lokalhistoriewiki.no

Sigurd Simensen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sigurd Simensen (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. aug. 2023 kl. 12:36

9 925 byte lagt til ,  17. aug. 2023
→‎Revolusjonen i Hammerfest
(Flere fakta og ny kategori)
 
(70 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Sigurd Simensen.JPG|Sigurd Simensen ca 1923}} {{thumb høyre|Sig._ Simensen.JPG|Sigurd Simensen ca 1964}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Sigurd Simensen.JPG|Sigurd Simensen ca 1923}}</onlyinclude>{{thumb høyre|Sigurd Simensen 2.jpg|Sigurd Simensen ca 1964}}
'''[[Sigurd Simensen]]''' (født på [[Vestfossen]] i [[Buskerud]] [[1888]]– død i [[Harstad kommune|Harstad]] i [[1969]]) kom i [[1918]] til Harstad og ble en betydelig organisasjonsmann, skribent og politiker.  
<onlyinclude>'''[[Sigurd Simensen]]''' (født i [[Vestfossen]] i [[Buskerud]] [[19. februar]] [[1888]] – død i [[Harstad kommune|Harstad]] [[27. april]] [[1969]]), kom i [[1918]] til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører.  


Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på [[Thunes mekaniske verksted]]. i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på [[Odda smelteverk]], kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ''[[Klassekampen]]''.  
Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på [[Thunes mekaniske verksted]] i [[Oslo]]. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på [[Odda Smelteverk]], kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund|ungdomsforbundet]]s avis ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]''.  


Fra [[1916]] startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. Han ble valgt til formann i [[Landssammenslutningen av arbeiderråd]] i Norge og et par dager senere, på [[Påskelandsmøtet]] ble han også innvalgt i [[Arbeiderpartiet]]s sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» [[Kyrre Grepp]], som jo ble valgt.
Fra [[1916]] startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i [[Landssammenslutningen av arbeiderråd]] i Norge og et par dager senere, på [[Arbeiderpartiets landsmøte i 1918|Påskelandsmøtet]], ble han også innvalgt i [[Arbeiderpartiet]]s sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» [[Kyrre Grepp]], som jo ble valgt.</onlyinclude>


'''Harstad'''
== Harstad ==
Han kom til Harstad i desember 1918 i egenskap av å ha blitt valgt til Nord-Norgessekretær for [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] (DNAs ungdomsorganisasjon) og [[Det norske Arbeiderparti]] med 50% stilling for hver. I [[1919]] opphørte stillingene og han ble tilsatt som journalist i avisa  [[Folkeviljen]], organ for Arbeiderpartiet.


Til Harstad kom han i egenskap av å ha blitt valgt til Nord-Norgessekretær for Norges Socialdemokratiske ungdomsforbund (DNAs ungdomsorganisasjon) og Det Norske Arbeiderparti med 50% stilling for hver. I [[1919]] opphørte stillingene og han ble tilsatt som journalist i Arbeiderparti-avisa Folkeviljen.  
Bortsett fra et kort opphold i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]] som redaktør for ''[[Vest-Finmarkens Socialdemokrat]]'', virket han resten av sitt liv i Harstad.
Han ble redaktør av ''Folkeviljen'' før han etter splittelsen av partiet i [[1923]], startet avisa ''[[Dagens Nyheter]]'' våren [[1924]] (organ for [[Norges kommunistiske parti|NKP]]), som han redigerte til den gikk inn i [[1931]]. Kommunistpartiet hadde da også ei avis i [[Nordland]] som kom ut i [[Svolvær]]; [[Friheten (Svolvær)|Friheten]]. Der var det en del turbulens i redaksjonen som Simensen forsøkte å rydde opp i - og han satt da som redaktør med kontorsted i [[Svolvær]] og redigerte begge avisene derfra i nær ett år. Friheten gikk inn høsten [[1928]]. Seinere redigerte han også [[Troms Kommunistblad]] (Tromsø) og periodevis også [[Nordland Arbeiderblad]] etter at den ble flyttet fra [[Bodø]] til [[Narvik]].
 
== Revolusjonen i Hammerfest ==
Under oppholdet i Hammerfest var han «streikegeneral» for en dramatisk streik under [[Storstreiken 1921|storstreiken i 1921]]. For denne episoden, senere kalt [[Hammerfestkommunen]] ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet».
Ved partisplittelsen i 1923 ble Simensen med på stiftelsen av NKP. Siden skulle Simensen bli en ubestridt leder for arbeiderbevegelsen i [[Harstad]] og store deler av Troms og Nordre Nordland.
 
== Tilbake i Harstad ==
Gjennom flere perioder var han reisesekretær i Nordland og [[Troms Kooperative Fylkeslag|Troms kooperative forening]], samt at han også var Troms Kooperative forenings styreformann i flere perioder. Hans navn er dessuten uløselig knyttet til stiftelsen av [[Hermetikkarbeidernes forening]] i Harstad, som var forløperen til [[NNN]]; [[Norsk Næring og Nytelsesarbeiderforbund]]s lokalforening.
I alle år fra 1924 var han [[Troms NKP]]s «første mann» og sto først på partiets liste til Stortingsvalgene.


Bortsett fra et kort opphold i [[Hammerfest kommune|Hammerfest]] som redaktør for ''[[Vest-Finmarkens Socialdemokrat]]'', virket han resten av sitt liv i Harstad.
== Tyskerne tar over i Harstad ==
Han ble redaktør av ''[[Folkeviljen]]'' før han etter splittelsen av partiet i [[1923]], startet avisa ''[[Dagens Nyheter]]'' våren [[1924]] (organ for [[Norges kommunistiske parti|NKP]]), som han redigerte til den gikk inn i [[1931]]. Kommunistpartiet hadde da også ei avis i [[Nordland]] som kom ut i Svolvær; [[Friheten]]. Der var en del turbulens i dens redaksjon som Simensen forsøkte å rydde opp i - og han satt da som redaktør med kontorsted [[Svolvær]] og redigerte begge avisene derfra i nær ett år. Friheten gikk inn høsten [[1928]]. Seinere redigerte han også [[Troms Kommunistblad]] (Tromsø) og periodevis også [[Nordland Arbeiderblad]] etter at den ble flyttet fra [[Bodø]] til [[Narvik]].
[[Da krigen kom til Harstad]], hørte man lyden av en masse fly som gikk nordover. Det var okkupasjonstroppene til [[Finnmark]] og [[Troms]]. Samtidig foregikk en intens forsyning av alle slags tropper som fulgte etter de egentlige besettelsestroppene. Det var administrasjonstropper, SS-tropper, som hadde til oppgave å renske landskapet for politiske motstandere, det var gendarmer, til å holde orden og det var nærmest en uendelig strøm av etappetropper og forsyningstropper, både for krigsmarinen og landtroppene.
 
[[13. juni]] [[1940]] ankom den første besettelsestroppen til Harstad, men i sine upubliserte memoarer hevder Simensrenat de kom allerede 6. juni, som må være feil, etter som de allierte ikke forlot byen før den 7. juni. Før tyskerne fikk etablert seg ordentlig, gikk kommuneforvaltningen som vanlig, selv om alle var usikre på hva fremtiden ville bringe. Sigurd Simensen, som var formann i [[bygningsråd]]et, henvendte seg til departementet med spørsmål om tyskerne var undergitt vanlige reguleringsbestemmelser, da tyskerne straks begynte å bygge slik de ville, uten hensyn til reguleringsbestemmelsene. Departementet svarte at man fikk gjøre det best mulige ut av situasjonen.
Bygningsrådet hadde ingen midler til å tvinge tyskerne til å holde seg til reguleringsbestemmelsene, noe de da heller ikke gjorde. Det ble bygd kjøkkenbrakke på skoleplassen og det ble bygd ut i gaten på mange steder. Det var det samme hva man besluttet.


'''Revolusjonen i Hammerfest'''  
'''Arrestasjon'''
<br />En av de første dagene etter at SS-troppene ankom byen, kom de anstigende hjem til Simensens leilighet i [[Albert Stangnes]]` hus i [[St.Olavs gate]] kl 0500 om morgenen. Det var fem menige, en løytnant og en oberløytnant. Vakter ble satt foran begge inngangene, og ingen fikk komme verken inn eller ut. Sønnen i huset, som hadde inngangsdør like utenfor kjøkkendøren og som kunne tysk, var den første de traff på. Han spurte om familien kunne få noen minutter til å kle på seg. Dette gikk de med på, men etter en kort tids forløp sprengte de seg forbi ham og inn. Simensen hadde nettopp fått buksene på, men var ellers barbent og i bare skjorten. De undersøkte skrivebordskuffene, men fant intet av interesse, så konfererte de med en 1iste de hadde i hånden og forlot huset like plutselig som de var kommet. Familien fikk kledd seg, for de ventet at tyskerne ville komme tilbake. Og ganske riktig, etter en stunds forløp kom alle sammen. Nå måtte han bli med dem i bilen. De kjørte til arresten og satte ham inn i en celle. Han fikk blyant og papir og bedt om å skrive ned historien til [[NKP]] i Harstad. Da skal Simensen ha skrevet at partiet var et helt legalt parti som deltok i alle valg, at det ikke var noe stort parti, men at det hadde sine representanter i mange av de kommunale råd og utvalg.


