Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | ||
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950. | Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950. {{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude> | ||
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude> | |||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | [[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | ||
Vi finner de første sporene etter mennesker i [[yngre steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Som eksempel finnes det [[bronsealderrøyser på Vardåsen]] og rester etter [[bygdeborger på Rudskulen, Farshatten og Skansen]] | Vi finner de første sporene etter mennesker i [[yngre steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Som eksempel finnes det [[bronsealderrøyser på Vardåsen]], og fra [[folkevandringstida]] er det rester etter [[bygdeborger på Rudskulen, Farshatten og Skansen]] På Skedsmovollen er det registrert over 40 [[gravhauger fra jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et tingsted lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre forteller at romerikingene ble tvunget til kristendommen på slettene langs Nitelva. | ||
==Samferdselshistorie== | ==Samferdselshistorie== | ||