Skribenter
87 027
redigeringer
→Eiere
(→Idag) |
(→Eiere) |
||
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Tidlig historie ==<onlyinclude> | == Tidlig historie ==<onlyinclude> | ||
Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I [[middelalderen]] hørte øya til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. | Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I [[middelalderen]] hørte øya til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]. Øya hørte senere sammen med [[Kongshavn (Oslo)|Kongshavn]] under gnr. 151 [[Ekeberg (gård i Oslo)|Ekeberg]], senere under [[Jomfrubråten (gård i Oslo)|Jomfrubråten]] fram til 1752. </onlyinclude> | ||
Det | == Eiere == | ||
I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i [[Aker herred|Aker]]. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør [[Jens Christian Smith]] fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør [[Johan Philip Franck]]. | |||
== Feriested == | I 1806 solgte Franck øya med bygninger til [[Søren Falch Muus]] og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til Jacob Meyer. Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester [[Daniel Kiene]]. Øya ble sener eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester [[Carl Johan Michelet]], og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i [[Oslo kommune|Kristiania kommune]]. | ||
Øya hørte historisk til [[Aker herred|Aker]] og var en idyll med landsteder og vakker natur. I andre halvdel av 1800-tallet ble det stor byggeaktivitet på øya, og allerede i 1870-årene var alle tomter bebygget. På en østre del av øya var det nåleskog, og øyas høyeste punkt hadde et utsiktstårn. | |||
== Feriested ==<onlyinclude> | |||
På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren [[Benoni d'Aubert|Benoni Aubert]].</onlyinclude> Øya hørte historisk til [[Aker herred|Aker]] og var en idyll med landsteder og vakker natur. | |||
I andre halvdel av 1800-tallet ble det stor byggeaktivitet på øya, og allerede i 1870-årene var alle tomter bebygget. På en østre del av øya var det nåleskog, og øyas høyeste punkt hadde et utsiktstårn. | |||
Bebyggelsen var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området. | Bebyggelsen var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da det ble opprettet en rutebåtlinje fra [[Palébryggen]] og til øyene i området. | ||
| Linje 26: | Linje 31: | ||
I følge en etterretningsrapport skal det ha vært 23 brakker, men til sammen over 40 bygninger. Blant disse var seks store lagerbygninger med depoter for ''Luftflotte 5'' med flydeler, hovedlager for olje, kullager, mannskapsbrakker, offisersbrakke, messe for offiserer og mannskap, flere kontorbrakker, slipp og verksted for mindre skip. Her var også en ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger. | I følge en etterretningsrapport skal det ha vært 23 brakker, men til sammen over 40 bygninger. Blant disse var seks store lagerbygninger med depoter for ''Luftflotte 5'' med flydeler, hovedlager for olje, kullager, mannskapsbrakker, offisersbrakke, messe for offiserer og mannskap, flere kontorbrakker, slipp og verksted for mindre skip. Her var også en ''Aussenkommando'' med sovjetiske krigsfanger. | ||
{{thumb|Sjursøya gassverk.jpg|[[Oslo Gassverk]]s anlegg på Sjursøya var i drift fra 1964 til 1978.|[[Oslo Museum]]|1964–1970}} | |||
Alle spor etter leiren er borte. | Alle spor etter leiren er borte. | ||
| Linje 48: | Linje 53: | ||
*{{Oslo byleksikon 2010}} | *{{Oslo byleksikon 2010}} | ||
*[http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/sjursoya-fra-sommerparadis-til-storbyproblem-1.6643784 ''Sjursøya – fra sommerparadis til storbyproblem'' - Gunnar Pedersen, DittOslo - 03.12.2011] | *[http://dittoslo.no/nordstrands-blad/nyheter-nordstrands-blad/sjursoya-fra-sommerparadis-til-storbyproblem-1.6643784 ''Sjursøya – fra sommerparadis til storbyproblem'' - Gunnar Pedersen, DittOslo - 03.12.2011] | ||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215172 Sjursøya leir (revet)] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [[Kulturminnesøk|kulturminnesok.no]] | * [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215172 Sjursøya leir (revet)] på [[Riksantikvaren]]s nettsted [[Kulturminnesøk|kulturminnesok.no]] | ||