Skribenter
87 027
redigeringer
→Tidleg liv
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Simon Olaus Wolff.jpg|Simon Olaus Wolff.}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Simon Olaus Wolff.jpg|Simon Olaus Wolff.}} | |||
{{thumb| Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv frå [[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb| Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv frå [[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Simon Olaus Wolff]]''' (født 10. oktober [[1796]], død 11. desember [[1859]]) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i [[Telemark]]. Wolff er kjent som diktaren av fedrelandssongen ''Hvor herligt er mit Fødeland''. | <onlyinclude>'''[[Simon Olaus Wolff]]''' (født 10. oktober [[1796]], død 11. desember [[1859]]) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i [[Telemark]]. Wolff er millom anna kjent som diktaren av fedrelandssongen ''Hvor herligt er mit Fødeland''.</onlyinclude> | ||
== Tidleg liv == | == Tidleg liv == | ||
Wolff vart født i [[Snåsa]], og var son av sokneprest [[Frederik Christian Wolff]] (1767–1816) og [[Henrika Christianna Borchgrevink Molde]] (1765–1832). Han fekk undervisning av faren saman med andre gåverike gutar i Overhalla fram til faren vart sokneprest i Ulvik i Hardanger i 1810. Der hadde ikkje faren tid til å undervise, så unge Wolff var utan skulegang fram til faren døde i 1816 og han fekk hjelp av en slektning til å byrja i øvste klasse på latinskulen i Bergen. Han tok examen artium i 1818, og vart cand.theol. ved universitetet i Christiania i 1825. Mens han var student, skreiv han noen høvestundsdikt og prosaskisser, og noen av dei vart trykt i tidsskriftet ''Hermoder''. | Wolff vart født i [[Snåsa]], og var son av sokneprest [[Frederik Christian Wolff]] (1767–1816) og [[Henrika Christianna Borchgrevink Molde]] (1765–1832). Han fekk undervisning av faren saman med andre gåverike gutar i Overhalla fram til faren vart sokneprest i Ulvik i Hardanger i 1810. Der hadde ikkje faren tid til å undervise, så unge Wolff var utan skulegang fram til faren døde i 1816 og han fekk hjelp av en slektning til å byrja i øvste klasse på latinskulen i Bergen. Han tok examen artium i 1818, og vart cand.theol. ved universitetet i Christiania i 1825. Mens han var student, skreiv han noen høvestundsdikt og prosaskisser, og noen av dei vart trykt i tidsskriftet ''[[Hermoder (tidsskrift)|Hermoder]]''. | ||
== Mo == | == Mo == | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
{{sitat|Paa Wolffs Tid begyndte flere Bønder at anskaffe sig Kariol, og da han var kommen fra en Fjeldbygd, hvor dette enda ikke fandtes, saa han heri, som i fleire lignende Ting blot Tegn paa en tiltagende Luksus, som ikke passede sig for Bønder.<ref>Heyerdahl 1882, side 97.</ref>}} | {{sitat|Paa Wolffs Tid begyndte flere Bønder at anskaffe sig Kariol, og da han var kommen fra en Fjeldbygd, hvor dette enda ikke fandtes, saa han heri, som i fleire lignende Ting blot Tegn paa en tiltagende Luksus, som ikke passede sig for Bønder.<ref>Heyerdahl 1882, side 97.</ref>}} | ||
I det heile fant Wolff at Aurskog var prega av «ufordragelige, indbildske og uredelige Folk, stygge som Fanden, og usundt Clima tillige». For dette hamna han i avisstrid, og Peder Christensen Mork | I det heile fant Wolff at Aurskog var prega av «ufordragelige, indbildske og uredelige Folk, stygge som Fanden, og usundt Clima tillige». For dette hamna han i avisstrid, og Peder Christensen Mork<ref>Sannsynligvis er dette Peder Kristensen Mork på garden Mellom-Mork i Blaker, født 1804. Sjå Lillevold 1963, side 201-202.</ref> skreiv ein annonse i Morgenbladet i oktober 1836 der han skulda Wolff for å vera despotisk anlagt. No var ikkje alle i Aurskog samde i dette, og 36 av sokneborna åt Wolff gikk ut for å støtte ham: | ||
{{sitat|I en annonse i Morgenbladet har Peder Christensen Mork under 22. oktober søkt å kaste skygge på vår snille sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi – som skammelig og ufortjent – høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse har stått i et venskapelig forhold til vår sogneprest, hvis rettskafne karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens vel alminnelig påskjønnes.<ref>Lillevold 1968, side 411. Sitatet er her attgjevi i den moderniserte språkdrakta Lillevold har gjevi det.</ref>}} | {{sitat|I en annonse i Morgenbladet har Peder Christensen Mork under 22. oktober søkt å kaste skygge på vår snille sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi – som skammelig og ufortjent – høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse har stått i et venskapelig forhold til vår sogneprest, hvis rettskafne karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens vel alminnelig påskjønnes.<ref>Lillevold 1968, side 411. Sitatet er her attgjevi i den moderniserte språkdrakta Lillevold har gjevi det.</ref>}} | ||
