Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Kan F-merkes, {{bm}}
(Kan F-merkes, {{bm}}) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Skarra | | navn = Skarra | ||
| bilde = | | bilde = Skarra - flyfoto (Widerøe FV160).JPG | ||
| bildestr = | | bildestr = thumb | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]]''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Haug sogn]], en drøy kilometer vest for tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den består av matrikkelgårdene [[Nordre Skarra (Øvre Eiker)|Nordre Skarra]] (gnr. 54) og [[Søndre Skarra (Øvre Eiker)|Søndre Skarra]] (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for [[Vestfossen]] og grenser i sør mot [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] i [[Fiskum sogn]], i øst mot [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde-gårdene]] og i nord mot [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg-gårdene]]. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje. | '''[[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]]''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Haug sogn]], en drøy kilometer vest for tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den består av matrikkelgårdene [[Nordre Skarra (Øvre Eiker)|Nordre Skarra]] (gnr. 54) og [[Søndre Skarra (Øvre Eiker)|Søndre Skarra]] (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for [[Vestfossen]] og grenser i sør mot [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] i [[Fiskum sogn]], i øst mot [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde-gårdene]] og i nord mot [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg-gårdene]]. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje. | ||
[[Fil:Skarra - kart.jpg|miniatyr]] | |||
Skarra dekker i alt et areal på drøyt | Skarra dekker i alt et areal på drøyt 5000 mål, som fordeler seg omtrent likt på de to gårdsnumrene. Av dette er omtrent 390 mål innmark. | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Gårdsnavnet uttales ''ska`ra''. | Gårdsnavnet uttales ''ska`ra''. [[Oluf Rygh]] tolket dette som flertall av det gammelnorske ordet skǫr (f.), som kan bety ''«Trin i en Trappe»'' eller ''«Afsats i en Bjergside, liden Flade under en steil Klippe»'' <ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=89815&avid=20457&s=n Rygh, bind 5, s.169] og [https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=93527&avid=21307 bind 5, s.260]</ref> | ||
Nils Johnsen kommenterer at dette ''«kan hentyde til gaardenes beliggenhet, at man maa stige op likesom trappetrinsvis for at komme til dem, eller ogsaa, art gaardene bestaar av trin eller avsatser»''. Han mener imidlertid det er mer sannsynlig at gårdsnavnet er utledet av ''«skar»'' i betydeningen ''«indsænkning eller dal med høider paa begge sider»''. Han mener at dette er en mer naturlig forklaring, siden mye av gårdenes innmark ligger i en slik smal dal mellom utmarka i vest og et høydedrag i øst der de fleste av gårdstunene ligger.<ref>[https://www.nb.no/items/5bd269f210e756d16aa88ff3c44bf4c3?page=79&searchText=Skara Johnsen 1914, s.67]</ref> | Bygdebokforfatteren [[Nils Johnsen (1868–1932)|Nils Johnsen]] kommenterer at dette ''«kan hentyde til gaardenes beliggenhet, at man maa stige op likesom trappetrinsvis for at komme til dem, eller ogsaa, art gaardene bestaar av trin eller avsatser»''. Han mener imidlertid det er mer sannsynlig at gårdsnavnet er utledet av ''«skar»'' i betydeningen ''«indsænkning eller dal med høider paa begge sider»''. Han mener at dette er en mer naturlig forklaring, siden mye av gårdenes innmark ligger i en slik smal dal mellom utmarka i vest og et høydedrag i øst der de fleste av gårdstunene ligger.<ref>[https://www.nb.no/items/5bd269f210e756d16aa88ff3c44bf4c3?page=79&searchText=Skara Johnsen 1914, s.67]</ref> | ||
Navnet har blant annet blitt skrevet ''Skorom'' (1383), ''Skarre, Skare, Skaare'' (1528), ''Skorrer'' (1537), ''Schaare'' (1621), ''Scharre'' (1661), ''Sckara'' (1723) og ''Skara''. I [[1993]] ble skriveformen ''Skarra'' vedtatt, mens formen ''Skara'' ble avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/549656 Statens Kartverk: Faktark om stadnamn]</ref> | Navnet har blant annet blitt skrevet ''Skorom'' (1383), ''Skarre, Skare, Skaare'' (1528), ''Skorrer'' (1537), ''Schaare'' (1621), ''Scharre'' (1661), ''Sckara'' (1723) og ''Skara''. I [[1993]] ble skriveformen ''Skarra'' vedtatt, mens formen ''Skara'' ble avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/549656 Statens Kartverk: Faktark om stadnamn]</ref> | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Arkeologiske funn== | ==Arkeologiske funn== | ||
[[Fil:Skarra - kart fra kulturminnesøk.jpg|miniatyr|Kart som viser hvor de arkeologiske funnene er gjort.]] | [[Fil:Skarra - kart fra kulturminnesøk.jpg|miniatyr|Kart som viser hvor de arkeologiske funnene er gjort.]] | ||
