Skedsmo Bygdemuseum Huseby: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Tillegg)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] (2011)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] (2011).}}
'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus.  Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>
'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus.  Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>


Linje 11: Linje 11:


I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.
I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.
{{thumb|Skisse Skedsmo museum.jpg|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua}}
{{thumb|Skisse Skedsmo museum.jpg|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua.}}
I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''   
I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''   


Linje 25: Linje 25:
   
   
er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i [[2011]]. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo.
er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i [[2011]]. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo.
{{thumb|Næbben Sagmesterbolig nå Huseby Skedsmokorset.jpg|Sagmesterboligen "Nebben"}}
{{thumb|Næbben Sagmesterbolig nå Huseby Skedsmokorset.jpg|Sagmesterboligen "Nebben"|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]]}}
=== Husmannsstua ===
=== Husmannsstua ===


Linje 37: Linje 37:


kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse.  Det brukes i dag som lager.
kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse.  Det brukes i dag som lager.
{{thumb|Huseby gård 1.jpg|Skedsmo bygdemuseum, stabburet, hovedbygning og drengestua}}
{{thumb|Huseby gård 1.jpg|Skedsmo bygdemuseum, stabburet, hovedbygning og drengestua. Foto: Svein Stidahl.}}


==Museets låve==
==Museets låve==
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer