Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Sigurd Slembe''' (også kalt ''Slembedjakn'', født ca. 1100, død 12. november 1139 ved Holmengrå i Bohuslän) var kongsemne i borgerkrigstidas første f...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Som en forberedelse til å kreve makta i Norge reiste Sigurd til [[Roma]] og [[Det hellige land]]. Han hevdet å ha båret [[jernbyrd]] i [[Danmark]] under denne reisa, og fem biskoper vitnet for ham om at han var kong Magnus' sønn. Han henvendte seg i [[1136]] til Harald Gille, som ikke var villig til å akseptere ham. Tvert imot trakk han fram en sak fra Orknøyene, og anklaget Sigurd for drap der. [[14. desember]] 1136 svarte Sigurd med å drepe Harald Gille mens han sov hos ei frille i [[Bergen]]. Sigurd tok på seg ansvaret, og krevde å bli hyllet som konge. Men folket vendte seg mot ham, og han ble lyst [[fredløshet|fredløs]]. Den holdning folk ifølge sagaen hadde var at enten var han brodermorder og fortjente ikke kongsnavn, eller han var ikke kongens bror og hadde ingen rett til kongsnavn. | Som en forberedelse til å kreve makta i Norge reiste Sigurd til [[Roma]] og [[Det hellige land]]. Han hevdet å ha båret [[jernbyrd]] i [[Danmark]] under denne reisa, og fem biskoper vitnet for ham om at han var kong Magnus' sønn. Han henvendte seg i [[1136]] til Harald Gille, som ikke var villig til å akseptere ham. Tvert imot trakk han fram en sak fra Orknøyene, og anklaget Sigurd for drap der. [[14. desember]] 1136 svarte Sigurd med å drepe Harald Gille mens han sov hos ei frille i [[Bergen]]. Sigurd tok på seg ansvaret, og krevde å bli hyllet som konge. Men folket vendte seg mot ham, og han ble lyst [[fredløshet|fredløs]]. Den holdning folk ifølge sagaen hadde var at enten var han brodermorder og fortjente ikke kongsnavn, eller han var ikke kongens bror og hadde ingen rett til kongsnavn. | ||
Sigurd klarte etter dette ikke å trekke til seg noen stor flokk. Hans håp lå hos Magnus Sigurdsson, som nå var kjent som Magnus Blinde. Han hadde blitt blindet, kastrert og lemlestet av Harald Gilles menn, og var innesperret i et kloster. Sigurd fikk ham med seg, og seilte vestover. I [[1137]] kom han tilbake til Norge, men igjen var det ikke mulig å finne nok støtte. Han angrep [[Inge Krokrygg]]s menn ved [[Konghelle]], men mislyktes med dette også. Sommeren [[1138]] forsøkte han seg med en annen strategi, en form for geriljakrigføring med en liten hær. Tidligere hadde han vært mild mot folket i håp om å vinne deres sympati, men nå brant han bygder og drepte stormenn langs kysten. | Sigurd klarte etter dette ikke å trekke til seg noen stor flokk. Hans håp lå hos Magnus Sigurdsson, som nå var kjent som Magnus Blinde. Han hadde blitt blindet, kastrert og lemlestet av Harald Gilles menn, og var innesperret i et kloster. Sigurd fikk ham med seg, og seilte vestover. I [[1137]] kom han tilbake til Norge, men igjen var det ikke mulig å finne nok støtte. Han angrep [[Inge Krokrygg]]s menn ved [[Konghelle]], men mislyktes med dette også. Han hadde [[Portør]] som base, til han selv ble overrumplet her og måtte flykte. Sommeren [[1138]] forsøkte han seg med en annen strategi, en form for geriljakrigføring med en liten hær. Tidligere hadde han vært mild mot folket i håp om å vinne deres sympati, men nå brant han bygder og drepte stormenn langs kysten. | ||
Etterhvert kunne han oppveie for mangelen på menn med et rikt krigsbytte. Han leide inn menn og kjøpte skip i Danmark, og var klar for å konfrontere kongene Inge Krokrygg, [[Øystein Haraldsson]] og [[Sigurd Munn]]. Hittil hadde Inge tatt mye av støyten, men han krevde sommeren [[1139]] at de andre måtte bidra<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=80&s=n&str=slembe% RN 1, nr. 49]</ref>. Flåtene møttes i [[slaget ved Holmengrå]] [[12. november]] 1139. Kort tid inn i striden trakk danskene seg ut med et flertall av Sigurd Slembes skip. Magnus Blinde ble tatt da en av hans menn forsøkte å bære ham bort, og ble drept på stedet. Sigurd ble også tatt til fange, og ham gikk man hardere fram med. Sagaen forteller at armer og bein ble knust med øksehamre, huden på hodet ble kløvd, ryggen flådd og ryggraden brukket. Til sist ble han hengt og halshugget, og liket ble kastet i ei steinrøys. Sigurds venner kom senere og hentet liket og fikk ham gravlagt i Mariakirken i Ålborg. | Etterhvert kunne han oppveie for mangelen på menn med et rikt krigsbytte. Han leide inn menn og kjøpte skip i Danmark, og var klar for å konfrontere kongene Inge Krokrygg, [[Øystein Haraldsson]] og [[Sigurd Munn]]. Hittil hadde Inge tatt mye av støyten, men han krevde sommeren [[1139]] at de andre måtte bidra<ref>Jf. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=80&s=n&str=slembe% RN 1, nr. 49]</ref>. Flåtene møttes i [[slaget ved Holmengrå]] [[12. november]] 1139. Kort tid inn i striden trakk danskene seg ut med et flertall av Sigurd Slembes skip. Magnus Blinde ble tatt da en av hans menn forsøkte å bære ham bort, og ble drept på stedet. Sigurd ble også tatt til fange, og ham gikk man hardere fram med. Sagaen forteller at armer og bein ble knust med øksehamre, huden på hodet ble kløvd, ryggen flådd og ryggraden brukket. Til sist ble han hengt og halshugget, og liket ble kastet i ei steinrøys. Sigurds venner kom senere og hentet liket og fikk ham gravlagt i Mariakirken i Ålborg. | ||