Skedsmo Skytterlag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
(Lenke)
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Skytterlag.jpg|Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925}}'''[[Skedsmo Skytterlag]]''' ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het da ''Skedsmo forenede Skydeforeninger''. Grunnleggerne var fogd [[Johannes Ditlef Fürst]] og kaptein [[Johan Sissener]]. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og [[Jens Munthe (f. 1879)|Jens Munthe]].
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Skytterlag.jpg|Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925.| Akershusbasen.}}'''[[Skedsmo Skytterlag]]''' ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het da ''Skedsmo forenede Skydeforeninger''. Grunnleggerne var fogd [[Johannes Ditlef Fürst]] og kaptein [[Johan Sissener]]. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og [[Jens Munthe (f. 1830)]].


Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.</onlyinclude>
Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.</onlyinclude>


[[Bilde:Aasmund Olavsson Vinje.jpg|thumb|Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.)]]På ettersommeren i lagets første år ble ett av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]]. [[Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861]] hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> var en av flere festtalere.  
[[Bilde:Skytebane.jpg|thumb|Klubbhuset for Skedsmo Skytterlag på skytterbanen i Hellaveien på Gamle Skjetten, fotografert på glassplate av Peder Westbye, antagelig ved skytterbanens åpning i 1899. Kilde Tor Weinholdt.]]
[[Bilde:Aasmund Olavsson Vinje.jpg|thumb|Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.]] På ettersommeren i lagets første år ble ett av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]]. [[Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861]] hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> var en av flere festtalere.  


==Flere skytterlag stiftet==
==Flere skytterlag stiftet==
Linje 12: Linje 13:


==Skyteøvelser==
==Skyteøvelser==
Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i [[Rælingen]]. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i [[Strømmen]], og deretter ble det ordnet med bane på [[Skrimstad (Skedsmo)|Skrimstad]] i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på [[Skjetten]], visstnok uten faste installasjoner.
Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i [[Rælingen]]. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i [[Strømmen]], og deretter ble det ordnet med bane på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård]] i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på [[Skjetten]], visstnok uten faste installasjoner.


Av skytterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 [[Leksikon:alen|alen]] ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis.
Av skytterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 [[Leksikon:alen|alen]] ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis.
Linje 31: Linje 32:


==Ny skytebane==
==Ny skytebane==
Den 16. nov. 1898 besluttet Skedsmo kommunestyre å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo kommunestyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter.
Den 16. nov. 1898 besluttet Skedsmo kommunestyre å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved [[Teglverket på Ryen (Skedsmo)|Ryenværket]] og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo kommunestyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter.


Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref>
Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref>
Linje 37: Linje 38:
==Utvidelse av banen==
==Utvidelse av banen==
Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 meter, 8 skiver på 300 meter, mens 400 og 600 meter hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 meter, 6 stk. på 100 meter og 6 skiver innendørs på 15 meter.
Da laget arrangerte landsdelsstevnet Viken II i 1938, ble banen utvidet til 22 skiver, fordelt på 4 skiver på både 100 og 200 meter, 8 skiver på 300 meter, mens 400 og 600 meter hver fikk 3 skiver. I 2011 har laget 8 elektroniske skiver på 300 meter, 6 stk. på 100 meter og 6 skiver innendørs på 15 meter.
<gallery widths=250 heights=250>
Skytterbanehuset 2022.jpeg|Det opprinnelige klubbhuset fra 1898 brant ned i 1934 eller 35. Dagens skytterbanehus ble etter [[andre verdenskrig]] oppført av tre seksjoner av en tyskerbrakke fra [[En tysk forlegning på Låkejordet|Låkejordet]]. Foto 2022 Steinar Bunæs.
Banen fra Skytterbanehuset.jpeg|Banen sett fra Skytterbanehuset.
Skytterbanehuset inngang.JPG|Skytterbanehusets inngangsparti.
</gallery>


==Kjente medlemmer==
==Kjente medlemmer==
Linje 76: Linje 83:
[[Kategori:Skytterlag]]
[[Kategori:Skytterlag]]
[[Kategori:Etableringer i 1861]]
[[Kategori:Etableringer i 1861]]
[[Kategori:Foreninger]]
 
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
{{F2}}
{{F2}}