Administratorer, Skribenter
25 557
redigeringer
→Under Skjelbredgodset
| Linje 77: | Linje 77: | ||
===Under Skjelbredgodset=== | ===Under Skjelbredgodset=== | ||
I løpet av siste halvdel av [[1500-tallet]] ble | I løpet av siste halvdel av [[1500-tallet]] kom Skarra under de store adelige godssamlingene som dominerte hele [[Eiker]] på denne tiden. Størstedelen av gårdene ble antakelig innlemmet i [[Skjelbredgodset]], som omfattet flere gårder i [[Fiskum sogn]] og den sørlige delen av [[Haug sogn (Eiker)|Haug hovedsogn]].<ref>Det er uklart når Skarra-gårdene kom under Skjelbred, som på 1500-tallet var herregård for Skak-slekten. Det var imidlertid en del av dette godset da Hartvig Huitfeldt overtok som eier gjennom sitt ekteskap med Bente Jonsdatter Skak.</ref> | ||
I februar [[1618]] fikk den nyutnevnte lensherren i [[Eker len]], [[Hartvig Andersen Huitfeldt]], stadfestet sine privilegier knyttet til dette godset.<ref>[https://www.nb.no/items/12c4898afa359791340b7df8b3c87add?page=685 Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. B. 4 : 1603-1618, s.680]</ref> Her nevnes ''Skare'' uttrykkelig som en del av denne godssamlingen, men det går ikke fram om dette gjaldt begge Skarra-gårdene eller hvor stor andel av gårdene det gjaldt. | |||
I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av Det [[Jarlsbergske Sølv- og Kobberholdige Blyverk|Jarlsbergske verk]]. | Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av Det [[Jarlsbergske Sølv- og Kobberholdige Blyverk|Jarlsbergske verk]]. | ||
Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | |||
===1647: Skattematrikkelen=== | |||
I skattematrikkelen fra 1647 går det fram at hun eide nesten tre fjerdedeler - 26 lispund - i den ene av Skarra-gårdene, mens Haug prestebol eide 9 lispund. Dette må være den gården som seinere fikk matrikkelnummer 9 og kalles «Vestre Skarra». I den andre av Skarra-gårdene eide Maren Skram litt under halvparten - 17½ lispund - mens Kronen eide 18 lispund. Denne gården - som må ha vært matrikkelnummer 10, «Østre Skarra» - hørte altså dels under [[Skjelbredgodset]] og dels under [[Semsgodset]], som var Kronens hovedgård på [[Eiker]] og residens for lensherren i [[Eker len]]. | |||
Oppsitter på [[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]] var Olle Siurdsen, mens oppsitteren på den andre gården bare er nevnt som Olle Skahre.<ref>Eikerminne 1978, s.104: ''«Olle Skahre, 18 lispd, meell til Cronen, 17 1/2 lispd. til fru Marn Sk. 6 rdr. 1mk. Olle Siourds Schare 1 schipd 6 lispd. meel til f.M. M.Sk. 9 lispd malt til Hogs prestebol»''</ref> Det er uklart om dette var to menn med samme fornavn eller om det er snakk om én og samme person. Det mest sannsynlige er imidlertid at det alt på dette tidspunktet var bondelensmannen [[Ole Jeppesen Skarra (død 1684)|Ole Jeppessøn]] som bodde på [[Østre Skarra (Øvre Eiker)|Østre Skarra]] og drev denne gården som leilending under Kronen. | |||
<br> | |||
Den videre historien behandles i egne artikler om | |||
*[[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]] | |||
*[[Østre Skarra (Øvre Eiker)|Østre Skarra]] | |||
<br> | |||
<br> | <br> | ||