Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Kan F-merkes, {{bm}}
(Areal endret fra 3000 til 5000 mål) |
(Kan F-merkes, {{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Skarra | | navn = Skarra | ||
| bilde = | | bilde = Skarra - flyfoto (Widerøe FV160).JPG | ||
| bildestr = | | bildestr = thumb | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]]''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Haug sogn]], en drøy kilometer vest for tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den består av matrikkelgårdene [[Nordre Skarra (Øvre Eiker)|Nordre Skarra]] (gnr. 54) og [[Søndre Skarra (Øvre Eiker)|Søndre Skarra]] (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for [[Vestfossen]] og grenser i sør mot [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] i [[Fiskum sogn]], i øst mot [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde-gårdene]] og i nord mot [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg-gårdene]]. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje. | '''[[Skarra (Øvre Eiker)|Skarra]]''' er en [[Navnegårder på Eiker|navnegård på Eiker]], som ligger i [[Haug sogn]], en drøy kilometer vest for tettstedet [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den består av matrikkelgårdene [[Nordre Skarra (Øvre Eiker)|Nordre Skarra]] (gnr. 54) og [[Søndre Skarra (Øvre Eiker)|Søndre Skarra]] (gnr. 55). Gårdstunene ligger i den søndre delen av sognet, et par kilometer vest for [[Vestfossen]] og grenser i sør mot [[Lundteigen (Øvre Eiker)|Lundteigen]] i [[Fiskum sogn]], i øst mot [[Lunde (Øvre Eiker)|Lunde-gårdene]] og i nord mot [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg-gårdene]]. I vest strekker utmarka under Skarra seg til kommunegrensen mot [[Flesberg kommune|Flesberg]] i [[Numedal]], en strekning på 7-8 kilometer i luftlinje. | ||
[[Fil:Skarra - kart.jpg|miniatyr]] | |||
Skarra dekker i alt et areal på drøyt 5000 mål, som fordeler seg omtrent likt på de to gårdsnumrene. Av dette er omtrent 390 mål innmark. | Skarra dekker i alt et areal på drøyt 5000 mål, som fordeler seg omtrent likt på de to gårdsnumrene. Av dette er omtrent 390 mål innmark. | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Arkeologiske funn== | ==Arkeologiske funn== | ||
[[Fil:Skarra - kart fra kulturminnesøk.jpg|miniatyr|Kart som viser hvor de arkeologiske funnene er gjort.]] | [[Fil:Skarra - kart fra kulturminnesøk.jpg|miniatyr|Kart som viser hvor de arkeologiske funnene er gjort.]] | ||
Det er ikke registrert gravfelt eller andre arkeologiske kulturminner ved Skarra. Imidlertid har det ved bruk av metallsøker blitt gjort flere arkeologiske funn i nærheten av gårdstunene i løpet av de seinere årene. Disse bekrefter at dette er et område som har vært befolket siden steinalderen, og at det har vært en betydningsfull gård gjennom jernalder, middelalder og inn i nyere tid. | |||
Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder: | Funnene omfatter en rekke forskjellige gjenstander fra ulike tidsperioder: | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
==Den eldste historien== | ==Den eldste historien== | ||
Fram til midten av [[1600-tallet]] finnes det lite kildemateriale som kan belyse gårdens historie. Alt i høymiddelalderen skal Skarra ha vært delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref> | Fram til midten av [[1600-tallet]] finnes det lite kildemateriale som kan belyse gårdens historie. Alt i høymiddelalderen skal Skarra ha vært delt i to gårder, og ingen av de to ble liggende øde i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref> | ||
Fram til begynnelsen av [[1800-tallet]] lå gårdstunene på begge gårdene samlet på høyden der [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/1)|Øvre Skarra]] ligger i dag, og det virker svært sannsynlig at dette har vært det opprinnelige gårdstunet helt tilbake til jernalderen. | |||
<br> | <br> | ||
| Linje 83: | Linje 85: | ||
I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av | Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av [[Jarlsbergske Sølv- og Kobberholdige Blyverk|Det Jarlsbergske verk]]. Denne bergverksdriften har utvilsomt hatt mye å si for bosetningen på husmannsplassene under [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] gjennom hele [[1700-tallet]]. | ||
Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | ||
===1647: Skattematrikkelen=== | ===1647: Skattematrikkelen=== | ||
| Linje 118: | Linje 120: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{bm}} | |||