Under oppholdet i Hammerfest var han «streikegeneral» for en dramatisk streik. For denne episoden [[(Hammerfestkommunen)]] ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet».  
'''Ingen bistand fra politiet'''
Ved partisplittelsen i 1923 ble Simensen med på stiftelsen av NKP. Siden skulle Simensen bli en ubestridt leder for arbeiderbevegelsen i Harstad og store deler av Troms/Nordre Nordland.  
<br />Simensen søkte å komme i forbindelse med politimesteren og fikk ham i telefonen fra politistasjonen. Kunne det ordnes slik at det i alle fall var en norsk politimann med når tyskerne foretok sine rassiaer? Nei, politimesteren kunne intet gjøre. «Det hele fikk gå som det kunne».


'''Tilbake i Harstad'''
'''Forhør'''
<br />Kl 1900 kom de samme: løytnanten og oberløytnanten og tok ham med i bilen, opp til [[Harstad Arbeidersamfund]]. «Samfundet» hadde vært opptatt av engelskmennene til kantine og forlystelseshus, så de gikk opp på «læseværelset» i andre etasje, hvor det blant annet var oppbevart et bilde av Lenin. Dette makulerte de og kastet det likegyldig inn i bilen. Da de fikk se pianoet, begynte løytnanten å synge [[«Internasjonalen»]], mens han pekte på pianoet. Simensen skal da ha ristet på hodet og svingt med armene for å illudere dansemusikk. Like plutselig som det hele begynte, gjorde tyskerne tegn om at han kunne gå.


Gjennom flere perioder var han reisesekretær i Nordland og Troms kooperative forening, samt at han også var Troms Kooperative forenings styreformann i flere perioder. Hans navn er dessuten uløselig knyttet til stiftelsen av [[Hermetikkarbeidernes forening]] i Harstad, som var forløperen til[[ NNN]]; Norsk Næring og Nytelsesarbeideres lokalforening.
'''Ny situasjon'''
I alle år; fra 1924 var han Troms NKPs "første mann"; sto først på partiets liste til Stortingsvalg.
<br />Nokså overrasket gikk han hjem, men var selvsagt klar over at det ikke ville være slutt med dette. Og ganske riktig, han ble uten videre gjort kjent med at han var satt utenfor alle kommunale instanser og at han ikke måtte møte noen steder.  
Slik ble Sigurd Simensen den første i Harstad som ble satt utenfor, men det gikk ikke så lenge før alle gamle partier ble forbudt, og da ble jo alle satt utenfor.


'''Krig og husarrest'''  
'''Husarrest og tvangsarbeid'''
Under hele okkupasjonstiden hadde Simensen husarrest i Harstad, men han fikk arbeide for tyskerne; han ble med på byggingen av [[Banak flyplass]] i [[Finnmark]]. Arbeidet besto i å legge doble rørgater i to meters dybde rundt hele flyplassen, pga frostskadene som ellers kunne oppstå i det tundralignende landskapet. Grøftene ble gravd med hakke og spade av tildels helt ukvalifiserte folk, med de forskjelligste livserfaringer. Også i de perioder av året han var der, virket han som en tillitsmann for arbeiderne som i større og mindre grad var "utskrevet" til jobben.


Da de første tyske styrkene kom til Harstad, [[6. juni]] [[1940]] var Simensen den første som ble arrestert og tatt i forhør omkring sitt politiske liv. Under hele krigen hadde han husarrest i Harstad, men han fikk arbeide for tyskerne; han ble med på byggingen av [[Banak flyplass]] i [[Finnmark]]. Arbeidet besto i å legge doble rørgater i to meters dybde rundt hele flyplassen, pga frostskadene som ellers kunne oppstå i det tundralignende landskapet. Grøftene ble gravd med hakke og spade av tildels helt ukvalifiserte folk, med de forskjelligste livserfaringer. Også i de perioder av året han var der, virket han som en tillitsmann for arbeiderne som i større og mindre grad var "utskrevet" til jobben. I [[1946]]–[[1947|47]] var han byens ordfører, da hadde han sittet i kommunestyret fra [[1926]] og det fortsatte han med til ut på [[1950-tallet]]. Men han var og byens [[rådmann]] i to perioder på tilsammen ett år. Han nøt stor respekt også blant sine politiske motstandere.
== Harstads rådmann og ordfører ==
I [[1946]]–[[1947|47]] var han byens ordfører, da hadde han sittet i kommunestyret fra [[1926]] og det fortsatte han med til ut på [[1950-tallet]]. Men han var også byens [[rådmann]] i to perioder på til sammen ett år. Han nøt stor respekt også blant sine politiske motstandere.


