Skar kruttverk

Skar kruttverk, også kalt Skar Kruttmølle ble anlagt i 1854 på gården Nordre Skar som en privat virksomhet, forpaktet av staten i 1861 og kjøpt to år senere og bygget om til militært bruk. Verket fikk da navnet Statens Kruttverk.

Beliggenhet

Verkets beliggenhet langt fra folk var viktig i forhold til eksplosjons- og brannfaren, samtidig ble det anlagt langs Skarselva for å nyttegjøre seg kraften i elvevannet til driften av de såkalte «kruttmøllene». Den store utbredelsen av mølledriften på 1700-tallet gjorde at betegnelsen «mølle» fikk en utvidet betydning som betegnelse en maskinell prosess for knusing, maling, hamring og pressing, ref også eksempelvis bruken av begrepene «oljemølle» og «papirmølle».

Kjøpt av staten

Interessentselskapet bak det private kruttverket besto av oberstløytnant Ingwald M. Smith, kasserer Jørgen Henrik Gjerdrum, kjøpmann O. Sølvfest Gjerdrum og gårdbruker Henrik Pay.

Den norske staten ønsket at landet skulle ble selvforsynt med krutt som også var av tilstrekkelig og pålitelig kvalitet. Denne erkjennelsen kom etter flere fatale sprengningsulykker som følge av for dårlig og tilfeldig kruttkvalitet. Den sikkerhet og tilfeldighet som hersket rundt de ulike kruttfabrikantene gjorde at man ønsket at militæretaten selv skulle sørge for og ha kontroll på fabrikasjonen av krutt til eget formål.

Det var derfor som en del av en overordnet politikk da staten kjøpte det private kruttverket på Skar 31. juli 1863 av interessentselskapet for 8000 speciedaler etter å ha forpaktet det i to år og slik gjort seg erfaringer med dette.

Kjøpet omfattet bygningene, tomt på 20 dekar og vannfall. I 1874 ble kruttverkets tomt betydelig utvidet gjennom innkjøp mer grunn fra gårdene Skar og Halset slik at de militære da rådde over et areal på på 217 dekar, fordelt på 89 dekar innmark og 128 dekar.

Produksjon

Kruttet som ble produsert besto av salpeter, svovel og kull, med en blanding på 75 deler salpeter, 12,5 deler svovel og 12,5 deler kull.

Flytting

Virksomheten ble vedtatt nedlagt 1898, da virksomheten ble flyttet til Rødfos Patronfabrik og Krudtverk, men hele anlegget var imidlertid ikke ferdig demontert før 1909.

Bakgrunnen for flyttingen av det lønnsomme kruttverket var endring av produksjonen som følge av overgangen til det røyksvake kruttet, samt den militærstrategiske vurderingen at Raufoss var et sikrere sted enn Kristiania i tilfelle krig.

I tilknytning til kruttverket ble militærleiren Skar leir anlagt.

Kilder

• Skar (strøk) i Oslo byleksikon
• Historien om Skar kruttverk, Maridalens venner