Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Forts. tilføyelser, endringer, omredigeringer, lenking m.m.
Ingen redigeringsforklaring |
(Forts. tilføyelser, endringer, omredigeringer, lenking m.m.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
[[Bilde:Aasmund Olavsson Vinje.jpg|thumb|Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.)]]'''Skedsmo Skytterlag''' | <onlyinclude>[[Bilde:Aasmund Olavsson Vinje.jpg|thumb|Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var en av festtalerne ved Skedsmo Skytterlags store stevne i 1861.)]]'''Skedsmo Skytterlag''' ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het da Skedsmo forenede Skydeforeninger. Grunnleggerne var fogd [[Johannes Ditlef Fürst]] og kaptein [[Peter Johan Brandt Sissener (1822-1885)]]. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og Munthe. | ||
Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode. | |||
På ettersommeren i lagets første år ble ett av de største skytterstevnene i distriktet avholdt på [[Slora (Skedsmo)|Slora]] ved [[Strømmen stasjon]]. [[Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861]] hadde 511 påmeldte, og Aasmund Olavsson Vinje <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Aasmund_Olavsson_Vinje Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> var en av flere festtalere.</onlyinclude> | |||
==Folkevæpningssamlagene== | ==Folkevæpningssamlagene== | ||
| Linje 21: | Linje 25: | ||
Etter den tid hadde skytterbevegelsen en stadig sterkere vekst, til tross for at de to organisasjonene var i en viss opposisjon til hverandre. Forskjellige planer om en sammenslutning var framme, men først i 1893 vedtok Stortinget en ny organisasjon. Da ble begge foreningene slått sammen til [[Det frivillige norske skyttervesen]] (DFS) som siden har ledet landets skytterlag pa en utmerket måte. I 2011 har organisesjonen over 250 000 aktive skyttere som i 1980 skjøt 30,7 millioner skudd. | Etter den tid hadde skytterbevegelsen en stadig sterkere vekst, til tross for at de to organisasjonene var i en viss opposisjon til hverandre. Forskjellige planer om en sammenslutning var framme, men først i 1893 vedtok Stortinget en ny organisasjon. Da ble begge foreningene slått sammen til [[Det frivillige norske skyttervesen]] (DFS) som siden har ledet landets skytterlag pa en utmerket måte. I 2011 har organisesjonen over 250 000 aktive skyttere som i 1980 skjøt 30,7 millioner skudd. | ||
== | ==Flere skytterlag stiftet== | ||
Medlemstallet gikk ned i tiårene som fulgte blant annet fordi det ble opprettet fire andre skytterlag i kommunen: Lillestrøm Skytterlag som eksisterte fra 1878 til 1890, Strømmen Skytterlag fra 1881 til 1886 og Sagdalen Skytterlag som var i virksomt en kort periode fra 1891. Det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Laget ble stiftet den gang Skedsmo herred inkluderte [[Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] som begge ble egne kommuner i [[1908]]. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet [[Lørenskog Skytterlag]]. | |||
== | ==Ett av landets eldste skytterlag== | ||
Skedsmo Skytterlag er | Skedsmo Skytterlag er ett av landets eldste skytterlag og sannsynligvis stedets eldste forening med 150-års fartstid. Laget er tilknyttet [[Det frivillige Skyttervesen]] <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Det_frivillige_skyttervesen Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>. (DFS) som ble opprettet i [[1893]], og er den eneste frivillige organisasjonen som er opprettet av det offentlige. Skyttervesenets grunnregler er vedtatt og revideres av Stortinget. | ||
==Skyteøvelser== | ==Skyteøvelser== | ||
Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte | Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i Strømmen, og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner. | ||
Av | Av skyterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 [[Leksikon:alen|alen]] ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis. | ||
Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive. | Lagets første premieskyting ble holdt 6. juli. 1861. Det var 41 deltagere som alle skjøt 3 skudd på 150 alen på 8-delt skive. | ||
Førstepremie gikk til Martin Losby med 19 poeng (5, 8, 6), andrepremie til Lars G. Karterud med 18 poeng (7, 5, 6) og tredjepremie tok organist Iversen med 15 poeng. | Førstepremie gikk til Martin Losby med 19 poeng (5, 8, 6), andrepremie til Lars G. Karterud med 18 poeng (7, 5, 6) og tredjepremie tok organist Iversen med 15 poeng. | ||
At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark | ==Økonomiske problemer== | ||
At det også den gang var økonomiske problemer, framgår av at det i 1868 ble arrangert klappjakt på rev ved Skrimstad. To rever ble skutt, og disse styrket lagets kasse med 3 daler, 2 mark og 6 skilling. I mulkter for hvert bomskudd på reven innkom 1 mark. | |||
==Skytterlaget stiftet legat== | ==Skytterlaget stiftet legat== | ||
At medlemmene den gang tenkte på annet enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags Sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det sier seg selv at laget aldri har oppnådd slike overskudd, og de gode intensjonene ble aldri nådd. | At medlemmene den gang tenkte på annet enn skyting, framgår av at generalforsamlingen i 1874 stiftet Skedsmo skytterlags Sparekasse. Legatets formål var å sikre medlemmene økonomisk mot uhell forårsaket av skyting, og for å fremme skyttersportens utbredelse i distriktet. Av lovene framgår at kapitalen og halvparten av de årlige rentene skulle stå urørt inntil legatet hadde nådd en sum av 100 000 spesiedaler. Overskuddet fra lagets kasse hvert år skulle tilflyte legatet. Det sier seg selv at laget aldri har oppnådd slike overskudd, og de gode intensjonene ble aldri nådd. | ||
== | ==Feltmanøvrer== | ||
Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved | Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høybraaten sammen med medlemmer fra andre skytterlag. Det angripende parti fra nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det i jubileumsberetningen fra 1961. | ||
Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet Akershus skyttersamlag om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved Kongsvinger Festning. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på [[Lahaugmoen]]. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong [[Haakon VII]]. | Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet [[Akershus skyttersamlag]] om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved [[Kongsvinger Festning]]. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på [[Lahaugmoen]]. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong [[Haakon VII]]. | ||
==Ny skytebane== | ==Ny skytebane== | ||
Den 16. nov. 1898 besluttet et Formanns- og Representantmøte i Skedsmo Herred å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo heredsstyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt | Den 16. nov. 1898 besluttet et Formanns- og Representantmøte i Skedsmo Herred å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo heredsstyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter. | ||
Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref> | Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref> | ||