Sigrun Berg: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Sigrun Berg foto 1962.jpg|Sigrun Berg fotografert i sin vevestue i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 20 i Oslo.|Oslo Museum/[[Leif Ørnelund]].}}
<onlyinclude>{{thumb|Sigrun Berg foto 1962.jpg|Sigrun Berg fotografert i sin vevestue i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 20 i Oslo i 1962.|Oslo Museum/[[Leif Ørnelund]].}}
'''[[Sigrun Berg|Sigrun Karoline Matina Berg]]''' (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands.  
'''[[Sigrun Berg|Sigrun Karoline Matina Berg]]''' (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands.</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Sigrun Berg var datter av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] (1873–1968) og [[Caroline Juliane Debes Berg (1877–1944)|Caroline Juliane («Car») Debes Berg (1877–1944)]]. Hun ble gift i 1926 med lege Per Kristian Lund Wendelbo (1900–1993), ekteskapet oppløst i 1932. Hun var mor til botanikk-professor [[Per Wendelbo]] (1927–1981).</onlyinclude>
Sigrun Berg var datter av høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] (1873–1968) og [[Caroline Juliane Debes Berg (1877–1944)|Caroline Juliane («Car») Debes Berg]] (1877–1944). Hun ble gift i 1926 med lege [[Per Kristian Lund Wendelbo (1900–1993)|Per Kristian Lund Wendelbo]] (1900–1993), ekteskapet oppløst i 1932. Hun var mor til botanikk-professor [[Per Wendelbo]] (1927–1981).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb|Sigrun_Berg_vevstue_1964.jpg|Fra Sigrun Bergs vevstue i 1964|[[Leif Ørnelund]].}}
{{thumb|Sigrun_Berg_vevstue_1964.jpg|Fra Sigrun Bergs vevstue i 1964|Oslo Museum/[[Leif Ørnelund]].}}
Sigrun Berg var elev ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1918–1919, men utdannet seg deretter til jordmor ved Rikshospitalets kvinneklinikk, hvor hun møtte sin ektemann, legen Per Wendelbo. De flyttet etter hvert til Trysil, hvor hun startet sin karriere som vever. Hun engasjerte flere personer lokalt som assistenter og vevere som arbeidet med å lage tekstilproduktene. 1934–1935 gikk hun på Kunstakademiet under Axel Revold, og i 1936 flyttet hun til Rauland. Samme år debuterte hun med et maleri på Høstutstillingen.
Sigrun Berg var elev ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] 1918–1919, men utdannet seg deretter til jordmor ved Rikshospitalets kvinneklinikk, hvor hun møtte sin ektemann, legen Per Wendelbo. De flyttet etter hvert til Trysil, hvor hun startet sin karriere som vever. Hun engasjerte flere personer lokalt som assistenter og vevere som arbeidet med å lage tekstilproduktene. 1934–1935 gikk hun på [[Statens kunstakademi|Kunstakademiet]] under [[Axel Revold]], og i 1936 flyttet hun til Rauland. Samme år debuterte hun med et maleri på [[Høstutstillingen]].


I 1947 startet Berg sin egen vevstue. Den lå først på Blommenholm, deretter på Hadeland, så på Frysja og til slutt i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 20 i Oslo. Vevstua ble også et viktig senter for opplæring. Hennes produkter av nyskapende karakter og kvalitet satte en standard som preget mange norske  håndverkere, designere og tekstilkunstnere. Særlig kjent ble hun for sin produksjon av plagg og sjal. Hun fortsatte konseptet med å ha assistenter rundt omkring i landet som bidro til produksjonen.
I 1947 startet Berg sin egen vevstue. Den lå først på Blommenholm, deretter på Hadeland, så på Frysja og til slutt, fra 1962, i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 20 i Oslo. Hun hadde året før, i 1961, bosatt seg i Damstredet 5, som ligger rett på den andre siden av gaten. Vevstua ble også et viktig senter for opplæring. Hennes produkter av nyskapende karakter og kvalitet satte en standard som preget mange norske  håndverkere, designere og tekstilkunstnere. Særlig kjent ble hun for sin produksjon av plagg og sjal. Hun fortsatte konseptet med å ha assistenter rundt omkring i landet som bidro til produksjonen.


Berg var i en årrekke også konsulent og designer for flere fabrikker og bedrifter, som De forenede ullvarefabrikker, Røros Tweed, A/S Solberg Spinderi og Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Hun sto også for flere store offentlige utsmykkingsoppdrag, blant annet  10 store ryetepper til Bodø domkirke i 1956 og utsmykkingen av Håkonshallen i Bergen i 1958 (sammen med [[Synnøve Anker Aurdal]] og [[Ludvig Eikaas]].)
Berg var i en årrekke også konsulent og designer for flere fabrikker og bedrifter, som [[De Forenede Uldvarefabrikker]], Røros Tweed, [[Solberg Spinderi|A/S Solberg Spinderi]] og [[Haldens Bomuldsspinderi & Væveri]]. Hun sto også for flere store offentlige utsmykkingsoppdrag, blant annet  10 store ryetepper til Bodø domkirke i 1956 og utsmykkingen av [[Håkonshallen]] i Bergen i 1958 (sammen med [[Synnøve Anker Aurdal]] og [[Ludvig Eikaas]].)


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
Linje 20: Linje 20:


Sigrun Berg ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo, nye kapell (ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]) 28. mai 1982. Dødsannonsen hennes bærer logoen til [[Human-Etisk Forbund]].
Sigrun Berg ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo, nye kapell (ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]) 28. mai 1982. Dødsannonsen hennes bærer logoen til [[Human-Etisk Forbund]].
I 2020 ble plassen plassen på [[Billedhuggerløkken]] i krysset Damstredet/[[Akersveien]] gitt navnet [[Sigrun Bergs plass]] etter henne.
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Sigrun Berg dødsannonse.jpg|Dødsannonse i Aftenposten 25. mai 1982.
Fil:Sigrun Berg blå plakett Damstredet.JPG|Blå plakett på veggen til [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] 5 i Oslo, hvor Berg bodde fra 1961. På den andre siden av gaten lå vevstuen hennes.{{byline|Stig Rune Pedersen|2023}}
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
{{thumb|Sigrun Berg dødsannonse.jpg|Dødsannonse i Aftenposten 25. mai 1982.}}
* [https://nbl.snl.no/Sigrun_Berg Sigrun Berg] i ''Norsk Biografisk leksikon'', nettutgave. [Oppsøkt 22.04.2015]
* [https://nbl.snl.no/Sigrun_Berg Sigrun Berg] i ''Norsk Biografisk leksikon'', nettutgave. [Oppsøkt 22.04.2015]
*''«Sigrun Berg». Minneord av [[Finn Carling]]. Dagbladet 1982.05.25''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19820525_114_118_1}}.
*''«Sigrun Berg». Minneord av [[Finn Carling]]. Dagbladet 1982.05.25''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19820525_114_118_1}}.
Linje 32: Linje 38:


{{DEFAULTSORT:Berg, Sigrun}}
{{DEFAULTSORT:Berg, Sigrun}}
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
[[Kategori:Vevere]]
[[Kategori:Vevere]]
[[Kategori:Jordmødre]]
[[Kategori:Jordmødre]]
[[Kategori:Kunsthandverk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Trysil kommune]]
[[Kategori:Trysil kommune]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Rauland]]
[[Kategori:Rauland]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1982]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}
{{bm}}
{{F1}}
Skribenter
87 027

redigeringer