Skarra (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 65: Linje 65:


==Den eldste historien==
==Den eldste historien==
Alt i høymiddelalderen var Skarra delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref> I skriftlige kilder nevnes den første gang i [[1383]], da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfsen]] og Elin Toresdatter, slik at Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]]. Dermed ble kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2742&s=n&str= Dipl. Norv. III, nr.451]</ref> Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt [[Biskop Eysteins jordebok|«Den røde bok»]] - og der går det fram at dette gjaldt [[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]].<ref>[https://www.nb.no/items/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?page=105 Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87]</ref> Formuleringene i makeskiftebrevet viser at gården hadde vært uten bruker i en periode, etter den store mannedauden i [[1349]], men at den ikke var mer gjengrodd enn at det gikk an å bygsel den bort eller bruke jorda som slåtteland.<ref>Moseng, s.139-140</ref>
Fram til midten av [[1600-tallet]] finnes det lite kildemateriale som kan belyse gårdens historie. Alt i høymiddelalderen skal Skarra ha vært delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref>  
<br>
 
===Middelalderen===
I skriftlige kilder nevnes Skarra første gang i [[1383]], da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten på Eiker, [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfssønn]], og enken Elin Toresdatter. Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]]. Dermed ble altså kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2742&s=n&str= Dipl. Norv. III, nr.451]</ref> Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt [[Biskop Eysteins jordebok|«Den røde bok»]] - og der går det fram at dette gjaldt [[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]].<ref>[https://www.nb.no/items/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?page=105 Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87]</ref> Formuleringene i makeskiftebrevet viser at gården hadde vært uten bruker i en periode, etter den store mannedauden i [[1349]], men at den ikke var mer gjengrodd enn at det gikk an å bygsel den bort eller bruke jorda som slåtteland.<ref>Moseng, s.139-140</ref>


Elin Toresdatter, som solgte gården i 1383, er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.<ref>Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.[https://www.nb.no/items/49da43c5a6a434555c212dfa61822061?page=173&searchText=Skarra (Paulsen, s.166-167)] Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.</ref> Den andre gange Skarra er nevnt i et dokument i [[Diplomatarium Norvegicum]] var i [[1537]], da to eikværinger - «Arne Guddolffson och Peder Skrifwer» - bedømte vekten av et belte. Siden dokumentet ble underskrevet på Skarra, er det muliug at en av dem bodde der, men det går ikke fram av dokumentet.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13319&s=n&str= Dipl. Norv. XV, nr.537]</ref>
Elin Toresdatter, som solgte gården i 1383, er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.<ref>Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.[https://www.nb.no/items/49da43c5a6a434555c212dfa61822061?page=173&searchText=Skarra (Paulsen, s.166-167)] Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.</ref> Den andre gange Skarra er nevnt i et dokument i [[Diplomatarium Norvegicum]] var i [[1537]], da to eikværinger - «Arne Guddolffson och Peder Skrifwer» - bedømte vekten av et belte. Siden dokumentet ble underskrevet på Skarra, er det muliug at en av dem bodde der, men det går ikke fram av dokumentet.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13319&s=n&str= Dipl. Norv. XV, nr.537]</ref>
Linje 71: Linje 75:
I [[1528]] het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=87 NRJ IV, s.76]</ref> Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.325]</ref> Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen [[Leksikon:Nerst|nerst (ullstoff)]] på grunn av et slagsmål.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.326]</ref>
I [[1528]] het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=87 NRJ IV, s.76]</ref> Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.325]</ref> Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen [[Leksikon:Nerst|nerst (ullstoff)]] på grunn av et slagsmål.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.326]</ref>
<br>
<br>
===Under Skjelbredgodset===
I løpet av siste halvdel av [[1500-tallet]] ble Skarra antakelig en del av [[Skjelbredgodset]], et adelsgods som omfattet flere gårder i [[Fiskum sogn]] og den sørlige delen av [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]]. I februar [[1618]] fikk den nyutnevnte lensherren i [[Eker len]], [[Hartvig Andersen Huitfeldt]], stadfestet sine privilegier knyttet til dette godset.<ref>[https://www.nb.no/items/12c4898afa359791340b7df8b3c87add?page=685 Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 4 : 1603-1618, s.680]</ref> Her nevnes ''Skare'' uttrykkelig som en del av denne godssamlingen, men det går ikke fram om dette gjaldt begge Skarra-gårdene eller bare den ene av dem.


==Kilder==
==Kilder==
Administratorer, Skribenter
25 557

redigeringer