Skedsmokvinner i lokalhistorien: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Evelyn Helvig rettet.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(34 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Skedsmokvinner i lokalhistorien]]''' er en del av lokalhistoriewikiens delprosjekt [[Kvinner i lokalhistoria]]. I innledningen til delprosjektet heter det: «I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Dette samsvarer med forholdene i Skedsmo kommune.  
<onlyinclude>{{thumb|Anne Marie Olsdatter Iversen.jpg|[[Anne Marie Olsdatter Iversen]] (f. 1817) var jordmor i Skedsmo fra 1861 til 1902.|Haavelmo 1, 1929}}
'''[[Skedsmokvinner i lokalhistorien]]''' er en del av lokalhistoriewikiens delprosjekt [[Kvinner i lokalhistoria]]. I innledningen til delprosjektet heter det: «I lokalhistoria, som i historieskriving og -forsking ellers, er kvinner ofte underrepresentert. Dette skyldes til dels at det kan være vanskeligere å finne kvinner å omtale i eldre tiders politiske og økonomiske historie, der kvinner gjerne enten spiller biroller eller omtales kollektivt. Men det skyldes også at historie som andre akademiske fag har vært mannsdominert, og har oversett viktigheten av kvinner og av «kvinnelige sysler». Dette samsvarer med forholdene i Skedsmo. </onlyinclude>


I tabellen nedenfor finnes kvinner som har opprettet egne bedrifter, f. eks. ulike typer butikker, systuer, bakeri, kiosker, kafeer, hvilesteder eller overnattingssteder. Flere er initiativtakere til og ledere i ulike typer frivillige organisasjoner, andre driver gårdsbruk eller husmannsplasser, noen er lærere, jordmødre, frisører, telegrafdamer, kontordamer eller annet. Tabellen inneholder også kvinner som på andre måter fortjener å bli synliggjort i lokalsamfunnet. De fleste som er med i tabellen, var etablert før 1940. Tabellen utvides når litteratur og kilder fra etterkrigstida er gjennomsøkt.
I tabellen nedenfor finnes kvinner som har opprettet egne bedrifter, f. eks. ulike typer butikker, systuer, bakeri, kiosker, kafeer, hvilesteder eller overnattingssteder. Flere er initiativtakere til og ledere i ulike typer frivillige organisasjoner, andre driver gårdsbruk eller husmannsplasser, noen er lærere, jordmødre, frisører, telegrafdamer, kontordamer eller annet. Tabellen inneholder også kvinner som på andre måter fortjener å bli synliggjort i lokalsamfunnet. De fleste som er med i tabellen, var etablert før 1940. Tabellen utvides når litteratur og kilder fra etterkrigstida er gjennomsøkt.
Linje 7: Linje 8:
En grunn til at det finnes lite stoff om kvinnenes virksomhet i Skedsmo, er at få private arkiv er bevart etter butikker eller annen virksomhet som kvinner drev. En annen er at kvinner skiftet navn når de giftet seg, og de fleste la ned bedriften etter at de fikk familie. Men noen drev bedrifter sammen med sin mann. Dette er noen grunner til at de fleste biografiene er spirer. Det vises for øvrig til hjelpesida [[Hjelp: Hvordan finne kvinner i kildene?]]. Her finnes det gode eksempler.  
En grunn til at det finnes lite stoff om kvinnenes virksomhet i Skedsmo, er at få private arkiv er bevart etter butikker eller annen virksomhet som kvinner drev. En annen er at kvinner skiftet navn når de giftet seg, og de fleste la ned bedriften etter at de fikk familie. Men noen drev bedrifter sammen med sin mann. Dette er noen grunner til at de fleste biografiene er spirer. Det vises for øvrig til hjelpesida [[Hjelp: Hvordan finne kvinner i kildene?]]. Her finnes det gode eksempler.  


Litteraturlista under tabellen viser kilder og litteratur som hittil er gjennomgått for å finne opplysninger om Skedsmo-kvinnene.  
== Noen representanter for Skedsmo-kvinnene: ==
<gallery>
Fil:Sophie Radich.jpg|[[Sophie Radich]] (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm. Hun var ansatt ved [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1875 til 1918. Foto: Akershusbasen/MiA.
Fil:Borghild Kristiansen.jpg|[[Borghild Kristiansen]] (f. 1896) etablerte Strømmen Konditori i 1926. Foto: Kjøpmannskalenderen 1948.
Fil:Anna Barkenæs.jpg|[[Anna Barkenæs]] (f. 1889) drev egen kolonial- og melkeforretning i Lillestrøm. Foto: Kjøpmannskalenderen 1948.
Fil:Gunda Robarth 1.jpg|[[Gunda Robarth]] (1849-1921) var både den første poståpner og første postmester i Lillestrøm. Foto: Akershusbasen/MiA.
Fil:Anne Marie Holmsen 1885-1973.jpg|[[Anna Marie Holmsen]] (1885-1973) var den første kvinne som ble valgt inn i Skedsmo kommunestyre. Hun satt fra 1923 til 1926. Foto: Ukjent/Privat.
</gallery>


