Skedsmo Bygdemuseum Huseby

60.00132° N 11.034113° Ø

Mal:Infoboks museum Skedsmo bygdemuseum Huseby er et historisk museum i Skedsmo som er en del av Akershusmuseet. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby.

Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet og grisehuset, som er originale deler av gården, og drengestua, smia og sagmesterboligen som har blitt flyttet til tomten.

Historie

Huseby gård har antagelig eksistert siden tidlig vikingtid, og det er antatt at det var her Skedsmos høvding hadde sitt sete. Da Olav den hellige i 1021 møtte bøndene på Romerike til kamp ved Nittelva, «ble de fort brent på, de skvatt unna med én gang og fikk bank til de bedret seg, for de måtte ta kristendommen», som det står i Olav den helliges saga av Snorre Sturlason. Det ble pålagt eier av gården å stille den til disposisjon som prestebolig.

Siden var gården prestebolig helt fram til 1883, da det ble bygget ny prestegård nærmere kirken. Gården ble da solgt til privat drift, og drevet som storgård til 1889, da Skedsmo kommune kjøpte den tilbake for å opprette fattiggård. «Fattiggaarden Store Huseby» ble drevet fra 1889 til 1924, og belegget varierte mellom 30 og 50 personer fordelt på kvinner, menn og barn.

Gården har brent to ganger, i 1760 og i 1830, men bygningene ble bygget opp igjen på de samme murene. Drengestua ble hentet til gården fra en husmannsplass i Brånåsdalen og satt på murene som sto igjen etter den som brant. Siden den nye drengestua ikke passet helt til murene, ble den i 1837 påbygd. Man kan fortsatt tydelig se skillet mellom de to bygningsdelene.

I 1937 ble Skedsmo Bygdemuseum grunnlagt, da med drengestua som utstillingsbygning. Det var i mange år lite aktivitet på museet, til museets nyåpning i 2003, sterkt framdrevet av den frivillige organisasjonen Huseby Gårds Venner. I dag er hovedbygningen avdeling for de fleste utstillingene, med årlig sesongutstilling i det gamle grisehuset og mindre utstillinger i drengestua og sagmesterboligen.

Museets utstillinger

Museets utstillinger baserer seg i dag på gårdens to hovedperioder, som prestegård og fattiggård. I tillegg er det en årlig temabasert utstilling i det gamle grisehuset.

Prestegården

Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra 1800-tallet. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på 1970-tallet. Gjenstander i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.

Fattiggården Store Huseby

Fattiggårdsutstillingen ble åpnet i 2011, og skildrer gårdens 35 år som fattiggård. Utstillingen er delt inn i tre hoveddeler: styringen av fattiggården, lemmenes liv på gården - og matregler og kosthold på gården.

Sentralt for utstillingen er to oppstilte tablåer med dukker, møbler og gjenstander, fargelagt av lydspill der skuespillere gir dukkene stemmer og vekker til live historier fra den gamle fattiggården. I det ene tablået møter man fattiggårdsbestyrer S. Steffensen, som blir grundig utspurt av tilsynskomitemedlem Adolf H. Braanaas angående pengebruken på gården; i det andre fattiglemmene «Skinnfell-Maria» og «Vesle Maren», som diskuterer håp og håpløshet for de som bor på gården.

Manus til lydspillene er skrevet av den lokale forfatteren Thor Sørheim, og er regissert av skuespiller Joakim Fink Graasvold.

• Skedsmo prestegård 1874.jpg

  Huseby gårds hovedbygning og drengestua, 1874, tegnet av A. B. Baar

• S.Steffensen var bestyrer på fattiggården fra 1894-1915.jpg

  S. Steffensen var bestyrer av fattiggården fra 1894 til 1915

• Adolf H Braanaas.jpg

  Adolf H. Braanaas var medlem av tilsynskommisjonen som førte kontroll med fattiggården

Skedsmokorset fra istiden til i dag

I sesongutstillingen (som har blitt stående to sesonger på rad grunnet stor popularitet), skildres Skedsmokorsets historie opp igjennom tiden, fra isen trakk seg tilbake og formet landskapet på den særegne måten det er formet i dag, helt fram til nybebyggelsen springer opp overalt på «Korset». Både Olav den hellige, Karl XII og den gamle pilegrimsveien, som går like forbi gården og leder helt fra Gamlebyen i Oslo til Trondheim, er skildret i utstillingen.

Arkeologiske utgravinger

Våren 2011 ble det foretatt arkeologiske utgravinger på museets eiendom, der funn ble gjort som ser ut til å støtte antagelsen om at gården har eksistert minst siden vikingtiden, og kanskje enda lenger. Blant annet er det funnet spor etter et særs langt langhus.

Endelige resultater av utgravingene avventer nå radiografiske målinger for å fastsette alder.

Eksterne lenker

• Skedsmo lokalhistorie: om Huseby gård
• Skedsmo kommune: åpningen av Fattiggårdsutstillingen
• Huseby Gårds Venner