Skedsmokorset

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk
Berger sandtak panorama. Foto Arvid Løhre 17. juli 2005..
Skedsmo kirke værhane, med Øyeren i bakgrunnen.
Foto: Glen Haldorsen
Skedsmo kirke.
Foto: Stig Ervland/Skedsmo kommune
Skedsmo kirke. Romerike Historielag nede til høyre.
Foto: Roy Robin Mortensen
Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.
Foto: Ukjent/MiA

Skedsmokorset

Navnet Skedsmokorset er av forholdsvis ny dato. Navnet "Korset" kom tidlig i bruk som betegnelse på veikrysset mellom Trondheimsveien og bygdeveien Kjeller-Skedsmo-Gjerdrum etter at veien ble lagt om rundt år 1800. Da Postverket fra 1. juli 1949 besluttet å opprette postkontor på stedet ble navnet fastsatt til Skedsmokorset, og dette har senere ligget fast. Før 1949 måtte Skedsmosokningene hente sin post på Leirsund, og før 1869 endog på Frogner stasjon fra 1854-1869. Se mer om dette under Posthistorie i Skedsmo.

Navnet Skedsmokorset brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot Gjerdrum ned mot Ris og Kjeller. Men om vi går etter alder må vi starte med Skedsmo kirkes nærområde.

Skedsmo kirkes omgivelser

Kirken ble reist allerede omkring år 1180, og litt etter litt dannet det seg en bebyggelse rundt. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Dagens pilgrimsled til Nidaros følger den gamle kongeveitraseen.

Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo.

De viktigste bygningene rundt kirken finnes der fortsatt:

  • Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
  • En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag Romerike Historielag. Skedsmo Historielag har egne lokaler i annen etasje i samme hus.
  • Sten skole, opprinnelig fra 1844 ble revet i 1919. Ny bygning fra 1904 er intakt, men ikke lenger i bruk som skole.
  • Kommunelokalet fra 1919 ble bygd med materialer fra gamle Sten skole da denne ble revet. Kommunelokalet er også i annen bruk i dag.
  • Skedsmo Sparebanks lokale Tingvoll, bygd 1930, disponeres av ulike foreninger.

Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler.

Mer om Romerike Historielags hus

Huset ligger på gården Skedsmovollen, som fra 1883 var prestegård i Skedsmo. Historielaget holder hus i sidebygningen. Dette er det eldste huset på gården og stammer fra tiden den var gjestgivergard. Første etasje er fra 1700-tallet, kanskje delvis enda eldre. Denne består av to tømrete hus bygd tett inntil hverandre. Annen etasje ble påbygd rundt år 1800. Den opprinnelige grunnplanen nede og oppe er stort sett bevart. Det samme er mange dører, paneler, listverk og andre bygningsdetaljer. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1992.

Huset var hovedbygning på gården fram til rundt 1840. Garden hadde da vært lensmannsgård siden 1802, lensmannen bodde da selv i huset. I 1841 ble Skedsmovollen sorenskrivergård, det var kanskje da det ble satt opp ny hovedbygning. Sidebygningen ble kontorbygning og senere forpakterbolig etter at gården ble prestegård. Den var bebodd til 1980, året før Romerike Historielag ervervet huset.

Mer om kirkens omgivelser

Rundt kirken finner vi også en god del andre ting av interesse:

  • Olavsstatuen av Olav Digre. Olavsstatuen av Olav Haraldsson, seinere også kalt Olav den hellige. Ifølge Snorre slo han raumerne i et slag ved Nitja i 1022», og deretter falt han i slaget ved Stiklestad i 1030. Bautaen ble først reist på Hellerudsletta i 1934, men flyttet til Skedsmo kirke ved dennes 800-årsjubileum i 1980.
  • Steiner fra førkristen tid flankerer bautaen, se Tavle om steiner Skedsmo
  • Milestein for pilgrimsleden til Nidaros, se Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke.
  • Bauta over Eidsvoldmannen Peter Blankenborg Prydz.
  • Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz.

Mer om Skedsmokorset

Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde tidlig en alternativ sentrumsdannelse til kirkeområdet, bare en kilometer unna. Her var det livlig trafikk i begge retninger. Veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Men navnet Skedsmo er enda eldre. Det kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.

Motstandsarbeidet under andre verdenskrig er omtalt under Milorgaktivitetene i Skedsmo. Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I 2020 antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.

Poststempler fra Skedsmokorset.
Foto: Ukjent/Facebook

Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.

Berger sandtak

Ved Berger nordøst for tettbebyggelsen har det siden istiden ligget igjen et ra med store grusforekomster. Les mer om dette under Sandtakene på Berger i Skedsmo. Rett ved Berger ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. Les mer om geoparken her: Geoparken i Skedsmo kommune.

Kilder