Det er ikke registrert gravfelt eller andre arkeologiske kulturminner ved Skarra. Imidlertid har det ved bruk av metallsøker blitt gjort flere arkeologiske funn i nærheten av gårdstunene i løpet av de seinere årene. Disse bekrefter at dette er et område som har vært befolket siden steinalderen, og at det har vært en betydningsfull gård gjennom jernalder, middelalder og inn i nyere tid. | |||
Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder: | Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder: | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
==Den eldste historien== | ==Den eldste historien== | ||
Fram til midten av [[1600-tallet]] finnes det lite kildemateriale som kan belyse gårdens historie. Alt i høymiddelalderen skal Skarra ha vært delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref> | Fram til midten av [[1600-tallet]] finnes det lite kildemateriale som kan belyse gårdens historie. Alt i høymiddelalderen skal Skarra ha vært delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref> | ||
Fram til begynnelsen av [[1800-tallet]] lå gårdstunene på begge gårdene samlet på høyden der [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/1)|Øvre Skarra]] ligger i dag, og det virker svært sannsynlig at dette har vært det opprinnelige gårdstunet helt tilbake til jernalderen. | |||
<br> | <br> | ||
===Middelalderen=== | ===Middelalderen=== | ||
I skriftlige kilder nevnes Skarra første gang i [[1383]], da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten på Eiker, [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfssønn]], og enken Elin Toresdatter. Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]]. Dermed ble altså kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2742&s=n&str= Dipl. Norv. III, nr.451]</ref> Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt [[Biskop Eysteins jordebok|«Den røde bok»]] - og der går det fram at dette gjaldt [[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]].<ref>[https://www.nb.no/items/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?page=105 Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87]</ref> Formuleringene i makeskiftebrevet viser at gården hadde vært uten bruker i en periode, etter den store mannedauden i [[1349]], men at den ikke var mer gjengrodd enn at det gikk an å bygsel den bort eller bruke jorda som slåtteland.<ref>Moseng, s.139-140</ref> | I skriftlige kilder nevnes Skarra første gang i [[1383]], da prosten Eystein Aslaksson stadfestet et makeskiftet mellom presten på Eiker, [[Sira Svein Rolfssønn|Svein Rolfssønn]], og enken Elin Toresdatter. Haug kirke overtok en part i Skarra, mens Elin ble eier av en part i gården [[Åsen (Nedre Eiker)|«ytste Åsen»]]. Dermed ble altså kirken eier av 12 øresbol i den ene av Skarra-gårdene.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2742&s=n&str= Dipl. Norv. III, nr.451]</ref> Noen år seinere ble dette oppført i Oslo-biskopens jordebok - også kalt [[Biskop Eysteins jordebok|«Den røde bok»]] - og der går det fram at dette gjaldt [[Vestre Skarra (Øvre Eiker, MN.9)|Vestre Skarra]].<ref>[https://www.nb.no/items/3d975a60c5e55c8a09d66080df53f321?page=105 Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. H. 1, s.87]</ref> Formuleringene i makeskiftebrevet viser at gården hadde vært uten bruker i en periode, etter den store mannedauden i [[1349]], men at den ikke var mer gjengrodd enn at det gikk an å bygsel den bort eller bruke jorda som slåtteland.<ref>Moseng, s.139-140</ref> | ||
Elin Toresdatter, som solgte gården i 1383, er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.<ref>Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.[https://www.nb.no/items/49da43c5a6a434555c212dfa61822061?page=173 | Elin Toresdatter, som solgte gården i 1383, er altså den første navngitte eieren av Skarra, men det er uklart hvem hun egentlig var.<ref>Bygdebokforfatter Nils Paulsen mener at den Elin Toresdatter som eide Skarra var datter av kansler Tore Håkonsson og enke etter ridderen Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han hevder også at hun bodde på Skarra etter mannens død.[https://www.nb.no/items/49da43c5a6a434555c212dfa61822061?page=173 (Paulsen, s.166-167)] Han oppgir imidlertid ingen kilde for dette, og sannsynligvis er dette bare en spekulasjon som bygger på navnelikheten. Den blir gjentatt i en avisartikkel om Skarra-gårdenes historie som ble trykt i Drammens Tidende 8. august 1923. I og med at dette var en slekt som eide mye gods på Østlandet, er det for så vidt ikke utenkelig at Elin Toresdatter på Bjarkøy kunne ha eid en gårdpart i Skarra, men ifølge dem som har gransket slektens historie, døde hun sannsynligvis alt omkring 1370. Dermed må det ha vært en navnesøster av henne som gjennomførte makeskiftet med Sira Rolf i 1383.</ref> Den andre gange Skarra er nevnt i et dokument i [[Diplomatarium Norvegicum]] var i [[1537]], da to eikværinger - «Arne Guddolffson och Peder Skrifwer» - bedømte vekten av et belte. Siden dokumentet ble underskrevet på Skarra, er det mulig at en av dem bodde der, men det går ikke fram av dokumentet.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=13319&s=n&str= Dipl. Norv. XV, nr.537]</ref> | ||
