg (1877–1944)|Caroline Juliane («Car») Debes Berg (1877–1944)]]. Hun ble gift i 1926 med lege Per Kristian Lund Wendelbo (1900–1993), ekteskapet oppløst i 1932. Hun var mor til botanikk-professor [[Per Wendelbo]] (1927–1981).</onlyinclude>

{{thumb|Sigrun_Berg_vevstue_1964.jpg|Fra Sigrun Bergs vevstue i 1964|[[Leif Ørnelund]].}}

Sigrun Berg var elev ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1918–1919, men utdannet seg deretter til jordmor ved Rikshospitalets kvinneklinikk, hvor hun møtte sin ektemann, legen Per Wendelbo. De flyttet etter hvert til Trysil, hvor hun startet sin karriere som vever. Hun engasjerte flere personer lokalt som assistenter og vevere som arbeidet med å lage tekstilproduktene. 1934–1935 gikk hun på Kunstakademiet under Axel Revold, og i 1936 flyttet hun til Rauland. Samme år debuterte hun med et maleri på Høstutstillingen.

I 1947 startet Berg sin egen vevstue. Den lå først på Blommenholm, deretter på Hadeland, så på Frysja og til slutt i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 20 i Oslo. Vevstua ble også et viktig senter for opplæring. Hennes produkter av nyskapende karakter og kvalitet satte en standard som preget mange norske  håndverkere, designere og tekstilkunstnere. Særlig kjent ble hun for sin produksjon av plagg og sjal. Hun fortsatte konseptet med å ha assistenter rundt omkring i landet som bidro til produksjonen.

Berg var i en årrekke også konsulent og designer for flere fabrikker og bedrifter, som De forenede ullvarefabrikker, Røros Tweed, A/S Solberg Spinderi og Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Hun sto også for flere store offentlige utsmykkingsoppdrag, blant annet  10 store ryetepper til Bodø domkirke i 1956 og utsmykkingen av Håkonshallen i Bergen i 1958 (sammen med [[Synnøve Anker Aurdal]] og [[Ludvig Eikaas]].)

[[Kategori:Fødsler i 1901]]

[[Kategori:Dødsfall i 1982]]

[[Kategori:Kunsthandverk]]

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Oslo kommune]]