Skøelv Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Skøelv KOOP.jpg|Skøelv Samvirkelag i 1950-åra.|Widerøes Flyveselskap}}

'''[[Skøelv Samvirkelag]]''' i [[Sørreisa kommune]], som ble formelt stiftet i løpet av de første desemberdagene i [[1927]], fikk navnet ''Skøelv Kooperative Handelsforening'', og denne betegnelsen ble beholdt fram til i mars [[1957]] da laget vedtok å ta i bruk den mer moderne formen samvirkelag. I mellomtida hadde laget slitt i motvind, men opplevde også maksvær, som ga styre og medlemmer mot til å fortsette driften av sin egen butikk. Det var den noe slepphendte, men også velmente praksis med å gi kreditt som ga muligheten til å bli utrustet for [[Lofoten]], som i sin tid så å si hadde ledet det forrige samvirket til skafottet. Denne praksisen ble som en dyd av nødvendighet videreført, som igjen ga det nystarta laget så store problemer at også det kom på randen av konkurs.</onlyinclude> Godt handelshandverk, kooperativ ånd og samholdet i bygda rettet opp miserene og økte folks tro på at det å løfte i flokk er bedre enn å stå aleine. Men utviklingen gikk også dette laget forbi. I året [[2000]] ble laget nedlagt; en mer enn 100-årig tradisjon var slutt i Skøelv.

{{thumb|Kanstad, Asbjørn.jpg|Asbjørn Kanstad ble lagets første bestyrer|Skøelv Samvirkelags arkiv}}

Fil:Rasmussen, Gjertrud.jpg|Gjertrud Rasmussen - Hjelpebetjent fra 1935 til 1940. Fast ansatt 1940-1943. Foto-eier Vigdis Strømseng Oskarsen

Fil:Example.jpg|Per Paulsen ble ansatt i styremøte 24. april 1957

Til styrets møte 18. april 1930 forelå skriv fra «Landsstyret» - om ønskeligheten av å bevare politisk nøytralitet i organisasjonen. De to som ble valgt som lagets utsendinger til NKLs kongress i [[Nidaros]] sommeren 1930; bestyrer Kanstad og lagets formann Rikard Hansen Smørsgård ble pålagt å stemme i samsvar med styrevedtak på kongressen: «Stem for nøitralitet». Vi må se bakom dette for å finne årsakssammenhenger. [[Arbeiderbevegelsen]] var splittet; i [[1921]] kom [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] som en følge av at [[Arbeiderpartiet]] i [[1919]] gikk inn i 3. Internasjonale, også kalt [[Komintern]]. I [[1923]] fikk vi [[Norges Kommunistiske Parti]] som en følge av at Arbeiderpartiet gikk ut av Komintern – og endelig samlingen om Arbeiderpartiet i 1927 – der også flere ledende kommunister gikk tilbake til [[DNA]]. Ved inngangen til 1930-åra oppsto en hegemonikamp innen arbeiderbevegelsen, der NKP og DNA kjempet om posisjoner både i fagbevegelsen og i flere sideordnede organer som de begge anså å være en del av arbeiderbevegelsen – herunder også forbrukerkooperasjonen i sær representert ved [[Norges Kooperative Landsforening]].

*Så - i 1965 ble Julie Klingan husmor sammen med jentene i [[framhaldsskole]]n.

Mathilde (Tilde) Nymo som var ansatt som rengjøringshjelp, ble 27. august 1940 innvilget 10 kroner i feriegodtgjørelse for 1940. For 1941 ble hun innvilget 15 kroner i feriegodtgjørelse. I 1942 satset hun alt på ett kort og forlangte 5 kroner per gang hun vasket, som hun fikk under forutsetning av at renholdet ble gjort etter stengetid.