== Liste over skedsmokvinner i lokalhistorien ==
Lista under tabellen viser kildene og litteraturen som hittil er gjennomgått for å finne opplysninger om kvinnene.


{| class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
Linje 15: Linje 25:
!Yrke/Virksomhet
!Yrke/Virksomhet
!Merknad
!Merknad
|-
|[[Betty Amundsen]]
|Næringsdrivende
|Aktiv i [[Lillestrøm]]s avholdsarbeid hele livet, ledet barnelosjen i 40 år.
|-
|-
|[[Alma Andersen]]
|[[Alma Andersen]]
Linje 83: Linje 97:
|Jordmor
|Jordmor
|Jordmor i Strømmen fra 1927.
|Jordmor i Strømmen fra 1927.
|-
|[[Anne Braanaas]]
|Lærer
|Folketellingen for Lillestrøm i 1910 oppgir at hun var lærer ved [[Sørum skole (Skedsmo)|Sørum skole]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]].
|-
|-
|[[Dorte Erichsdatter Brånås]]
|[[Dorte Erichsdatter Brånås]]
Linje 207: Linje 225:
|[[Elisa Gierløff]]
|[[Elisa Gierløff]]
|Etablerte [[Elisa Gierløffs Blomsterforretning (Strømmen)]].
|Etablerte [[Elisa Gierløffs Blomsterforretning (Strømmen)]].
|
|Blomsterforretningen hadde tilhold i Damhauggården i [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] 69, der [[Sverre Damhaugs elektriske forretning]] disponerte alle utstillingsvinduene mot Strømsveien. Elisa Gierløff hadde egen inngang fra nordre tverrfasade. På fritiden tok hun i mot barnemisjonen i de samme lokalene.
|-
|-
|[[Ingrid Grønby]]
|[[Ingrid Grønby]]
Linje 229: Linje 247:
|
|
|-
|-
|[[Inger Gulbrandsen]]
|[[Inger Gulbrandsen (1913–1971)|Inger Gulbrandsen]]
|Etablerte [[Corona Tobakksforretning (Lillestrøm)]]
|Etablerte [[Corona Tobakksforretning (Lillestrøm)]]
|
|
Linje 268: Linje 286:
|Telegrafdame ved [[Telegrafverket i Skedsmo|Lillestrøm telegrafstasjon]].
|Telegrafdame ved [[Telegrafverket i Skedsmo|Lillestrøm telegrafstasjon]].
|Skrev og illustrerte minnetekster fra Lillestrøm i [[Akershus Arbeiderblad]]
|Skrev og illustrerte minnetekster fra Lillestrøm i [[Akershus Arbeiderblad]]
|-
|[[Anna Hansen (jordmor)|Anna Hansen]]
|Jordmor og koppevaksinatør.
|Hun holdt til i [[Gjerdrumsgata (Lillestrøm)|Gjerdrumsgata]] i Lillestrøm.
|-
|-
|[[Hilda Hansen]]
|[[Hilda Hansen]]
Linje 276: Linje 298:
|Aktiv i avholdssaken i Lillestrøm. Med i byggekomiteen for lokalet til [[Losje Concordia (Lillestrøm)]] som sto ferdig i 1924.
|Aktiv i avholdssaken i Lillestrøm. Med i byggekomiteen for lokalet til [[Losje Concordia (Lillestrøm)]] som sto ferdig i 1924.
|
|
|-
|[[Olga L. Hanssen]]
|Typograf
|Jobba i avisa [[Akershus (avis)|Akershus]] i 35 år. Kasserer i [[Lillestrøm Typografiske Forening]] i 34 år. Tildelt [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]s medalje for lang og tro tjeneste.
|-
|-
|[[Marit Harildstad]]
|[[Marit Harildstad]]
Linje 321: Linje 347:
|Styrte storgården Mellom-Asak mens mannen, oberst og sjøkrigskommissær Otto Christian Heiss, deltok i Napoleonskrigene. Drev også gården etter hans død. Aktiv i lokalsamfunnet.
|Styrte storgården Mellom-Asak mens mannen, oberst og sjøkrigskommissær Otto Christian Heiss, deltok i Napoleonskrigene. Drev også gården etter hans død. Aktiv i lokalsamfunnet.
|-
|-
|[[Evelyn Helvig]] Evelyn Helvig, f. Nygård 1913-død 2001.