'''Publikasjoner'''
== Publikasjoner ==
*''Direkte Aktion : smaa vink ved benyttelse av de nye midler'' Kristiania 1917
*''Direkte Aktion : smaa vink ved benyttelse av de nye midler'' Kristiania 1917
*''Harstad gjennom femti år'' : 1903-1953 / utgitt av Harstad kommune ; etter manuskript av S. Simensen, Harstad 1953
*''Harstad gjennom femti år: 1903-1953'' / utgitt av Harstad kommune ; etter manuskript av S. Simensen, Oslo 1953


== Kilde ==
== Innhold i boka «Harstad gjennom 50 år» ==
'''Navn på kapittel + sidetall:'''
{|class="wikitable" style="font-size: 95%"
|-valign="top"
|
*[[Rikard Kaarbø]] 7
*Forhistorie 13
*Et bysamfunn blir til 19
*Bykommunen Harstad 27
*[[Harstad Vannverk|Vannverk for byen]] 34
*Gatebelysning og elektrisk kraft 37
*[[Harstad brannvesen|Brannvern og regulering]] 42
*Harstad skolevesens utvikling 45
*[[Harstad høyere skole|Harstad høgre skole]] 48
*Harstad tekniske aftenskole.  50
*Yrkesopplæring - Yrkesskole 52
*Sosialtrygd og helsevern 54
*[[Harstad Folkebad]] 56
*Private organisasjoners tiltak i helsevernet 56
*Byens musikk-, sang- og teaterliv 59
*Havnevesen og rutefart 62
*[[Harstad postkontor|Postverket i Harstad]] 66
*[[Harstad tollsted|Harstad Tollsted]] 68
*Telefon og telegraf 71
*[[6. Divisjon|Harstad som militært standkvarter]] 73
*De kirkelige forhold i Harstad 77
*Sport og idrettsbevegelser 80
*[[Harstad Idrettslag]] 81
*[[Harstad Turnforening]] 83
*[[Harstad Sportsklubb]] 83
*[[Harstad Faglige Samorganisasjon|Fagbevegelsen i Harstad]] 86
*[[Da krigen kom til Harstad|Harstad under krigen]] 88
*Harstad etter krigen 94
*Kongebesøk i Harstad 99
*Fra bedriftslivets felter 101
*[[Harstad Handelsstands Forening]] 103
*[[Ordførere i Harstad]] 105
*[[Grand Hotell, Harstad|Grand Hotell]] 108
*[[Harstad Tidende]] 109
*[[Leif Roger Johansen|Leif R. Johansen]] 112
*[[Per Kind]] & Sønn 113
*J. Henriksen 114
*[[Harstad Mineralvannfabrikk|Harstad Mineralvann- og eddikfabr.]]115
*Arth. Carlsen, elektrotekniker 116
*[[Vestlandske Petroleums Compagni]]  117
*Ralf Jørgensen 118
*[[Carl August Bjerkås]], smie  119
*[[Harstad Gasstasjon]] A/S 120
*[[Harstad apotek]] 121
||
*[[Harstad meieri]] 122
*Harstad Lærhandel, Johan Ulle 123
*A. Graadahl & Co. kjøttforretning 124
*Eilertsens Møbelutsalg 125
*[[Senjens Privatbank|Harstad og Opplands bank]] 126
*[[Bernhard Slagstad|B. Slagstad]], fotograf 127
*Ingv. Vistnæs, kolonial 127
*[[Harstad Sparebank]] 128
*Budahls pensjonat & Cafe 129
*[[Brødr. Bothner A/S]] 130
*[[Haakon Rønning|Brødr. Rønning A/S]], kolonial 131
*Selmer Hanssen, kolonial  133
*[[Gunder Eriksen|G. Eriksen & Søn]], urmaker  135
*Johan Bakkeli, malermester 136
*Gabriel Hansen, damskipseksp. 137
*[[Staal & Jern]] 138
*Torfinn Kaarbø, glassmagasin 139
*Ellif Mikkelsen,agentur 140
*Cafe Alliance 141
*Sko-i-Nor 142
*Ole P. Hansen, murmester143
*[[Meyer Sokolsky|M. Sokolsky]], konfeksjon og sko 144
*Enok P. Eilertsen, urmaker 144
*[[Ejnar S. Nielsen]] Mek. Verksted 145
*Peder Alvestad, manufaktur 146
*E. A. Smith's Jernlager 147
*[[Reidar Bjørhovde]], trelast  148
*[[Oluf Galschiødt|O. Galschiødt]], D/s-eksp. 149
*Harstad Farvehandel A/S 150
*Wilh. Jensen, herrefrisør 151
*[[Harstad Uldvarefabrik]] 152
*Gaare & Co, konfeksjon 153
*B. Bertelsen, overrettssakfører 154
*[[Sigurd Saue]], advokat 154
*Johs Harr, advokat 154