== Kredittinnskrenking, -oppmyking og -innskrenkninger ==

Fil:Sildevik, Andreas Mikal Edvardsen.jpg|Andreas Sildvik 1940-1949

Fil:Uteng, Bjornar.jpg|Bjørnar Uteng 1995-2000

{{thumb|Distriktsårsmøte 1953.JPG|Delegater på Troms Kooperative Fylkeslag sitt årsmøte i Skøelv i 1953: Fra venstre: Lagerdisponent ved NKLs lager i Tromsø, Eivind Rognmo, formann i [[Harstad Samvirkelags Kvinneforening|Harstad Kooperative Kvinneforening]] og styremedlem i [[Harstad Samvirkelag]], Agnes Johansen, formann i Harstad Samvirkelag [[Andreas A. Moen]], medlemsvalgt utsending til møtet fra Harstad, Peder Ytterstad, bestyrer av [[Fauskevåg Samvirkelag]], [[Oddmar Fuskevåg]], utsending fra Harstad Kooperative Kvindeforening, Laila Halsebø, styremedlem i Harstad Samvirkelag, Karl Emilsen, og bestyrer i Harstad Samvirkelag, [[Henry Halsebø]].|Fra boka ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie''}}

== Ei ku som nødhjelp ==

 

 

== Mer solidarisk bistand ==

Etter krigen ser vi at det ble kjøpt ti lodder i [[Haakon VII]]-lotteriet, 50 kroner gikk til [[Europahjelpen]], i tillegg til at hvert styremedlem ga 10 kroner, som tilsvarte det de fikk for varetellingen i 1949.

{{thumb|Skøelv S-lags bil fra 1954.jpg|Nybilen fra 1954 ble overtatt av Torleif Trulsen for 1 200 kroner i 1964, og da han solgte den videre til bilentusiaster fikk den en litt blåere farge og logoen påmalt igjen. Men det var denne betjent Per Paulsen kjørte til Tromsø med og hentet varer fra NKL-lageret.|Tom Dahlø 2013}}

Årsmøtet i 1954 vedtok å få kjøpt en ny lastebil – helst en 3 tonns til erstatning for den gamle 2 tonns bilen som ble solgt for 1 500 kroner til Aksel M. Årøland våren 1955. Nybilen ble en Bedford som gjorde tjeneste i ca 10 år. Den ble blant annet benyttet til å hente varer med fra NKL-lageret i Tromsø. Det ble billigere for S-laget å kjøre varene selv, enn å få transporten organisert via [[Norges Kooperative Landsforening]]. 10 år seinere ble så den 3-tonns Bedford-lastebilen solgt til Torleif Trulsen for 1 200 kroner, men vi vet verken når den ble erstattet og med hvilket kjøretøy før i 1973. Da ble bestyrer Bruvoll og betjent Karlsen gitt fullmakt til å få kjøpt ny varevogn, men det kan se ut som at det drøyde helt til i 1977 før denne bilen ble bytta ut med en nyere. Årsskiftet 86/86 ble de kjøpt en ny Nissan Urvan 5 dørs fra [[Indre Troms Auto]] som ble solgt for 15 000 etter å ha blitt reparert for 6 000 i 1997.

{{thumb|Edvardsen, Anna.png|Anna Edvardsen betjente kassa på samvirkelaget fra høsten 1985.}}

Ved inngangen til 1990 kom det til et generasjonsskifte i styret for S-markedet i Skøelv. Styret fikk laget et markedsundersøkelsesskjema, som så ble båret rundt av styremedlemmene til alle husstander i samvirkelagets nedslagsfelt, og da det var utfylt gikk man rundt og samlet de inn, og fikk derved positiv respons på et så basalt spørsmål som «vil du ha samvirkelaget i bygda?». Det er også interessant å legge merke til det store engasjement som ble lagt for dagen, gjennom organisering av dugnader og forslag og iverksetting av nye tiltak for å sikre driften av bygdas egen butikk. Utviklingen var nå begynt å merkes veldig godt i forhold til at også eldre, trofaste kooperatører reiste inn til Finnsnes for å handle i det moderne og godt utbygde forretningssenter som var skapt der. Men «ungdommene» i Skøelv S-marked snudde seg rundt, handlet utradisjonelt og fikk med seg bygdefolket på aksjonene for å berge nærbutikken. Styrets leder, Bjørnar P. Uteng, tok ett år som arbeidende styreformann og laget hevet seg da opp til et par hundre tusen i overskudd.

*Lange, Even (red), Espen Ekberg, Eivind Merok, Iselin Theien og Jon Vatnaland: ''Organisert kjøpekraft: Forbrukersamvirkets historie i Norge'', Oslo 2006.

*Norges Kooperative Kvinneforbund: ''40 års beretning samt beretning og regnskaper for 1948 og 1949'', Oslo 1950.