|[[Evelyn Helvig]]
|Etablerte [[Evelyn Helvig Damefrisørsalong (Strømmen) i 1948, avviklet 1980.]]
|Frisør
|Historien startet med at en kolonialkjøpmann Albert Helvig i Stavanger fikk astma under første verdenskrig. På den tiden var det et vanlig råd at det ville hjelpe å komme seg til et tørrere klima, dermed flyttet Albert og Klara Helvig til Strømmen noe før 1920. Her kjøpte de Jernbanegaten 22, hvor de startet kolonialbutikk og hadde bolig i annen etasje. Med Arthur Olaussen som konkurrent i nabohuset ble det etter hvert mer spesialiserte bransjer i nummer 22. Den artigste kombinasjonen var nok drops- og telefonsentralen. Dette var stedets første telefonsentral, antagelig oppstartet på 1920-tallet, med Klara Helvig som operatør. Etter hvert mistet Albert synet, og sønnen Arne gikk inn i virksomheten noen år inntil farens død i 1948, vesentlig da med tobakk og aviser. Etter dette startet Evelyn, gift med Ragnvald Helvig, sin frisersalong. Huset ble revet i 2001.
|Født Nygård 1913 - død 2001. Etablerte [[Evelyn Helvig Damefrisørsalong (Strømmen)]] i 1948, avviklet 1980.
|-
|-
|[[Marie Hoberg]]
|[[Marie Hoberg]]
Linje 338: Linje 364:
|-
|-
|[[Anna Marie Holmsen]]
|[[Anna Marie Holmsen]]
|Lokalpolitiker, husbestyrerinne på [[Nordre Stalsberg]]
|Lokalpolitiker, husbestyrerinne på [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]]
|Første kvinne som ble valgt inn i Skedsmo kommunestyre. Satt fra 1923 til 1926.
|Første kvinne som ble valgt inn i Skedsmo kommunestyre. Satt fra 1923 til 1926.
|-
|-
Linje 347: Linje 373:
|[[Karoline Holt]]
|[[Karoline Holt]]
|Butikkinnehaver
|Butikkinnehaver
|Innehaver av [[Braate Landhandel (Strømmen)]] 1936-1947.
|Innehaver av [[Braate Landhandel (Strømmen)]] 1936-1947. Adresse Statsråd Ihlens vei 67. Statsråd Ihlens vei var anlagt bare få år tidligere, bl. a som følge av at jernbaneovergangen fra landhandelen til Gressrudveien var blitt nedlagt rundt 1930.
|-
|-
|[[Astrid Høgden]]
|[[Astrid Høgden]]
Linje 355: Linje 381:
|[[Agnes Katharina Høgevold]]
|[[Agnes Katharina Høgevold]]
|Lærer og organisasjonsleder
|Lærer og organisasjonsleder
|Ledet barnelaget ved [[Strømmen barneavholdslag]], stiftet 1942.
|Ledet [[Strømmen barneavholdslag]] under Den Norske Godtemplarorganisjonen, stiftet 1942.
|-
|-
|[[Karen Johanne Haagestad]]
|[[Karen Johanne Haagestad]]
Linje 363: Linje 389:
|[[Constance Bruun]] Ihlen
|[[Constance Bruun]] Ihlen
|Skuespiller
|Skuespiller
|
|Constance Bruun ble født i Stavanger 25. august 1863 og døde i Strømmen 15. oktober 1894. Hun debuterte som skuespiller på Christiania Theater 1882 og giftet seg med Nils Claus Ihlen i 1892. De bosatte seg på Bråte gård, og fikk sønnen Nils N. Ihlen. Hun døde i 1894, bare 31 år gammel.
|-
|-
|[[Lydia Ingebretsen]]
|[[Lydia Ingebretsen]]
Linje 396: Linje 422:
|Fotograf
|Fotograf
|Aktiv i Lillestrøm fra 1894, senere i Kristiania og Sarpsborg.
|Aktiv i Lillestrøm fra 1894, senere i Kristiania og Sarpsborg.
|-
|[[Erasma Johannesen]]
|Telegrafbestyrerinne
|Ansatt ved [[Lillestrøm Rikstelefonstasjon]]
|-
|-
|[[Klara Johnsbraaten]]
|[[Klara Johnsbraaten]]