*Alf Bäckstrøm, o.r.sakfører 155
*Ivar Kind, Advokat 155
*O. Chr Kind, o.r.sakfører 155
*[[Feitsildfiskernes Salgslag]] 156
*[[Trondenes Sparebank]] 157
*[[Troms felleskjøp]] 158
*[[Bornø-karene med sandfrakt, oljeleiting og mekanisk verksted|O. Bornø & Sønner]], kystfrakt 159
*[[Aas & Søns boktrykkeri]] 161
*[[Chr. Bjelland & Co A/S]] 162
||
*[[Hotel Nobel]] 163
*[[Kristian Holst]], kull, salt, is, fisk, 164
*H. Heitmann A/S, kolonial 166
*Harstad Rørleggerforretning 167
*[[Kristian Strøm|Kr. Strøm]], bygningartikler 168
*Rolf Eriksen, elektrisk forr. 169
*Johan Hartvigsen, malermester 169
*[[Fiskeribladet]] 170
*Per Brun-Alsaker, agentur 171
*Olav J. Andersen, bakeri 172
*A/S Nilsen Skipshandel 172
*Lunds moteforretning 173
*[[Julius Angel Johansen|J. A. Johansen]], sykkel og sport 173
*J. Andreassen, agentur 174
*Framnes moteforretning 175
*[[Elias Weltzien-Holst|Weltzien-Holst]] & Søn A/S, kolonial 175
*[[Johannessens Akcidenstrykkeri]] 176
*A. Simonsen Rød, kolonial 176
*Leonh. Carlsen , kolonial, skipsutst. 177
*Herman J. Arntzen, rørlegger 177
*Reidar Lindquist, sadelmaker 178
*[[Harstad Automobilforretning]] 179
*[[Mercur (sildoljefabrikk)|A/S Mercur]], sildoljefabrikk 180
*[[Helga Lind]], konfeksjon 181
*A/S Sport 182
*Vergard Bendiksen , kioskforr. 182
*[[Peder Moen]], bakeri 183
*Hans T. Johnsen, bakeri 184
*Sverre Pedersen, manufaktur 185
*Saba & Co, radar og ekkolodd 186
*Harstad Trelastforretning 186
*[[Bjarne Rasch-Tellefsen]], en grosforr. 187
*[[Bladet Haalogaland]] 188
*S. Klæboe, manufaktur 189
*[[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] 190
*[[Karl Storø|Storø møbelfabrikks eftf]]. 191
*Bøes pensjonat 191
*[[Fridtjof Bruun]], snekkerverksted 192
*Harstad vulkanisering 192
*M. Pedersen Guldvareforretning 193
*S. Hansen, slakterforretning 194
*W. Kaarbø, manufaktur 195
*[[John Bjørhovde]], arkitekt 196
|}
 
== Kilder ==
* [[Gunnar E. Kristiansen]]: ''[http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf Sigurd Simensen, kommunist og pressemann].'' Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2006.
* [[Gunnar E. Kristiansen]]: ''[http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf Sigurd Simensen, kommunist og pressemann].'' Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2006.
*Sigurd Simensens upubliserte memoarer - befinner seg i Edv Bull-arkivet ved [[NTNU]]
*{{hbr1-1|pf01036392090271|Sigurd Simensen}}
== Referanse ==
*[http://www.eiker.org/Artikler/be/be-2008-08-07-SigurdSimensen.htm Artikkel om Simensen på www.eiker.org]


{{DEFAULTSORT:Simensen, Sigurd}}
{{DEFAULTSORT:Simensen, Sigurd}}
[[Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Harstad kommune]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Vestfossen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Hammerfest kommune]]
[[Kategori:Porsanger kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[kategori:Ap-politikere]]
[[kategori:NKP-politikere]]
[[kategori:NKP-politikere]]
[[kategori:Redaktører]]
[[kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Lokalhistorieforfattere]]
[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Byhistorikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
{{F1}}
{{bm}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
87 027

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/61639...1917138»