Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Tilføyelser, korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Tilføyelser, korr) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | <onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | ||
De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden. | |||
Fra 1837 til 1908, var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo Rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | Fra 1837 til 1908, var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo Rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | ||
| Linje 36: | Linje 38: | ||
===Veier og sundsteder=== | ===Veier og sundsteder=== | ||
Ferdselsveiene fra Oslo til [[Opplandene]] og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til Skedsmo kirke. Derfra gikk den over Farseggen til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over elva, og videre til Frogner i Sørum. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og [[De eldste veiene i Skedsmo|kjørbare veier]] gjennom bygda. | |||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | {{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | ||
| Linje 53: | Linje 56: | ||
I [[1859]] ble [[Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] stoppested for persontrafikk. | I [[1859]] ble [[Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] stoppested for persontrafikk. | ||
Fra [[Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. [[Sandbanen fra Berger til Leirsund]] | Fra [[Leirsund|Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandsporet]], den var smalsporet og ble drevet til 1950. | ||
Fra [[1998]] ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | Fra [[1998]] ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | ||
| Linje 128: | Linje 131: | ||
==Tusenårsstedet Sagparken== | ==Tusenårsstedet Sagparken== | ||
[[Sagparken (Lillestrøm)|Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved [[Nitelva]] i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen (Lillestrøm)|Dampmaskinsbygningen]] med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, [[Lillestrøm | [[Sagparken (Lillestrøm)|Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved [[Nitelva]] i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen (Lillestrøm)|Dampmaskinsbygningen]] med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, [[Lillestrøm Arbeidersamfund]] og bestyrerboligen som tilhørte [[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]. På dette stedet lå det første dampdrevne sagbruket i Lillestrøm, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] fra 1860. Her lå også det siste sagbruket, Lillestrøm Dampsag & og Høvleri, som brant ned i 1965. Brannen satte punktum for Lillestrøms hundreårige sagbrukshistorie. | ||
Deler av flomvollen med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask. | Deler av flomvollen med sin gang- og sykkelveg går gjennom området. Ved Lurkahuset er det plantet et tusenårstre, en ask. | ||
| Linje 140: | Linje 143: | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008. | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008. | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009. | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009. | ||
*Engstrøm, Linda: ''Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering for Skedsmo kirkegård på gbnr. 2171, 22/16 og 37/16 mfl. I Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune.'' Akershus fylkeskommune 2010. | |||
* Fasting. Kåre: ''50 år. Strømmen Stål 1902-1952. 80 år. Jernbanemateriell 1873-1953''. Oslo 1953. | * Fasting. Kåre: ''50 år. Strømmen Stål 1902-1952. 80 år. Jernbanemateriell 1873-1953''. Oslo 1953. | ||
* Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1978. | * Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1978. | ||
* Haavelmo, Halvor | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. II og III''. Oslo 1950-1952. | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. II og III''. Oslo 1950-1952. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937. | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937. | ||
| Linje 148: | Linje 152: | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo|Skedsmo|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo|Skedsmo|nb}} | ||
* [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes nettsider om lokalhistorie] | * [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes nettsider om lokalhistorie] | ||
* [[Bruker:Nils Sundstu|Nils | * [[Bruker:Nils Sundstu|Sundstu, Nils]]: «Postens historie i Skedsmo.» I ''[[Skytilen]]'' nr. 1, 2010. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||