I [[1528]] het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=87 NRJ IV, s.76]</ref> Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.325]</ref> Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen [[Leksikon:Nerst|nerst (ullstoff)]] på grunn av et slagsmål.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.326]</ref> | I [[1528]] het oppsitterne på de to gårdene Frederick Skare og Tord Skare.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=87 NRJ IV, s.76]</ref> Samme år nevnes Tord var blant de eikerbøndene som betalte bøter i form av sagbord, så han må ha vært blant de første sagbrukseierne på Eiker.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.325]</ref> Det står ingenting om hvor denne saga lå, men det mest sannsynlige er vel at han har hatt ei oppgangssag i [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. Samtidig ble en mann ved navn Knudt Skare dømt til å betale en bot på 14 alen [[Leksikon:Nerst|nerst (ullstoff)]] på grunn av et slagsmål.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121024003?page=336 NRJ IV, s.326]</ref> | ||
| Linje 83: | Linje 85: | ||
I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av | Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av [[Jarlsbergske Sølv- og Kobberholdige Blyverk|Det Jarlsbergske verk]]. Denne bergverksdriften har utvilsomt hatt mye å si for bosetningen på husmannsplassene under [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] gjennom hele [[1700-tallet]]. | ||
Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | ||
===1647: Skattematrikkelen=== | ===1647: Skattematrikkelen=== | ||
I skattematrikkelen fra 1647 går det fram at fru [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]] eide nesten tre fjerdedeler - 26 lispund - i den ene av Skarra-gårdene, mens Haug prestebol eide 9 lispund. Dette må være den gården som seinere fikk matrikkelnummer 9 og kalles «Vestre Skarra». I den andre av Skarra-gårdene eide Maren Skram litt under halvparten - 17½ lispund - mens Kronen eide 18 lispund. Denne gården - som må ha blitt til matrikkelnummer 10, «Østre Skarra» - hørte altså dels under [[Skjelbredgodset]] og dels under [[Semsgodset]], som var Kronens hovedgård på [[Eiker]] og residens for lensherren i [[Eker len]]. | I skattematrikkelen fra 1647 går det fram at fru [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]] eide nesten tre fjerdedeler - 26 lispund - i den ene av Skarra-gårdene, mens Haug prestebol eide 9 lispund. Dette må være den gården som seinere fikk matrikkelnummer 9 og kalles «Vestre Skarra». I den andre av Skarra-gårdene eide Maren Skram litt under halvparten - 17½ lispund - mens Kronen eide 18 lispund. Denne gården - som må ha blitt til matrikkelnummer 10, «Østre Skarra» - hørte altså dels under [[Skjelbredgodset]] og dels under [[Semsgodset]], som var Kronens hovedgård på [[Eiker]] og residens for lensherren i [[Eker len]]. | ||
Oppsitter på [[ | Oppsitter på [[Østre Skarra (Øvre Eiker, MN.10)|Østre Skarra]] var Olle Siurdsen, mens oppsitteren på den andre gården bare er nevnt som Olle Skahre.<ref>Eikerminne 1978, s.104: ''«Olle Skahre, 18 lispd, meell til Cronen, 17 1/2 lispd. til fru Marn Sk. 6 rdr. 1mk. Olle Siourds Schare 1 schipd 6 lispd. meel til f.M. M.Sk. 9 lispd malt til Hogs prestebol»''</ref> Sannsynligvis er det den samme som fire år seinere er oppført i Hannibal Sehesteds jordebok som Olluff Hermandssøn.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/jo20101011720561 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, On/L0001: Statens gods, 1651, s. 6]: ''«Af Kongen 18 lispd och af Thomas Dyre – 17 1/2 lispd 1 Rem och 8 bmk: Schare, Oluff Hermandssøn paaboer, schylder Aarlig med Bøxell Landschyld Mjel - j schipd xvj lispd j Rem ocg 8 bmk. Heraf oppeberger Jørgen Jensen under Schielbredtz forpachtning 17½ lispd j Rem 8 bmk uden Bøxel. Ingen medeyer»''</ref> | ||
<br> | <br> | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 96: | Linje 98: | ||
Den videre historien behandles i egne artikler om | Den videre historien behandles i egne artikler om | ||
*[[Vestre Skarra (Øvre Eiker)|Vestre Skarra]] | *[[Vestre Skarra (Øvre Eiker, MN.9)|Vestre Skarra]] (Nordre Skarra, gnr.54) | ||
*[[Østre Skarra (Øvre Eiker)|Østre Skarra]] | *[[Østre Skarra (Øvre Eiker, MN.10)|Østre Skarra]] (Søndre Skarra, gnr.55) | ||
<br> | <br> | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 118: | Linje 120: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{bm}} | |||