|Etablerte [[Skjetten Landhandel]] i 1918
|Etablerte [[Skjetten Landhandel (Strømmen)]] i 1918
|
|
|-
|-
Linje 548: Linje 578:
|Kontordame
|Kontordame
|Jobbet på lensmannskontoret i Lillestrøm hos lensmann Alf Hansen Eiet.
|Jobbet på lensmannskontoret i Lillestrøm hos lensmann Alf Hansen Eiet.
|-
|[[Petra Pedersen]]
|Telefonbestyrer
|Ansatt som den første telefonbestyrer ved [[Skedsmo Telefonsentral]] i 1898
|-
|-
|[[Sophie Radich]]
|[[Sophie Radich]]
Linje 588: Linje 622:
|Lærer
|Lærer
|Ansatt ved [[Kirkegatens skole]] i Lillestrøm.
|Ansatt ved [[Kirkegatens skole]] i Lillestrøm.
|-
|[[Bolette Ryen]]
|Gårdbrukerkone
|Anla en stor frukthage på [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] omkring 1870.
|-
|-
|[[Sidsel Ryen]]
|[[Sidsel Ryen]]
|Skuespiller
|Skuespiller, (1943-)
|
|Bosatt på Ryen Gård i Skjettenbakken.
|-
|-
|[[Anna Røsholm]]
|[[Anna Røsholm]]
Linje 608: Linje 646:
|Etablerte [[Enkefru Selmers losjihus (Lillestrøm)]] i 1880.
|Etablerte [[Enkefru Selmers losjihus (Lillestrøm)]] i 1880.
|
|
|-
|[[Marie Selvig]]
|Lærer
|Den første kvinnelige læreren ved den nyopprettede [[Sørum skole (Skedsmo)|Sørum skole]] i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i 1902.
|-
|[[Anna Semelenge]]
|Meierske
|Den første meiersken ved [[Lillestrøm Meieri]]. Hun ble ansatt 23. april 1891. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet leilighet til henne i meieribygningen som lå i [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]] 1.
|-
|-
|[[Anna Sjøblom]]
|[[Anna Sjøblom]]
Linje 616: Linje 662:
|Drev [[Norheim kafe]] sammen med [[Alma Nitteberg]] på [[Skedsmokorset]] fra 1936.
|Drev [[Norheim kafe]] sammen med [[Alma Nitteberg]] på [[Skedsmokorset]] fra 1936.
|
|
|-
|[[Gjørdis Smith]]
|Telegrafbestyrerinne
|Ansatt ved [[Lillestrøm Rikstelefonstasjon]].
|-
|-
|[[Anna Sofsrud]]
|[[Anna Sofsrud]]
Linje 738: Linje 788:
|-
|-
|[[Aase Wethal]]
|[[Aase Wethal]]
|Etablerte |[[Aase Wethal. Belysning, husflid og brukskunst (Lillestrøm)]] i 1934.
| Etablerte |[[Aase Wethal. Belysning, husflid og brukskunst (Lillestrøm)]] i 1934.
|Drev også systue for lampeskjermer.
|Drev også systue for lampeskjermer.
|-   
|-   
Linje 764: Linje 814:
|Jobbet i Lillestrøm/Skedsmo i 1920-åra.
|Jobbet i Lillestrøm/Skedsmo i 1920-åra.
|-
|-
|[[Dagmar Cecilie Aamodt]]
|[[Dagmar Cecilie Klaveness (1892–1973)|Dagmar Cecilie Aamodt]]
|Lærer
|Lærer
|Ansatt ved [[Sagdalen skole]] 1916-1919.
|Ansatt ved [[Sagdalen skole]] 1916-1919.
Linje 835: Linje 885:


*Medby, Johan: ''Lillestrømjubileet 1958''. Utgitt av Lillestrøm kommune 1958.
*Medby, Johan: ''Lillestrømjubileet 1958''. Utgitt av Lillestrøm kommune 1958.
* ''Norsk fotografisk tidsskrift'' 5, 1916. 
* ''Norsk fotografisk tidsskrift'' 14, 1925.


*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 463.
*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 463.
Linje 856: Linje 910:
* Årbok for [[Romerike historielag]].
* Årbok for [[Romerike historielag]].


 
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Personlister]]
[[Kategori:Personlister]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F2}}