Det er uvisst om alle i Aurskog likte Wolff så godt som dei 36 som skreiv under på dette forsvaret. Ein som soknepresten godt kan ha gått godt i hop med, er iallfall [[Christian Frederik Michelet]], som var inspeksjonsoffiser på [[Blaker skanse]]: Michelet kalla nemlig yngstesonen sin opp etter Wolff. | Det er uvisst om alle i Aurskog likte Wolff så godt som dei 36 som skreiv under på dette forsvaret. Ein som soknepresten godt kan ha gått godt i hop med, er iallfall [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]], som var inspeksjonsoffiser på [[Blaker skanse]]: Michelet kalla nemlig yngstesonen sin opp etter Wolff. | ||
== Sauherad == | == Sauherad == | ||
| Linje 28: | Linje 26: | ||
Wolff vart gift 8. desember 1825 i Christiania med [[Karen Mathea Gløersen]] (1805–1888), som var dotter til major [[Christian Gløersen]] (1760–1835) og [[Karen Wetlesen]] (1773–1842). Dei fekk iallfall ein son: | Wolff vart gift 8. desember 1825 i Christiania med [[Karen Mathea Gløersen]] (1805–1888), som var dotter til major [[Christian Gløersen]] (1760–1835) og [[Karen Wetlesen]] (1773–1842). Dei fekk iallfall ein son: | ||
* Frederik Christian, født 9. desember 1826. Han vart ordinert som hjelpeprest til [[Kviteseid prestegjeld|Kviteseid]] i 1859, og var skuledirektør frå 1860. | * Frederik Christian, født 9. desember 1826. Han vart ordinert som hjelpeprest til [[Kviteseid prestegjeld|Kviteseid]] i 1859, og var skuledirektør frå 1860. | ||
== Verk == | |||
=== Trykt materiale === | |||
* ''Hardangerne. En national Fortælling'', i ''Hermoder'' 3, 1822, s. 281–293. | |||
* ''Brudstykker af en Thellemarks-Vandring i Sommeren 1822'' (inneheld millom anna ''Hvor herligt er mit Fødeland''), ibid. 4, 1823, s. 15–22 og 31–36. | |||
* ''Om det nye norske Sprog'', i ''[[Den vestlandske Tidende]]'' 1832–33, s. 46–47. | |||
* ''Samlede poetiske Forsøg. Første Hefte, indeholdende Ungdomsarbeider'', 1833. | |||
* ''Carnevals-Masker. Et poetisk Cosmorama. Markedsgave'', 1836. | |||
* ''Nordhavet'', i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1836–37, s. 257–258. | |||
* ''Katechetisk Haandbog for Religionslærere. En sammentrængt Oversættelse af Dr. Wilh. Harnisch's Enwürfe u. Stoffe zu Unterredungen über Luthers kleinen Katechismus'', hf. 1: ''Over de ti Bud'', 1848, hf. 2: ''Troens Artikler'', Skien 1857. | |||
* ''Thelemarks-Vise'', i ''[[Morgenbladet]]'' nr. 132/1850. | |||
* ''Riarhammeren eller Spøgeriet og to andre sagnfortellinger''. Innledning og utvalg av Ørnulf Hodne. Utg. Spartacus forlag. 2014. 155 s. (Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 168). | |||
=== Bildekunst === | |||
* ''Satahullet i Sillejord'', akvarell, 1822. | |||
* ''Grove Hullet'', akvarell, 1822. | |||
* ''Lavrants eller St. Laurentius'', akvarell, 1829. | |||
* ''Sauerelven fra Haug, Saude'', teikning, 1843. | |||
* ''Laardal Kirke og Prestegaard'', akvarell, utan årstal. | |||
* ''Dalen med Botnedalsfjeldene i Baggrunden'', akvarell, utan årstal. | |||
* ''Sauer Prestegaard'', akvarell, utan årstal. | |||
* ''Hjartdals Prestegaard'', teikning, utan årstal. | |||
Alle desse måleria finst på Telemark museum. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
| Linje 34: | Linje 55: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* {{Urskogs Beskrivelse}}. | * {{Urskogs Beskrivelse}}. | ||
* {{Lillevold 1963}}. | |||
* {{Lillevold 1968}}. | * {{Lillevold 1968}}. | ||
* Dag Aanderaa. [https://nbl.snl.no/Simon_Olaus_Wolff Simon Olaus Wolff] i ''Norsk biografisk leksikon'' 2. | * Dag Aanderaa. [https://nbl.snl.no/Simon_Olaus_Wolff Simon Olaus Wolff] i ''Norsk biografisk leksikon'' 2. | ||
== Lenkjer == | == Lenkjer == | ||
*{{hbr1-1|pf01058462000979|Simon Olaus Wolff}}. | |||
* {{folketelling|pf01058462000979|Simon Olaus Frid.sen*|1801|Snåsa prestegjeld}}. | * {{folketelling|pf01058462000979|Simon Olaus Frid.sen*|1801|Snåsa prestegjeld}}. | ||
{{Startboks}} | |||
{{Verv| | |||
Forgjenger=[[Jens Sørensen Holst]]| | |||
Hva=[[Sokneprest i Aurskog]]| | |||
Startår=[[1833]]| | |||
Sluttår=[[1840]]| | |||
Etterfølger=[[Lorentz Wittrup Schønheyder]]}} | |||
{{Sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Wolff, Simon Olaus}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1796]] | [[Kategori:Fødsler i 1796]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1859]] | [[Kategori:Dødsfall i 1859]] | ||
[[Kategori:Snåsa kommune]] | [[Kategori:Snåsa kommune]] | ||
[[Kategori:Ulvik | [[Kategori:Ulvik herad]] | ||
[[Kategori:Tokke kommune]] | [[Kategori:Tokke kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | [[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog]] | [[Kategori:Aurskog]] | ||
[[Kategori:Sauherad kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | |||
[[Kategori:Sauherad]] | |||
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]] | |||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kunstmalere]] | ||
{{F1}} | |||
{{nn}} | |||