28 932
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(verk mm) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Simon Olaus Wolff.jpg|Simon Olaus Wolff.}} | {{thumb|Simon Olaus Wolff.jpg|Simon Olaus Wolff.}} | ||
{{thumb| Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv frå [[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb| Wolffs gate Oslo 2013.jpg|Motiv frå [[Wolffs gate (Oslo)|Wolffs gate]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Simon Olaus Wolff]]''' (født 10. oktober [[1796]], død 11. desember [[1859]]) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i [[Telemark]]. Wolff er kjent som diktaren av fedrelandssongen ''Hvor herligt er mit Fødeland''. | '''[[Simon Olaus Wolff]]''' (født 10. oktober [[1796]], død 11. desember [[1859]]) var prest, diktar og målar. Han var sokneprest i Mo, Aurskog og Sauherad, og hadde ein stor kjærleik til folkekultur og folkemål i [[Telemark]]. Wolff er millom anna kjent som diktaren av fedrelandssongen ''Hvor herligt er mit Fødeland''. | ||
== Tidleg liv == | == Tidleg liv == | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
I det heile fant Wolff at Aurskog var prega av «ufordragelige, indbildske og uredelige Folk, stygge som Fanden, og usundt Clima tillige». For dette hamna han i avisstrid, og Peder Christensen Mork (kven?) skreiv ein annonse i Morgenbladet i oktober 1836 der han skulda Wolff for å vera despotisk anlagt. No var ikkje alle i Aurskog samde i dette, og 36 av sokneborna åt Wolff gikk ut for å støtte ham: | I det heile fant Wolff at Aurskog var prega av «ufordragelige, indbildske og uredelige Folk, stygge som Fanden, og usundt Clima tillige». For dette hamna han i avisstrid, og Peder Christensen Mork (kven?) skreiv ein annonse i Morgenbladet i oktober 1836 der han skulda Wolff for å vera despotisk anlagt. No var ikkje alle i Aurskog samde i dette, og 36 av sokneborna åt Wolff gikk ut for å støtte ham: | ||
{{sitat|I en annonse i Morgenbladet har Peder Christensen Mork under 22. oktober søkt å kaste skygge på vår snille sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi – som skammelig og ufortjent – høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse har stått i et venskapelig forhold til vår sogneprest, hvis rettskafne karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens vel alminnelig påskjønnes.<ref>Lillevold 1968, side 411. Sitatet er her attgjevi i den moderniserte språkdrakta Lillevold har gjevi det.</ref>}} | {{sitat|I en annonse i Morgenbladet har Peder Christensen Mork under 22. oktober søkt å kaste skygge på vår snille sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi – som skammelig og ufortjent – høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse har stått i et venskapelig forhold til vår sogneprest, hvis rettskafne karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens vel alminnelig påskjønnes.<ref>Lillevold 1968, side 411. Sitatet er her attgjevi i den moderniserte språkdrakta Lillevold har gjevi det.</ref>}} | ||
Linje 28: | Linje 27: | ||
Wolff vart gift 8. desember 1825 i Christiania med [[Karen Mathea Gløersen]] (1805–1888), som var dotter til major [[Christian Gløersen]] (1760–1835) og [[Karen Wetlesen]] (1773–1842). Dei fekk iallfall ein son: | Wolff vart gift 8. desember 1825 i Christiania med [[Karen Mathea Gløersen]] (1805–1888), som var dotter til major [[Christian Gløersen]] (1760–1835) og [[Karen Wetlesen]] (1773–1842). Dei fekk iallfall ein son: | ||
* Frederik Christian, født 9. desember 1826. Han vart ordinert som hjelpeprest til [[Kviteseid prestegjeld|Kviteseid]] i 1859, og var skuledirektør frå 1860. | * Frederik Christian, født 9. desember 1826. Han vart ordinert som hjelpeprest til [[Kviteseid prestegjeld|Kviteseid]] i 1859, og var skuledirektør frå 1860. | ||
== Verk == | |||
=== Trykt materiale === | |||
* ''Hardangerne. En national Fortælling'', i ''Hermoder'' 3, 1822, s. 281–293. | |||
* ''Brudstykker af en Thellemarks-Vandring i Sommeren 1822'' (inneheld millom anna ''Hvor herligt er mit Fødeland''), ibid. 4, 1823, s. 15–22 og 31–36. | |||
* ''Om det nye norske Sprog'', i ''[[Den vestlandske Tidende]]'' 1832–33, s. 46–47. | |||
* ''Samlede poetiske Forsøg. Første Hefte, indeholdende Ungdomsarbeider'', 1833. | |||
* ''Carnevals-Masker. Et poetisk Cosmorama. Markedsgave'', 1836. | |||
* ''Nordhavet'', i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1836–37, s. 257–258. | |||
* ''Katechetisk Haandbog for Religionslærere. En sammentrængt Oversættelse af Dr. Wilh. Harnisch's Enwürfe u. Stoffe zu Unterredungen über Luthers kleinen Katechismus'', hf. 1: ''Over de ti Bud'', 1848, hf. 2: ''Troens Artikler'', Skien 1857. | |||
* ''Thelemarks-Vise'', i ''[[Morgenbladet]]'' nr. 132/1850. | |||
=== Bildekunst === | |||
* ''Satahullet i Sillejord'', akvarell, 1822. | |||
* ''Grove Hullet'', akvarell, 1822. | |||
* ''Lavrants eller St. Laurentius'', akvarell, 1829. | |||
* ''Sauerelven fra Haug, Saude'', teikning, 1843. | |||
* ''Laardal Kirke og Prestegaard'', akvarell, utan årstal. | |||
* ''Dalen med Botnedalsfjeldene i Baggrunden'', akvarell, utan årstal. | |||
* ''Sauer Prestegaard'', akvarell, utan årstal. | |||
* ''Hjartdals Prestegaard'', teikning, utan årstal. | |||
Alle desse måleria finst på Telemark museum. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == |