Sigurd Simensen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Sigurd Simensen]]''' (født i [[Vestfossen]] i [[Buskerud]] [[1888]]– død i [[Harstad kommune|Harstad]] i [[1969]]) kom i [[1918]] til Harstad og ble en betydelig organisasjonsmann, skribent og politiker.  

Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på [[Thunes mekaniske verksted]] i [[Oslo]]. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på [[Odda smelteverk]], kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i [[ungdomsforbundet]]s avis ''[[Klassekampen]]''.  

Fra [[1916]] startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møte ble han valgt til formann i [[Landssammenslutningen av arbeiderråd]] i Norge og et par dager senere, på [[Påskelandsmøtet]] ble han også innvalgt i [[Arbeiderpartiet]]s sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» [[Kyrre Grepp]], som jo ble valgt.</onlyinclude>

 

Til Harstad kom han i egenskap av å ha blitt valgt til Nord-Norgessekretær for [[Norges Socialdemokratiske ungdomsforbund]] (DNAs ungdomsorganisasjon) og [[Det norske Arbeiderparti]] med 50% stilling for hver. I [[1919]] opphørte stillingene og han ble tilsatt som journalist i avisa  [[Folkeviljen]], organ for Arbeiderpartiet.  

Han ble redaktør av ''Folkeviljen'' før han etter splittelsen av partiet i [[1923]], startet avisa ''[[Dagens Nyheter]]'' våren [[1924]] (organ for [[Norges kommunistiske parti|NKP]]), som han redigerte til den gikk inn i [[1931]]. Kommunistpartiet hadde da også ei avis i [[Nordland]] som kom ut i [[Svolvær]]; [[Friheten]]. Der var en del turbulens i dens redaksjon som Simensen forsøkte å rydde opp i - og han satt da som redaktør med kontorsted [[Svolvær]] og redigerte begge avisene derfra i nær ett år. Friheten gikk inn høsten [[1928]]. Seinere redigerte han også [[Troms Kommunistblad]] (Tromsø) og periodevis også [[Nordland Arbeiderblad]] etter at den ble flyttet fra [[Bodø]] til [[Narvik]].

 

Under oppholdet i Hammerfest var han «streikegeneral» for en dramatisk streik. For denne episoden [[(Hammerfestkommunen)]] ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet».  

Ved partisplittelsen i 1923 ble Simensen med på stiftelsen av NKP. Siden skulle Simensen bli en ubestridt leder for arbeiderbevegelsen i Harstad og store deler av Troms/Nordre Nordland.  

 

Gjennom flere perioder var han reisesekretær i Nordland og [[Troms kooperative forening]], samt at han også var Troms Kooperative forenings styreformann i flere perioder. Hans navn er dessuten uløselig knyttet til stiftelsen av [[Hermetikkarbeidernes forening]] i Harstad, som var forløperen til[[ NNN]]; [[Norsk Næring og Nytelsesarbeiderforbund]]s lokalforening.  

I alle år; fra 1924 var han Troms NKPs «første mann»; sto først på partiets liste til Stortingsvalg.

I Harstad hørte man lyden av en masse fly som gikk nordover. Det var okkupasjonstroppene til [[Finnmark]] og [[Troms]]. Samtidig foregikk en intens forsyning av alle slags tropper som fulgte etter de egentlige besettelsestroppene. Det var administrasjonstropper, SS-tropper, som hadde til oppgave å renske landskapet for politiske motstandere, det var gendarmer, til å holde orden og det var et uendelig hav av etappetropper og forsyningstropper, både for krigsmarinen og landtroppene.

[[6. juni]] [[1940]] ankom den første besettelsestroppen til Harstad. Før tyskerne fikk etablert seg ordentlig, gikk kommuneforvaltningen som vanlig, selv om alle var usikre på hva fremtiden ville bringe. Sigurd Simensen, som var formann i [[bygningsråd]]et, henvendte seg til departementet med spørsmål om tyskerne var undergitt vanlige reguleringsbestemmelser, da tyskerne straks begynte å bygge slik de ville, uten hensyn til reguleringsbestemmelsene. Departementet svarte at man fikk gjøre det best mulige ut av situasjonen.

<br />Kl 1900 kom de samme: løytnanten og oberløytnanten og tok ham med i bilen, opp til [[Harstad Arbeidersamfund]]. «Samfundet» hadde vært opptatt av engelskmennene til kantine og forlystelseshus, så de gikk opp på «læseværelset» i andre etasje, hvor det blant var oppbevart et bilde av Lenin. Dette makulerte de og kastet det likegyldig inn i bilen. Da de fikk se pianoet, begynte løytnanten å synge «Internasjonalen», mens han pekte på pianoet. Simensen skal da ha ristet på hodet og svingt med armene for å illudere dansemusikk. Like plutselig som det hele begynte, gjorde tyskerne tegn om at han kunne gå.

'''Husarrest og tvagsarbeid'''

Under hele okkupasjonstiden hadde Simensen husarrest i Harstad, men han fikk arbeide for tyskerne; han ble med på byggingen av [[Banak flyplass]] i [[Finnmark]]. Arbeidet besto i å legge doble rørgater i to meters dybde rundt hele flyplassen, pga frostskadene som ellers kunne oppstå i det tundralignende landskapet. Grøftene ble gravd med hakke og spade av tildels helt ukvalifiserte folk, med de forskjelligste livserfaringer. Også i de perioder av året han var der, virket han som en tillitsmann for arbeiderne som i større og mindre grad var "utskrevet" til jobben.

 

I [[1946]]–[[1947|47]] var han byens ordfører, da hadde han sittet i kommunestyret fra [[1926]] og det fortsatte han med til ut på [[1950-tallet]]. Men han var og byens [[rådmann]] i to perioder på til sammen ett år. Han nøt stor respekt også blant sine politiske motstandere.

*''Harstad gjennom femti år'' : 1903-1953 / utgitt av Harstad kommune ; etter manuskript av S. Simensen, Harstad 1953

== Kilde ==

[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]

[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]

[[Kategori:Ordførere i Harstad kommune]]

[[Kategori:DNA-politikere]]

[[Kategori:Lokalhistorieforfattere]]

[[Kategori:Lokalhistorikere fra Troms]]